BYGGE MENNESKER

Kristne samles på ulike måter. Noen vil helst ha flest mulig under samme paraply og starter stormenighet eller kirkesamfunn. Andre samles i hjemmene. Atter andre forsøker seg på en blanding.  Når en hjemmegruppe blir for stor, er det vanlig å mene at den skal deles i to på midten. Men det er som å splitte en familie. Fins det en annen løsning? Ja, man kan la en eller flere i gruppen starte en eller flere grupper på siden. Det er slik jordbærplanten sprer seg. Jordbærplanten strekker ut en utløper som legger seg på bakken bortover et stykke, der slår den rot og det blir en ny plante. Den nye planten henger sammen med den gamle planten gjennom utløpertråden.  Når man ser et felt med slike planter, kan man ikke vite hvilken som var først. Man kan ikke se hva som moderplanten, det kan være bedre vekstvilkår lenger bort der hvor datterplanten vokser opp. Det fins altså ulike måter å tenke på: Hierarkisk Splitte Jordbær Jeg synes jordbærmodellen høres mykest ut. Man

Hans Nielsen Hauge levde på 1800-tallet. Han startet mange bedrifter og motiverte folk til å gjøre det samme. Samtidig gikk han Norge på kryss og tvers og inviterte til kristne ikke-hierarkiske hjemmesamlinger. Det siste likte ikke staten, det tok jo makten fra prestene. Staten kastet Hauge i fengsel, noe som ødela helsen hans. I dag skriver Aftenposten om en møbelsnekker som hadde en far som vandret sammen med Hauge. Møbelsnekkeren hadde mange barn og lite mat. Han stengte seg inne på verkstedet i 14 dager og ba Gud om hjelp til en idé. Tiende april 1899 fikk så møbelsnekker Ole Peter Borgen patent på en stol som kunne gjøres om til en seng. Aftenposten har bilde av stolen som er i familens eie. Tippoldebarnet viser frem stolen i slektens møbelbutikk i Larvik. Det var kanskje en vel tynn kobling Hauge i denne historien, men jeg synes den passer til hvordan Hauge tenkte: Vi må alle ha noe å leve av, og det bør være naturlig å gi Gud plass i hverdagen. Kanskje denne møbelsnekkeren had

De siste dagene har kristne ledere sagt dette om skapelsen og Noah: Biskop Sommerfeldt sa at det er beklagelig, bekymringsfullt og kunnskapsløst at kristne tror på slikt. Biskop Nordhaug sa at han tror på evolusjonsteorien og at det ikke er noe problem for kristen tro. Søndagsskolelærer Henrik Syse sa at det ikke er lurt å lære barn at Noahs ark er en historisk fortelling, han pleier å fortelle barna at det ikke er sikkert at det skjedde nøyaktig på den måten . Barneevangelist Jarle Waldemar sa at det er feil å bringe vitenskapen inn i bibelhistoriene , han tror på historiene og formidler det. I den ene enden har vi altså biskoper som ikke tror på disse historiene, i midten har vi en søndagsskolelærer som er i tvil, og i den andre enden har vi en barneevangelist som tror på historiene. Men felles for dem alle er at de ikke vil blande inn vitenskapen. Jeg forstår ikke hvorfor man går inn for at det i en ring utenfor bibelhistoriene skal befinne seg kun kritikere. Selv om

Foto: morguefile.com (Taliesin) Synes du at "hunden spiste opp notatene mine" inneholder et solid og ugjendrivelig bevis, eller synes du det er mer snakk om en tynn historie? Slik argumentasjon er ikke absolutt null verdt. Men de må veies slik at man ikke lar de få urimelig tyngde. En god historie er ikke det samme som å teste noe med gjentatte forsøk, slik vanlig vitenskap går ut på. Det er altså forskjell på ekte vitenskap og på historiefortellingsvitenskap. Dette er viktig å ha med seg når man skal sette Bibelens historier opp mot vitenskapen. Hva er det egentlig man sammenligner? Sammenligner man Bibelen med ekte vitenskap, eller sammenligner man med fortellingsvitenskap? Hvis man bare sier "Bibelen mot vitenskapen", er det for upresist. Her er et eksempel på historiefortellingsvitenskap: Torsk mangler et gen for immunforsvar mot bakterier. Dette nye funnet overrasker forskerne. Man har antatt at et forsvarsgen mot bakterier oppsto svært tidlig i ev

Biskop Atle Sommerfeldt sa i radio P4 i dag at det er beklagelig og bekymringsfullt at det fins kristne som tror bokstavelig på skapelsesberetningen i Bibelen. Sommerfeldts hørtes nesten sint ut da han kalte slike kristne for kunnskapsløse. Jeg synes han går alt for hardt ut. Hva vet han om hvilke kunnskaper folk sitter på? Man kan ikke stemple folk som kunnskapsløse bare fordi man tolker Bibelen eller vitenskapen ulikt. Biskop Nordhaug sier til Vårt Land i dag at han tror på evolusjonsteorien, han mener den overhodet ikke er noe problem for kristen tro. At det overhodet ikke er noe problem, mener jeg er en overforenkling, det er flere teologiske problemstillinger som dukker opp. Her er noen artikler mot evolusjon:   12 argumenter mot evolusjon Naturlig utvalg er ikke evolusjon Tåkelegger om evolusjon. Krev definisjoner. Det går dessverre nedover med oss 15 spørsmål til evolusjonister Levende fossiler Hva med litt dinosaurkjøtt på lørdagspizzaen? Den epigenetiske ko

