lørdag 30. mars 2013

Påskens to opphav: Babylon eller Jesus

Hvor kommer påsken fra? Jeg tok et kjapt søk på nettet og fant to hovedspor: Babylon eller jødekristent.

Fra Babylon har vi gudinnen Istjar/Astarte (bildet) som ble til easter på engelsk. Hun kobles noen ganger til et egg som falt ned fra himmelen andre ganger til en stjerne som steg ned og noen ganger til en vogn på himmelen.

Gjennom ulike folkeslag som har valgt henne som gudinne, har hennes navn og historie endret seg: Isjtar, Astarte, Eostre, Ostera, Semiramis, Artemis, Diana, Venus, Himmeldronningen, Isis og mange flere. Helt til Kina (Shing Moo) og Norge (Frøya) kan Astarte spores, hevder nettsidene jeg skummet gjennom.

Gudinnen kobles ofte til fruktbarhet, og det er naturlig å feire henne når det er vår og naturen våkner til liv etter en lang vinter. Dermed satte man i enkelte områder hennes navn på våren, det vil si en av vårmånedene.

Astarte-gudinnen spredde seg helt til Tyskland, der heter hun Eostre eller Ostera. Noen mener Eostre slett ikke var en gudinne i Tyskland, det var bare et ord for våren. Noe kan ha vært ganske likt i Tyskland: ordet ostern (våren/påske) og Eostre (gudinne).

Det andre sporet er fra Bibelen der jødene feirer påske (pesach) fordi de slapp ut av Egypt. De kristne ga påsken nytt innhold med Jesus. Over hele verden har man et påskeord som ligner, for eksempel: Tyrkisk: Paskalyalar. Nederlandsk: Pasen. Indonesisk: Paskah. Russisk: Paschi. Timor: Paskua. Kamorrospråket på Marinoøyene nord for Indonesia: Påsgua.

Da Bibelen ble oversatt til engelsk, brukte man ikke en variant av ordet påske, de kunne for eksempel ha brukt ordet passover, men man brukte heller ordet easter av en eller annen grunn, kanskje fordi man kun tenkte på tiden påske (en vårmåned) og tenkte ikke på at noen i 2013 skulle blande Astarte inn i dette.

Astarte er for øvrig nevnt ni ganger i Bibelen på en negativ måte, det er snakk om folk som forlater Gud og heller ville tilbe Astarte.

Det jeg skriver her, har jeg behandlet på en ganske overfladisk måte, rett meg gjerne. Men det jeg skummet gjennom av nettsider ga meg inntrykk av at det er to hovedspor angående påsken, de kan spores tilbake til enten gudinner fra Babylon eller til den kristne guden.

Da jeg leste om egget som ramlet ned fra himmelen med Astarte inni, begynte jeg å tenke på big bang som var et bitte lite egg uten utstrekning fordi dimensjonen rom fantes ikke.

Da ingenting pirket borti egget, ble egget klekket og ut kom alt som finnes i dag. Så valgte noen av bitene av egget å organisere seg i mekaniske innretninger som deretter slo seg sammen til en levende celle, det vil si det første egget. Sagt på en annen måte: Et flattrykt ingenting-egg eksploderte og skapte det første egentlige egget.

Man kan altså si at ingenting pirket borti ingenting som til slutt verpet et egg. Dette egget kunne fra første stund dele seg, det var fruktbart og spredde seg på jorden. Inne i hvert egg fantes ikke bare energimaskiner, kopieringsmaskiner og postbud med automatigir i knærne, men stjernestøvet hadde også landet på en slik måte at det uttrykte en oppskrift på nye egg. Mange små egg valgte fulgte så å følge stjernestøvoppskriften og organisere seg i større enheter.

Til slutt ble egget til et menneske som kunne spille fiolin og lage fin musikk. Når du hører en sang, må du altså tenke på at det hele stammer fra ingenting som pirket borti ingenting som ble til et egg. Og ut av egget kom Astarte og komponisten hånd i hånd.


Oppdatering: Nå fant jeg forresten Bjørn Are Davidsens betraktninger om påskens opphav. Han er jo norgesmester i å rydde opp i gamle myter. Les her.

Ingen kommentarer: