Kirkespråket
Uttrykket "gå til kirke" fins ikke i Bibelen. Det er de kristne som er kirken, ikke bygningen, de første kristne møttes i hjemmene.
Det er litt hult når presten eller pastoren åpner med "kjære venner", for hvor mange er egentlig venn med presten eller pastoren? Dette er ikke retorikk fra meg. Undersøkelser viser at mange menighetsledere er ensomme, de lengter etter en kaffekopp hjemme med noen venner.
Kirkespråket er noen ganger som en kulisse, enkelte pastorer kaller til og med kirken for hjemmekirke, selv om det er snakk om en vanlig kirke. En en helt vanlig scenekirke kaller seg for eksempel "The Home Church - welcome home!" og har slagordet "A place to call home." Jeg kjenner ikke den kirken, den er sikkert grei nok etter tradisjonelle mål, jeg peker bare på kirkespråket og kirkekulturen.
Kirkespråket og innredningen sier noe om hvilke verdier man synes er viktige. Hvis det er liten anledning til å snakke sammen når det er samling, da sier presten egentlig at kjærlighet ikke er så viktig. Hvis alle i samlingen må høre på pastorens tale, uke etter uke, da sier pastoren at de andre ikke skal være en del av det allmenne prestedømme. Og når pastoren kaller seg hovedpastor, et ord som de første kristne brukte om Jesus, da påvirker det resten av menigheten til å tro at menighet dreier seg om pastorens visjoner og organisasjon, og ikke at "Jesus er Herre" slik de første kristne uttrykte seg.

0 kommentarer til artikkelen:
Legg inn en kommentar