Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2011

Givende samtaler mellom kristne

Samtaler i menighetslivet er noe jeg har skrevet positivt om mange ganger. Tidligere har jeg også nevnt det paradoksale at når predikanter møtes, vil de gjerne samtale i grupper. Jeg har også skrevet om danske prester som opplevde det veldig positivt med samtaler. Og jeg har nevnt undersøkelser blant norske prester, de er ensomme og roper etter noen å snakke med. Pinseavisen KS skriver at over lengre tid har noen pinsevenner og metodister hatt samtaler om lik og ulik tro. Å samtale sammen er altså så uvanlig i Tradisjonen at man havner i avisen. Det er rart, for i Bibelen skrives det om måltidssamlinger i hjemmene der alle skulle lære av hverandre. Normalen skulle være at man samtaler. Men normalen i dag er at tyngdepunktet ligger i gudstjenester med monologer. Samtalegruppen mellom en del ledere fra pinsevennene og metodistene har nå sendt en sluttrapport til toppledelsen i organisasjonene i håp om at det kan bli flere samtaler. Min oppfordring er: Ikke vent på toppledelsen. Ikke

Var Paulus diakon, apostel eller begge deler?

Paulus kaller seg både diakon og apostel i NT. Dette skaper problemer for kirkehierarkister, for de tenker seg at en diakon er plassert lenger ned i hierarkiet enn en apostel. Men Paulus kan jo ikke stå i et hierarki med seg selv. Går det an å være to ting på en gang? Ja, for eksempel ordet disippel brukes i NT om de kristne. Man kan derfor for eksempel være både disippel og evangelist på samme tid. Derfor går det fint an at Paulus var både diakon og apostel, det spørs bare hva man legger i ordene. Alle kristne blir i Bibelen oppfordret av Jesus til å være diakoner. Paulus kaller alle i menigheten for diakoner i et av sine brev. Diakon betyr å være en tjener. Selv om det var en generell oppfordring til alle, ble også enkelte omtalt som diakon direkte. Det var Jesus, Apollos, Føbe, Paulus, Timoteus, Tykikos, Epafras og Titus (rettelse: se kommentar) . Hvis en person får merkelappen diakon av andre kristne, da må vi regne med at personen virkelig lever ut denne verdien. Da kan di

Ny norsk teologiskole følger ikke Bibelen

Fra før av er jeg ikke så begeistret for hva norske prester lærer i sin utdannelse . Jeg mener utdannelsen lar den lange kirketradisjonen gå foran hva som faktisk formidles i Bibelen. Nå har det kommet en annen type presteskole, den er for menigheter innen tradisjonelle karismatiske miljøer. Her har man byttet ut ordet prest med pastor . Men det hjelper ikke mye når man fremdeles lar Tradisjonen gå foran Bibelen. Den nye skolen heter Teologiskolen og eies av Høyskolen for ledelse og teologi som igjen eies av pinsemenigheten Filadelfia i Oslo og Baptistenes Teologiske Seminar (BTS). Filadelfia eies av menighetsmedlemmene og BTS eies av medlemmene i Det Norske Baptistsamfunn (baptistene i Norge).  Den ene modulen på Teologiskolen heter ”Pastorale ferdigheter”. Her nevnes nattverd, dåp, begravelser, bryllup og møteledelse. Skolebrosjyren opplyser at modulen tilsvarer kurs som tidligere ble kalt ”Menighetsadministrasjon” og ”Ritual og liturgi”. Sier Bibelen at pastorer skal

