Her er noen argumenter mot evolusjonsteorien:
1) Vi samler opp negative mutasjoner, det kan vi observere fra generasjon til generasjon. Mutasjoner er genfeil. Våre negative mutasjoner overføres til neste generasjon som får sine egne negative mutasjoner i tillegg. Det blir verre og verre, går nedover med oss, det går ikke oppover slik evolusjonen forutsetter.
To bøker som viser problemene med mutasjoner er: "Not by chance!" og "Genetic entropy".
2) Evolusjon er ikke evolusjon. Mye som kalles evolusjon, er egentlig bare naturlig utvalg hvor det brukes geninformasjon som allerede finnes. Det betyr at DNA-informasjonen ikke har kommet opp på et høyere nivå, men dyrene har brukt DNA som de arvet av sine foreldre. En grå mus får for eksempel hvite og sorte avkom, og de som har best pelskamuflasje overlever. Det er naturlig utvalg, ikke evolusjon. Informasjonen om hvit eller sort pels lå i genene fra før.
Et dyr kan ha også mistet DNA, eller virus kan ha stjålet DNA. Heller ikke dette er ekte evolusjon, for evolusjon må lage informasjon som ikke fantes fra før på jorda noe sted.
Så har vi også sovende DNA som kan blitt slått på av ytre påvirking eller av annet DNA. Også her ligger informasjonen i genene allerede, det er ikke snakk om evolusjon.
DNA kan også klippe og lime i annen DNA. Det er altså flere varianter av at DNA styrer annen DNA.
Konkrete påstander om evolusjon må sjekkes mot alt dette før man kan lande på at det er snakk om ekte evolusjon.
3) Informasjon har alltid en avsender. Vanlig logikk er at hvis du ser en kake eller en bil, så vet du at det fins en kokk eller ingeniør som står bak. Ser du at noen har skrevet «Hei på deg« i sanden på stranden, da er det logisk at det er en forfatter som står bak. Slik er det også med DNA, det logiske er at noen har skrevet koden.
DNA er imponerende nok ved å leses rett frem som den teksten du leser nå. Men DNA er enda mer avansert, den kan også leses baklengs og dermed gi en annen fornuftig kode. Eller man kan hoppe til den tredje bokstaven midt i en setning og lese derfra, da får man ytterligere andre fornuftige koder.
Tenk hvis du skulle lese baklengs det jeg til nå har skrevet, og så oppdage at jeg hadde gjemt en kakeoppskrift og en julefortelling der. Intuitivt skjønner man at slikt ikke kan bli til av seg selv.
Å fjerne eller endre en DNA-bokstav, ødelegger ikke bare rett frem-setningen, men også lesemåten de andre veiene. Positive mutasjoner, som evolusjonsteorien bygger på, har derfor stadig mindre troverdighet ettersom vi forstår mer og mer av hvor avanserte genene er og hvor mye man ødelegger ved mutasjoner.
DNA inneholder også informasjon om annen DNA, altså metainformasjon. Evolusjonistene påstår på en måte at høstens bestselger innen bøker ble til av seg selv og at jommen ble også avisens omtale av boken til av selv. Dette er mot sunn fornuft.
4) Fordelaktige mutasjoner er ikke evolusjon. Det kan være en fordel å miste vingene hvis du er en flue som bor på en øy der det blåser mye, da slipper du å bli blåst på havet. En mutasjon kan sørge for dette. Men selv om det isolert sett er en fordel, så har evolusjonen gått nedover, for flua har mistet en avansert egenskap.
Sagt på en annen måte: Man kan ikke få en mark til å bli et menneske ved å fjerne for eksempel halvparten av DNA-et i marken.
Eksempler på fordelaktige mutasjoner inneholder også gjerne fæle bivirkninger, også dette må man justere for.
