Noen går i kloster. Andre synes det er flott med kristenrock. Atter andre sier de finner Gud når de går en tur i skogen. Men de færreste mener at menighetslivet bør legge tyngdepunktet i deres egen spesialinteresse. De som går i kloster pleier ikke gi råd om at alle kristne burde gjøre det samme. De som liker kristenrock pleier ikke mene at de ukentlige gudstjenestene skal domineres av kristenrock hver gang. Vi er forskjellige, disse spesialinteressene er nettopp spesialinteresser.
Enkelte spesialinteresser blir likevel ofte plassert høyere enn andre. De som liker å preke, mener gjerne at det bør være en preken hver gang og at alle menigheter bør ha samme opplegg. Og de som liker å lytte til prekener, mener gjerne det samme. Det samme gjelder gospelkor. Det er nærmest obligatorisk i norske tradisjonelle menigheter å ha flere kor. Og orgel.
Jeg selv er interessert i ikke-hierarkiske hussamlinger. Er dette bare en spesialinteresse som jeg har, eller er det noe som kan passe for alle kristne? Jeg tror det siste. Hverandre-verdien i Det nye testamentet sterk. Vi oppfordres til å trøste hverandre, rettlede hverandre, ha omtanke for hverandre, be for hverandre - kort sagt: bygge hverandre. Jeg tror en enkel samlingsform rundt et måltid passer bra for alle når det gjelder denne hverandre-verdien. Selvsagt kan man også synge i kor, lytte til prekener eller gå en tur i skogen. Men det kommer som et tillegg.
Når jeg stemmer i kommunevalg eller stortingsvalg, er jeg så idealistisk at forsøker jeg å finne et parti som er best for flest mulig. Men jeg hører andre stemme på det partiet som gir dem selv flest fordeler. Har de små barn, stemmer de på det partiet som tilbyr lavest barnehagebetaling. Når barna har flyttet ut, stemmer de så på det partiet som tilbyr lavest formuesskatt.
Jeg har en idealistisk holdning når det gjelder menighetsliv. For noen år siden begynte jeg å analysere norsk menighetsliv. Jeg satte opp en del punkter som jeg mente var viktige for alle - og landet på organiske hussamlinger. La meg ta et enkelt eksempel fra en lang liste: Folk med høreapparat sliter i de tradisjonelle gudstjenestene. Akustikken er ikke god, og det er ikke anledning til å si: "Unnskyld, kan du gjenta siste setning?" Hvis man derimot samles rundt et bord hjemme, kan den med høreapparat få med seg alt.
I ikke-hierarkiske hussamlinger blir enkeltmennesker bedre sett, rammene gir en bedre sjanse til livsutvikling og det virkelige allmenne prestedømme kan bli frigjort.
Motargumentene så langt går stort sett på at slike samlinger visstnok er i strid med Bibelen fordi det ikke er en menighetsleder tilstede som styrer hva som skjer. Denne påstanden har jeg ført argumenter mot i mange artikler, med utgangspunkt i hva som står i NT.
Andre forsøker ikke å bruke bibelske argumenter for å si at slike organiske hussamlinger ikke er noe å satse på. De har et mer pragmatisk forhold til hierarkier og sier bare at vennesamlinger ikke vil fungere, det må være et lederskap med visjoner som kan bygge noe stort.
Atter andre sier: Hussamlinger kan passe for noen, tradisjonelle menigheter kan passe for andre, det fins ikke én ramme som passer alle. Men en slik holdning mener jeg åpner for at man setter strek over viktige verdier i NT. Satt på spissen: Da kan vi få menigheter som spiller kristenrock i to timer hver søndag, og så går alle hjem igjen. Hva er poenget med det? Jeg tror det fins noen viktige verdier i NT som bør sette føringer for rammene når man samles. Hverandre-verdien er en av flere slike verdier.
Enkelte spesialinteresser blir likevel ofte plassert høyere enn andre. De som liker å preke, mener gjerne at det bør være en preken hver gang og at alle menigheter bør ha samme opplegg. Og de som liker å lytte til prekener, mener gjerne det samme. Det samme gjelder gospelkor. Det er nærmest obligatorisk i norske tradisjonelle menigheter å ha flere kor. Og orgel.
Jeg selv er interessert i ikke-hierarkiske hussamlinger. Er dette bare en spesialinteresse som jeg har, eller er det noe som kan passe for alle kristne? Jeg tror det siste. Hverandre-verdien i Det nye testamentet sterk. Vi oppfordres til å trøste hverandre, rettlede hverandre, ha omtanke for hverandre, be for hverandre - kort sagt: bygge hverandre. Jeg tror en enkel samlingsform rundt et måltid passer bra for alle når det gjelder denne hverandre-verdien. Selvsagt kan man også synge i kor, lytte til prekener eller gå en tur i skogen. Men det kommer som et tillegg.
Når jeg stemmer i kommunevalg eller stortingsvalg, er jeg så idealistisk at forsøker jeg å finne et parti som er best for flest mulig. Men jeg hører andre stemme på det partiet som gir dem selv flest fordeler. Har de små barn, stemmer de på det partiet som tilbyr lavest barnehagebetaling. Når barna har flyttet ut, stemmer de så på det partiet som tilbyr lavest formuesskatt.
Jeg har en idealistisk holdning når det gjelder menighetsliv. For noen år siden begynte jeg å analysere norsk menighetsliv. Jeg satte opp en del punkter som jeg mente var viktige for alle - og landet på organiske hussamlinger. La meg ta et enkelt eksempel fra en lang liste: Folk med høreapparat sliter i de tradisjonelle gudstjenestene. Akustikken er ikke god, og det er ikke anledning til å si: "Unnskyld, kan du gjenta siste setning?" Hvis man derimot samles rundt et bord hjemme, kan den med høreapparat få med seg alt.
I ikke-hierarkiske hussamlinger blir enkeltmennesker bedre sett, rammene gir en bedre sjanse til livsutvikling og det virkelige allmenne prestedømme kan bli frigjort.
Motargumentene så langt går stort sett på at slike samlinger visstnok er i strid med Bibelen fordi det ikke er en menighetsleder tilstede som styrer hva som skjer. Denne påstanden har jeg ført argumenter mot i mange artikler, med utgangspunkt i hva som står i NT.
Andre forsøker ikke å bruke bibelske argumenter for å si at slike organiske hussamlinger ikke er noe å satse på. De har et mer pragmatisk forhold til hierarkier og sier bare at vennesamlinger ikke vil fungere, det må være et lederskap med visjoner som kan bygge noe stort.
Atter andre sier: Hussamlinger kan passe for noen, tradisjonelle menigheter kan passe for andre, det fins ikke én ramme som passer alle. Men en slik holdning mener jeg åpner for at man setter strek over viktige verdier i NT. Satt på spissen: Da kan vi få menigheter som spiller kristenrock i to timer hver søndag, og så går alle hjem igjen. Hva er poenget med det? Jeg tror det fins noen viktige verdier i NT som bør sette føringer for rammene når man samles. Hverandre-verdien er en av flere slike verdier.
Kommentarer