Hverandre
I Det nye testamentet er det mange oppfordringer. Et søk på ordet ”hverandre” viser hvordan de ur-kristne tenkte og hvordan de var flettet sammen i fellesskapet og interaktivitet. De underviste hverandre og oppmuntret hverandre.
Hvis man skal legge vekt på disse oppfordringene, tror jeg man må legge tyngdepunktet i små samlinger slik de urkristne gjorde. Menighetenes hovedsamlinger bør ikke være som de tradisjonelle gudstjenestene. Slike samlinger bør det være færre av. De få gangene de urkristne hadde storsamlinger, gjøres det et nummer ut av det i teksten. Normalen var husmenigheter.
Les listen under og tenk gjennom hvilken samling som har best rammer for å leve ut oppfordringene. Tradisjonell gudstjeneste eller hussamling?
Ha kjærlighet til hverandre
Vent på hverandre
Tjen hverandre
Bær hverandres byrder
Bær over med hverandre
Vær hverandres lemmer
Vær gode mot hverandre
Vis medfølelse med hverandre
Tilgi hverandre
Vær hverandre underordnet
Ikke lyv for hverandre
Undervis hverandre
Rettled hverandre
Trøst hverandre
Sett mot i hverandre
Oppmuntre hverandre
Oppbygg hverandre
Ikke baktal hverandre
Vær ydmykhe mot hverandre
Lev i fred med hverandre
Være gode mot hverandre
Ha omtanke for hverandre
Oppgløde hverandre
Ikke klag på hverandre
Bekjenn synder for hverandre
Be for hverandre
Vær gjestfrie mot hverandre
Ha fellesskap med hverandre
Elsk hverandre
Selv mener jeg hussamlinger har best rammer. Derfor har jeg lagt tyngdepunktet der. Hussamlinger bør ikke være en tilleggsaktivitet i en stormenighet, men hussamlinger bør være selve menigheten. De tradisjonelle menighetene må bestemme seg. Det holder ikke å si at store og små samlinger "utfyller hverandre". Det man da egentlig mener da, er at man kan fortsette som før og legge tyngdepunktet i tradisjonelle gudstjenester. Nei, man må ta stilling og velge hvilken samling som har best rammer for å leve ut oppfordringene om å bygge hverandre.
Innlegg
6 kommentarer til artikkelen:
Takk, Sjur
En fin liten refleksjon.
Jeg liker etter hvert mindre ordet "husmenigheter" - det høres litt for pompøst ut - ordet menighet har i vår tid fått et slags innhold - en statisk fastlåst slags organisasjonsfølelse. Menigheten er en organisme, et liv - som en elv som flyter gjennom verden.
Menigheten er Kristus iblant oss.
Jeg får også litt frysninger når jeg hører: "Nå taler Herren om at vi må danne husmenigheter..."
Jeg tror ikke Herren sier noe annet nå enn han har sagt i 2000 år.
"Følg meg, elsk hverandre, lev mitt liv, være min røst, mine hender osv... vært ett, og ikke delt!"
Takk, Sjur
Det er riktig at Gud sier det samme til alle generasjoner. Jeg forstår imidlertid ikke helt din reaksjon på betegnelsen "husmenighet", eller på at det blir satt på dagsorden. Om nå folk har greid å overhøre Guds (på)bud i et par årtusener, er det vel bra at de endelig har begynt å høre etter?
Husforsamlinger har nok eksistert opp gjennom hele historien, men siden de ikke er så interesserte i å blande seg i alle de kranglene som utgjør (kirke)historiens hovedoverskrifter, er det lett å overse dem. Familien min og jeg har holdt på i over tjue år uten å bli lagt merke til...
Tore, jeg er enig. Men vi trenger noen kortord når vi kommuniserer. Jeg tror hussamlinger er et mer dekkende ord enn husmenigheter. For når folk hører menighet, forventer de en tradisjonell pastor eller prest. Og ordet menighet høres ut som at alle møtes like jevnt og fastlåst som i en tradisjonell menighet. Poenget må være å møtes også på kryss og tvers.
Uansett er hussamlinger bare en liten del av alt en kristen være engasjert i. Man kan for eksempel hjelpe naboen. Eller bli misjonær. Det var kanskje noe slikt du mente.
Ordet hus i hussamling kan også diskuteres. Man kan gjerne samles på en låve eller i skogen. Men som sagt, vi trenger noen kortord.
Jeg synes det er flott at det blir satt på dagsorden. Min tanke er bare det at det kan bli litt misvisende - for ordet menighet har fått en så helt annen betydning enn den opprinnelige. Og så er det noen som forstår det slik at "same procedure as last year" - bare det at aktiviteten flyttes til et hjem i stedet for et utenfor-lokale. Det å være menighet -er et verb?, slik jeg ser det - dreier seg om mer enn møter - et liv som leves i fellesskap - "hverandre" som Sjur understreker.
Så oppmuntrende at dere har bedt og lengtet etter dette i 20 år - kanskje det finnes tusenvis som har gjort det samme?
En liten, men viktig korrigering: Vi har holdt på som husmenighet i 20+ år. Bedt og lengtet har vi selvfølgelig gjort; mest om å se slutten på dette kapitlet av (okkupasjons)historien slik at det virkelige livet kan begynne... I mellomtiden har vi drevet med oppbyggelse av og for hverandre, både voksne og barn/ungdommer, med full pakke av nåde- og tjenestegaver. Håper vi kan være til hjelp for andre som ser nødvendigheten av å starte for seg selv. Ta kontakt hvis dere vil.
Hei Sjur
Takk for interessant artikkel.
Kan jeg få være så ubeskjeden å henvise til min blogg, som har et innlegg med samme tema?
Sjekk: http://persoetorp.blogspot.com/2010/01/den-horisontale-utfordring.html
Fullt så enkelt er det nok ikke for noen av oss...
Legg inn en kommentar