Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2007

Tiende blant kristne dukket opp på 500-tallet

Jeg får meg stadig noen overraskelser når jeg sammenligner de kristne urmenighetene med tradisjonene som oppsto senere. Tidligere har jeg sett at for eksempel kirkelige vielser ikke ble vanlig før på 1000-tallet. Og i går leste jeg i et leksikon at opplegget med tiende (kirkeskatt) blant kristne dukket først opp på 500-tallet. De fleste mener at tiende er noe som hører til i Det gamle testamentet (GT). Kristne legger mest vekt på Det nye testamentet (NT). Men det finnes likevel en del menigheter, også i Norge, som praktiserer tiende i dag. HVOR KOMMER TIENDE FRA? I GT kan man lese om en ordning med prester som var et slags mellomledd mellom mennesker og Gud. Disse bar frem offergaver og holdt menighetsteltet i stand. De trengte lønn for jobben og fikk derfor tiende av de andre. Da Jesus besøkte jorda, var det meningen at denne prestetjenesten skulle bort, for Jesus ofret seg selv en gang for alle. I Hebreerbrevet i NT beskrives ordningen fra GT med et menighetstelt med forheng som skju

Kristne hussamlinger er ikke anarkisme

Jeg har deltatt i ikke-hierarkiske kristne hussamlinger i halvannet år og synes jeg får mye mer ut av menighetslivet i dag enn da jeg var engasjert i tradisjonelt menighetsliv. Ikke bare det, jeg tror også at jeg betyr mer for andre. I dag opplever jeg hverandre-verdiene i NT der vi kan støtte hverandre og undervise hverandre. Det skjer uten at det blir klamt, nettopp fordi både holdningen og ordningen er ikke-hierarkisk. Enkelte setter merkelappen anarkisme på slike hussamlinger. Dette fordi hussamlingene ikke har et hierarki, hverken internt eller eksternt. Det er ingen menneskelig toppsjef internt eller en modermenighet eksternt som setter føringer. Anarkisme-merkelappen skal liksom gi inntrykk av at samlingene bare er rot og at teologien sklir ut og at folk gjør overgrep. Men det er ingen som setter slike merkelapper på en vanlig pizzakveld eller hyttetur med venner, da er det plutselig ingen redsel for overgrep og teologi-surr. En gruppe kristne kan altså dra på hyttetur der de s

Hvorfor snekrer du ikke en kirkescene hjemme?

Man skjønner hvor fellesskapsfiendtlig en kirkescene er hvis man flytter den inn i et hjem. La oss si jeg inviterer noen gjester hjem. Jeg hilser på dem i døra og ber dem sette seg ned i sofaen. Jeg snakker med lav stemme slik at de skjønner at de må fatte seg i korthet og roe seg der de sitter. Jeg gir dem ikke noe mat. Jeg slukker lyset i stua og setter på en lampe som rettes mot meg slik at all oppmerksomhet er konsentrert om meg. Siden dette opplegget er ganske uvanlig i et hjem der man har invitert gjester, må jeg forklare ordningen for gjestene. Jeg sier at opplegget for kvelden er at jeg, og to venner jeg har, skal synge noen sanger og holde en timeslang preken. Da er det forbudt for gjestene å si noe. Til nød kan de gå på WC. Men hvis to av gjestene tar en tur ut på balkongen og slår av en prat, vil jeg finne det uhøflig. Gjestene er ganske satt ut av situasjonen og min forklaring, men de holder masken inntil videre. Så sier jeg at kvelden er i gang. Jeg trer inn i lampelyset o

"La oss kjøpe inn en kjempesvær kopimaskin som kan både sortere, false og printe direkte fra alle virkegrenene og PC-ene i menigheten."