For kristne flest er det trist at en kirkebygning selges, slik Vårt Land skriver om i avisen . Sigerfjord metodistkirke er solgt og blir nå leiligheter. Noen ganger kan slik skje rett og slett på grunn av generell fraflytning, andre ganger skyldes det at menighetslivet dør ut. Når en kirke selges, og gjerne selges for å brukes til noe annet enn kirke, da kan det fanges opp av avisene. I andre steder i verden har kirker for eksempel blitt til diskoteker eller puber. Det man fort kan glemme, er at det også går den andre veien. Men det skjer gjerne under radaren, så det havner ikke så lett i avisene. Det fins kristne i Norge som hovedsaklig møtes i hjemmene, for eksempel i små leiligheter. Ofte er det dessverre sli at teller gjerne det som er lett å telle, slik som budsjett, aktiviteter og ansatte. Pluss kirkebygninger fordi de skiller seg ut i bygningslandskapet. Så styrer man etter det som er lett å telle. Det kan gi menighetslivet noen negative bivirkninger. En annen måte å tenke på,

I dag kobles gjerne ordet preke til dette: En prest/pastor  står i en kirke  og har tilnærmet monopol til å  holde en monolog om bibeltolkning eller samlivstips  uten at resten av menigheten gis mulighet til respons.  Hvor mange av punktene over kan man fjerne før man sier at det ikke lenger handler om en preken? Kanskje de tre første kan strykes og fremdeles vil folk kalle det en preken. Men den vanlige rammen er med alle punktene. Fantes en slik preke-skikk blant de første kristne? Ordet preke fins ikke i Bibelen. Noen mener preke er det samme som forkynnelse, altså det greske kerusso. Det er ikke vanntette skott mellom ord, men når jeg leser gjennom NT, er mitt inntrykk at kerusso er noe som er utadrettet mot ikke-kristne. Kerusso er gjerne hva misjonærene den gangen holdt på med, altså ikke et innadrettet innslag når menigheten var samlet. Hvis preke er det samme som forkynnelse, da sier ikke NT at det skal være en monopoltjeneste. Alle i menigheten kan forkynne, sier

Bredtvet kirke skal selges og presten protesterer, skriver Vårt Land i dag . Jeg kjørte forbi denne kirken for en tid tilbake, den ligger på eiendommen der Hans Nielsen Hauge bodde på 1800-tallet. Det er reist en bauta til minne om ham utenfor kirken.  Hauge gikk inn for å holde kristne samlinger i hjemmene. Bredtvet menighet skrev på sine nettsider i 2009 at de var stolte av arven etter Hauge og ville bygge videre på den. Ja, da er det vel ok med husmøter, er det ikke? Og da trenger man vel ikke en så stor kirkebygning? Selv om jeg er for organiske samlinger for kristne, er jeg ikke i mot at kristne går sammen om enkelte fellesbygninger. Og om man da skal velge Bredtvet-bygningen eller en annen bygning, det har jeg ikke noen mening om, for jeg kjenner ikke lokalene. Men man trenger ikke en fellesbygning for hver lokale gruppe av kristne, det koster for mye og trekker fokuset vekk fra viktige dimensjoner i menighetslivet. Min oppfordring er: Benytt sjansen til å tenke n

Det står ikke noe sted i NT at én person i menigheten skal ha monopol på å holde en tale når kristne er sammen. Paulus oppfordrer hele menigheten til å komme med innslag, den ene kan synge en sang, den andre kan komme med et ord til lærdom, osv. Han nevner ikke at det skal være en ordstyrer eller prest som skal bestemme, han argumenterer faktisk på en slik måte at slike funksjoner ikke skal være der. Hvis alle oppfører seg som venner og er høflige, kan alle bidra i samlingen på sin måte. Da er det også rom for å kommentere, protestere eller bygge videre på et innslag. Paulus skriver når noen har kommet med profetisk tale, skal resten av menigheten drøfte om det er hold i det som ble sagt. Opplegget er altså at hele menigheten både bidrar og er sikkerhetsnett. I stedet for å diskutere hvor lenge presten skal preke, slik Vårt Land gjør i dag , bør man diskutere hvilke rammer de første kristne hadde i sine samlinger. Da kan man utløse det allmenne prestedømme.

Enkelte kirkelige tradisjoner er så sterke at man feilaktig går rundt og tror at de har sin rot i Bibelen. Det fins for eksempel ikke kristne prester i Bibelen, heller ikke kirkebygninger, kirkesamfunn eller kirkelige vielser.  Krefter i Høyre vil ha vielser ut av kirkene, forteller Vårt Land i dag . De som vil beholde vielsene i kirkene, kan ikke hente argumenter fra Bibelen. Det er paradoksal situasjon: Folk tar det for gitt at det er prester og pastorer som har mest greie på hva som står i Bibelen. Men så er det altså prester og pastorer som vier folk. Hvis du synes dette var oppsiktsvekkende, så kan det hende du har feil oppfatning om de første kristne på en del andre områder også.