5) Ikke-reduserbar kompleksitet. Det fins motorer eller forhold i kroppen som kalles ikke-reduserbart. Det betyr at alle delene er avhengig av hverandre og at man kan ikke fjerne bit for bit. Sagt på en annen måte; evolusjon kan ikke ha bygget det opp bit for bit, men må i tilfelle ha levert hele motoren eller systemet fiks ferdig, noe som er helt usannsynlig.
Ett slik forhold er at DNA bygger proteiner, men for å ha DNA, må man først ha proteiner.
6) Utenfor mutasjonsmuligheten. Den første cellen kan ikke ha blitt til ved hjelp av mutasjoner eller naturlig utvalg, for det var ikke noe å mutere i eller velge blant. Man kan altså ikke bruke evolusjonsteorien her.
Regnestykker viser at det er helt usannsynlig at liv kan bli til av seg selv, selv om man forutsetter å ha 4 til 14 milliarder år å ta av. Det er for mange deler som må være på plass samtidig for å lage den første urcelle. (Se for eksempel bøkene jeg nevnte over.)
7) Matematikken i biologien. Regnestykker viser også at det ekstremt liten sjanse for at en positiv mutasjon skal oppstå og bli tatt vare på i sin art. Begge deler må oppnås. Det hjelper ikke med en positiv mutasjon hvis den ikke blir spredd til resten av arten.
Det hjelper sjelden med en enkeltmutasjon, man må ha svært mange mutasjoner før man har oppskriften på for eksempel et nytt organ som ikke fantes før på jorda. De mange enkeltmutasjonene på veien til et slikt organ, vil ikke ha overlevelsesfortrinn.
8) Fossillagene. Fossillagene viser at fiks ferdige arter dukker opp. Lagene viser også at dyrene holder seg like i utseende gjennom lagene, bortsett fra noen ganger å variere innenfor sitt slag. For eksempel en sjøstjerne ser lik ut i alle lagene, dette viser at naturen er veldig konservativ.
De nederste lagene viser komplekse dyr med øyne, kjeft osv.
Det fins minst to teorier om fossillagene, den ene er at jorda ble sjokkert av enorme mengder vann som strømmet opp fra under havbunnen og som blandet seg med grus, jord og sand, noe som begravde dyr og planter hurtig. Dette stemmer med funnene. Havdyr ble begravd nederst og landdyr øverst. Kreftene i denne globale katastrofen var så sterke at dyr ble flyttet til klimasoner de ikke hørte hjemme i.
Den andre teorien, det vil si evolusjonsteorien, er at dyr og planter blir til fossiler ved at dyrene synker til bunnen av en elv eller sjø, og at de så blir begravd sandkorn for sandkorn gjennom tusener eller millioner av år. Dette stemmer dårlig med hva vi ser i naturen i dag, dyr flyter til overflaten eller råtner eller blir spist av andre dyr ganske fort. Fossilfunnene viser også at dyr ikke er blitt begravd sakte, for eksempel finner man fisk som er blitt til fossiler i det de spiser annen fisk.
Man finner også fossiler, for eksempel trestammer, som går tvers gjennom det som anses representere millioner av år. Det er usannsynlig at et tre kan stå oppreist i millioner av år og la seg sakte begraves. Evolusjonistene har begynt å ta dette inn over seg og noen av dem sier nå at millionene ligger i det vi ikke ser. De sier at det har vært store fjellag som er blitt slipt bort av vær og vind, og det er i disse usynlige lagene at millioner av år finnes. Og videre at det er i disse usynlige lagene at alle de manglende mellomformene finnes. Det blir i tilfelle tro og ikke vitenskap.
Man har funnet mange dinosaurfossiler som er blodige og myke. Og det kan lukte fisk av fiskefossiler. Dette trekker i retning av tusener av år, ikke millioner av år.
9) Færre phyla. Det er færre phyla nå enn før, det vil si hovedgrupper av planter og dyr. Dette er motsatt av evolusjon.