Når en menighet vokser, kommer det gjerne mange forslag til "effektiv" drift. På et eller annet tidspunkt kommer ideen om den kjempesvære kopimaskinen. Slike supermaskiner er det få som lærer seg å bruke. Man kan få litt flere til å bruke maskinen hvis man får tak i en opplæringsleder. Men fremdeles er det tungvint at frivillige må ringe hver sin virkegrensleder for å få tak i virkegrenens passord. Og hva gjør man når en slik kjempemaskin får en vrien papirstopp? Da må man ha en dyr serviceavtale, men hva hjelper det når man kopierer sanger om kvelden og problemer oppstår da? Det er jo akkurat torsdagskvelden de frivillige har satt av, og det er da det gjelder. I tillegg må man engasjere en dataansvarlig som kan sørge for at nettverket mellom PC-ene og kopimaskinen virker. Man trenger altså frivillige som kan sørge for at de frivillige kan gjøre tjeneste... Det ser ut til å være en tungvint løsning. Og når dataansvarlig slutter, må noen si i gudstjenesten at "det er kri

Biskop og prest var samme tjeneste i urmenighetene

Biskop og prest var opprinnelig samme tjeneste. Jeg skal ikke ta alle argumentene for dette denne gangen, men kun konsentrere meg om et motargument fra hierarkitilhengerne, det er påstanden om at ordet prest fungerte både som fellesord og som spesialord samtidig. Det fins fellesord og spesialord brukt slik: Spesialord: Biler og motorsykler. Fellesord: Kjøretøy. Men det er ingen som snakker slik: Spesialord: Sekretær og sjef. Fellesord: Sekretær Spesialord: Prest og biskop. Fellesord: Prest. Spesialord: Underordnet og overordnet. Fellesord: Underordnet. Hierarkitilhengerne har riktignok en mulighet på denne måten: Spesialord: Styremedlemmer og styreleder. Fellesord: Styremedlemmer. Problemet er da at Paulus hilser til biskoper og diakoner, men ikke til prestene. Oversatt til styremetaforen hilser Paulus til styrelederne og sekretærene, men ikke til styremedlemmene. Det er derfor noe som skurrer hvis man påstår det var et slikt tretrinns hierarki. GRESK Prester og biskoper kommer fra ord

Å leve av evangeliet

Jeg tror ikke de kristne urmisjonærene fikk fast lønn eller en årslønn av noen. Det var mer snakk om å få mat og seng en stund før de reiste videre. Jeg sier ikke dette for å utelukke muligheten for at det er riktig å gi årslønn til noen i dag, men for å vise hva jeg tror det bibelske begrepet "å leve av evangeliet" betyr. Jesus sendte ut misjonærer som skulle banke på dørene. Hvis de slapp inn og fikk mat, så var det helt ok. Hvis ikke, skulle de gå videre. Slik levde misjonærene av evangeliet, fra hånd til munn, fra by til by. (Lukas, kapittel 10.) Noe lignende var vanlig kultur i de litt senere urmenighetene. NT har flere oppfordringer om å være gjestfri. Paulus skriver slik i et brev: "Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom, men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går." Et annet sted ber Paulus om å få bo på gjesterommet. Han spurte altså om seng

VM i utestengelse

Det fantes ikke kirkesamfunn, vedtekter og medlemskort blant de første kristne. Bruken av ordet ekklesia i NT viser at alle menigheter i verden ble sett på som én stor menighet, samtidig som hver lokale menighet var selvstendig. Den eneste måten å få til dette på, er å tenke organisk. Samlingene ble holdt i hjemmene. Samtidig dro misjonærer og andre på kryss og tvers og ble tatt godt i mot av de lokale menighetene. Det fantes ikke pinsevenner og statskirker med egne medlemsregistre. Den organiske kulturen kommer også frem ved at NT har oppfordringer om å være gjestfri. Den romslige menighetskulturen i NT vises ved at folk fra totalt forskjellige sosiale lag og nasjoner satt sammen rundt samme menighetsmåltid. Men etter NT, gjennom hele kirkehistorien, har det vært diskusjoner om hvem som skal få lov til å være med i menigheten og hvem som skal utestenges. Allerede på midten av 200-tallet var det en del kristne som ble utestengt fra en del menigheter fordi de hadde valgt å redde livet