BYGGE MENNESKER

I snart 30 år har Eirik Newth spredd negative myter om kristne. I 1996 ga han ut boken «Jakten på sannheten». Den ble forsøksvis oppdatert i 2016 og ble da utgitt som en jubileumsutgave. Boken skal fortelle vitenskapshistorie for barn og unge og finnes antagelig i mange skolebiblioteker og kan fremdeles dukke opp som julegave eller bursdagsgave til tenåringer.  Problemet er at den inneholder mange feil. Likevel er den blitt tildelt Brageprisen og andre priser og blitt oversatt til over 20 språk.  Nettstedet Fagsjekk, med Bjørn Are Davidsen i spissen, har lest boken. Lærere bør lese  Fagsjekks grundige artikkel  om et utvalg av bokens faktafeil.  Her er noen av bokens feilaktige påstander som Fagsjekk peker på:  Stengte Kirken sykehusene? Nei.  Trodde man i middelalderen at jorden er flat? Nei.  Var det i det kristne Europa forbud mot å lære av araberne? Nei.  Skremte Bacons forskning lederne i Kirken? Nei.  Lurte kirken på om kvinner har sjel? Nei. Lurte teologer på hvor mange engler s

Med jevne mellomrom intervjuer eller omtaler pressen noen som er imot kvinnelige prester. Journalistene følger sjelden opp med kritiske spørsmål, de er fornøyde når de kan vise til en konflikt. De kan intervjue begge parter litt overfladisk, og ferdig med det.  I går hadde NRK en sak om en  rektor som beklaget til foreldrene at det var en kvinne som var prest  da det var skolegudstjeneste.  I saken siteres lederen for Den Luthersk Læstadianske menighet, Nils Einar Samuelsen: "Etter Guds ord kan ikke en kvinne være prest i vår menighet." Journalistene kunne ha spurt: "Kan du nevne en kristen person som omtales som prest i Bibelen?"  Saken er at de første kristne ikke hadde prester.  I slike saker kan journalister strekke seg til overfladiske spørsmål av typen "er det ikke på tide å modernisere seg?" Slike spørsmål er villedende når Bibelen ikke viser kristne prester det hele tatt, det er altså ikke noe å modernisere. Jeg foreslår at de ulike avisene lager e

Hva er de tidligste trosbeskjennelsene blant kristne? Hva trodde de første kristne? Det man vanligvis tenker på når man snakker om kristelige trosbekjennelser, er:  Den apostoliske trosbekjennelse. Den er fra 500-tallet og kan visstnok spores tilbake til omkring år 150.  Den nikenske trosbekjennelse. Den ble vedtatt på et keiserlig kirkemøte i 325.  Men hva med første generasjon kristne, altså menneskene vi kan lese om i Det nye testamentet og som levde det første århundre? Hadde de noen trosbekjennelser?  Svaret er ja. Den korteste er «Jesus er Herre». Noen av disse trosbekjennelsene, eller teologisk viktige poenger som ble ansett som sanne,  er eldre enn brevene som de er skrevet ned i. For noen steder skriver Paulus at han har fått det overlevert fra andre.  For eksempel i 1. Kor 15:3-5 skriver han at Kristus døde for våre synder, at han  ble begravet og sto opp igjen den tredje dagen, at han viste seg for Kefas (Peter) og deretter for de tolv og så videre. Etter hans egen opplevels

Et argument for hierarkiske pastorer er å vise til Hebreerbrevet i Bibelen. Musikeren Arvid Pettersen gjør det i Korsets Seier  (avisen Dagen) 27. desember 2022. Han mener at pastorer skal ha hånden på rattet og styre menigheten. Pettersen sammenligner menigheten med bedrifter og ansatte, men da tolker man Bibelen baklengs, for de første kristne organiserte ikke menighetene som bedrifter og ansatte. Det fantes ikke kirkebygninger, fagforeninger og prekestoler. Det som fantes var for eksempel hjemmesamlinger. Greske ordbøker gir ofte flere betydninger av et ord i Det nye testamentet, i en del tilfeller kan samme ord ha enten en hierarkisk eller en ikke-hierarkisk betydning. Oversetterne velger én av betydningene, dermed tolker de teksten før vi selv får tolke. Det innebærer at vi kan ende opp med feil forståelse av teksten. Pettersen gjengir bibelteksten (Heb 13:17) slik: «Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regns