10) Naturlig utvalg er anti-evolusjon. Når en ulv utvikler seg til en liten hund med kort pels, går det nedover. Ulven hadde gener for både lang og kort pels, men ved naturlig utvalg blir ofte genmulighetene smalere, man kan ikke gå tilbake til ulv igjen. Man kan i slike tilfeller bruke ordet evolusjon i betydning forandring, altså forandring fra ulv til hund. Men man kan ikke bruke ordet evolusjon her til å mene at man har bevis for et system som gjør en bakterie til menneske, for det krever noe som går opp.
11) Vi er ikke 99 % sjimpanser. Gamle tall har festet seg når det gjelder genetisk likhet mellom mennesker og aper. Nye tall viser for eksempel at vi er 50 % genetisk lik bananer.
Alle dyr har variasjon innenfor sitt slag. Man kan ha store hunder og små hunder, men man ser ikke en hund bli en katt. Slik kan det også være med fossiler av mennesker, det kan være stor variasjon uten at menneskefossilene nødvendigvis er en halv ape. Man kan derfor sortere fossilene i to grupper: variasjoner innen aper og variasjoner innen mennesker.
12) Påvirket til å tro på et verdensbilde. Det fins knapt en naturfilm som ikke hevder at evolusjonen utviklet et dyr til å ha nye egenskaper. Da blir det til at man etter hvert tar evolusjon for gitt, selv om beviser ikke legges frem i de samme naturfilmene.
En kar reiste jorda rundt og oppdaget hvordan naturhistoriske museer vrir på sine utstillinger slik at de går i favør av evolusjonsteorien, det er et eksempel på hvordan vi blir påvirket til å tro på et bestemt verdensbilde.
Et annet eksempel: Når bladet Illustrert Vitenskap forteller om Stanley Millers forsøk med ursuppe, nevnes ikke problemstillingen med venstrevridde aminosyrer. En historie som egentlig er til støtte for kreasjonisme, vris dermed til å være en støtte for evolusjon. Ikke rart at folk da ender opp som evolusjonister.
Og Aftenposten viser en pølse i stedet for en trilobitt, dermed ser evolusjonsteorien mer troverdig ut.
En debatt om evolusjon er nesten utømmelig, for den griper inn i så mange felt, alt fra hvordan radiometriske målinger av fjell foregår til grunnlaget for objektiv moral. Hvordan oppsto de to kjønn? Lever vi i et big bang eller i et hvitt hull? Hvorfor befinner vi oss midt i universet? Hvordan oppsto DNA-informasjonen?
Alle har et utgangspunkt for sine tolkninger av verden omkring. Enten tror man at det fins en gud eller så tror man det ikke. Begge deler er tro. Det er derfor ikke snakk om at vitenskap står mot tro, men det er snakk om hvordan man tolker vitenskaplige fakta. Man starter med sitt eget verdensbilde og tolker fakta ut fra det.
Man må også huske på at evolusjonsteorien skiller seg fra vanlig vitenskap. Vanlig vitenskap er å teste ting gang på gang og se om det samme skjer. Evolusjonsteorien er mer historiefortelling. Man kan ikke på nytt teste om en mus kan bli til menneske.
Men er det noe poeng i å legge frem argumenter for det ene eller det andre? En kjent kreasjonist-foredragsholder var i en debatt med en evolusjonist. Foredragsholderen spurte om evolusjonisten ville skifte syn dersom man fant menneskefotspor ved siden av dinosaurspor. Svaret fra evolusjonisten var at da ville han forstå at tidsreiser er mulig... Man tviholder altså gjerne på sitt eget verdensbilde. Debattene og argumentene brukes kanskje mest til å styrke sin egen tro? Så er det helt andre ting som kan få en til å skifte verdensbilde.
Det er mange steder man kan finne kritikk av evolusjonsteorien, her er to:
http://www.genesis.nu/
http://creation.com/
Innlegg
