Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra januar, 2008

Snikende ørkenhierarki

På slutten av 200-tallet dukket det opp kristne eneboere som gikk ut i ørkenen for å vie sitt liv til Gud. Det nye testamentet har mange oppfordringer om å hjelpe andre, man kan derfor diskutere hvor mange andre man egentlig treffer hvis man bosetter seg i en ørken. Men i ørkenen får man ro til å be, og det var en av motivasjonene til å leve slik alene. Denne eremittbevegelsen startet i Egypt og var på en måte en slags kritikk av Kirken slik den hadde utviklet seg. Ørkenpersonene rømte fra både menighet og biskop fordi Kirken hadde fått for nær kontakt med staten, det vil si keiseren, og hadde blitt for folkelige og slappe. Det varte ikke lenge før en del av disse ørkenpersonene grupperte seg. Det er jo stusselig å være alene i lang tid. Og når man så søkte sammen ute i ørkenen, hvor man ikke kan gjeste hverandres hjem, da gikk det ikke mange årene før noen kom på ideen om å bygge et felles hjem. Så bygde man kloster i ørkenen, og vips så var klosterbevegelsen i gang. Pakmius var den f

Organiseringen av urmenigheten i Antiokia

Det er mange meninger om hvordan kristne menigheter kan eller skal organiseres. Så langt jeg kan forstå etter å ha lest NT, så betyr menighet rett og slett "en gruppe av kristne", og det er ikke noen religiøs plikt til å ha spesielle tjenester eller titler til stede for å kalle noe en menighet eller holde en samling. Jeg ser på organiseringen av menighet fra flere kanter, denne gangen tar jeg for meg historien om menigheten i Antiokia. I teksten under hopper jeg over at Paulus blir steinet og andre viktige poenger. Jeg tar med det som har betydning for det organisasjonsmessige. Historien om menigheten i Antiokia i NT 1) Ingen med flott tittel er først på plassen. "Vanlige" kristne, ikke apostler eller andre med "titler", drar fra Jerusalem til Antiokia og forkynner Guds ord for ikke-jøder. Mange blir kristne. 2) Jerusalem-menigheten får høre om dette og sender Barnabas til Antiokia for å se hva som skjer. 3) Barnabas er innom Antiokia og blir glad. Han d