78 % av medlemmene i menighetsråd i Den norske kirke tror på Jesus

En fersk undersøkelse forteller om menighetsrådene i Den norske kirke. Hvem sitter i rådene, hva tror de på, osv. Det er stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) som på vegne av Kirkerådet har gjenomført undersøkelsen. 59 % av medlemmene er enig i dette: ”Jeg vet at Gud virkelig finnes, og det er jeg ikke i tvil om.” 29 % er enig i dette: ”Selv om jeg er i tvil, føler jeg at jeg tror på Gud.” Til sammen blir dette 88 %. Ordet Gud kan noen ganger være litt diffust, det kan brukes av flere religioner. Det som gjør kristendommen til kristendom, er troen på Jesus. Hva svarer medlemmene i rådene da? 78 % er enig i dette: ”Jesus er min frelser, som døde for mine synder.”   Hvor mange går til gudstjeneste minst én gang i måneden? Av vanlige medlemmer av Den norske kirke, slik de fleste nordmenn er, er det 7 % som gjør dette. Av de som sitter i et menighetsråd i Den norske kirke, er tallet 70 %. Gudstjenestedeltagelsen er lavere for ferske medlemmer av rådet og høyere for de som har sittet i r

Kirkens paradoks: Nevner det allmenne presteskap i prestenes innsettelsesrituale

Den norske kirke innsetter særskilte prester selv om Bibelen sier at alle kristne er prester. Denne spagaten i teologi og praksis avslører Kirken selv i innsettelsesritualet. I Bibelen snakkes det om mange ulike gaver som kristne kan ha, noen er for eksempel hyrder, andre er misjonærer. Men når det gjelder prest, så blir alle kristne definert som det. Dette kan med andre ord kalles det allmenne prestedømme eller det allmenne presteskap . Det betyr at alle kristne kan ha kontakt med Gud, dele ut nattverd, døpe, osv. Så kommer det paradoksale: Når en prest skal innsettes i Den norske kirke, leser man opp noen bestemte setninger. Blant annet nevner ritualet at alle kristne er prester.   Her er ritualteksten: ”I dåpen ble vi innlemmet i Guds folk, og vi ble alle vigslet til å være tjenere for Gud. For Skriften vitner om at hele Guds folk er et kongelig presteskap , et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at vi skal forkynne hans storverk, han som kalte oss fra mørket ti

Kommaliturgien i Den norske kirke

Helt siden 2003 har Den norske kirke diskutert å gjøre forandringer i gudstjenesten. Man forsøker merkelig nok ikke å komme nærmere de første kristnes gudstjenester som man kan lese om i Bibelen. Man diskuterer heller mikrodetaljer i en liturgi som Den norske kirken selv har funnet på. Bør man for eksempel be for hjemløse, eller bør man be for de hjemløse? La du merke til forskjellen? Det ene alternativet har ordet ”de” med. Dette skaper avstand til hjemløse, mener en komité. Slike detaljer drøftes i et saksdokument på 58 sider. Komiteen foreslår videre at det det bør være en åpning for å si ”Kjære menighet” i starten av gudstjenesten. Fantastisk. For en frihet. Enkelte vil kanskje mene at dette er for liberalt og organisk, men når man har drøftet forandringer i gudstjenesten i hele syv år, kan man i hvert fall ikke hevde at man går fort frem. Sitat fra saksdokumentet: ”Komiteen ser det som unødvendig å angi et tall på hvor mange salmer som kan benyttes fra andre egnede kilder. H

Den norske kirke skal skjerpe seg i lærespørsmål

Infomelding fra Kirken i går : ”Kirkerådets direktør mener kirkens ledere og medarbeidere er for lite opptatt av lærespørsmål. Han vil styrke den konfesjonelle bevisstheten i kirken.” ”Så fint”, tenkte jeg. Men så ble jeg skuffet av neste setning som opplyste om at hovedtema på Kirkemøtene i 2010 og 2011 er: "Hva betyr det å være en evangelisk- luthersk kirke i dag?" Kirken tar altså ikke utgangspunkt i Bibelen, men i Luther. Jeg mener Kirken må bestemme seg. Enten må man gå helhjertet inn for Luther, og ta med seg både de snille og de slemme Luther-ideene (noe jeg ikke anbefaler). Eller så må man legge vekk Luther som læregrunnlag og kun konsentrere seg om Bibelen.   Kirkemøtet i 2011 skal vedta en del saker. I sakspapirene til Kirkerådet har man satt opp forslag til vedtak , her er noen av ordene som brukes:  "Kirkemøtet ber Kirkerådet om å bringe luthersk tenkning om det å være kirke inn i arbeidet med ny kirkeordning."  "å bidra med en luthersk f