lørdag 26. februar 2011

Var Paulus diakon, apostel eller begge deler?

Paulus kaller seg både diakon og apostel i NT. Dette skaper problemer for kirkehierarkister, for de tenker seg at en diakon er plassert lenger ned i hierarkiet enn en apostel. Men Paulus kan jo ikke stå i et hierarki med seg selv.

Går det an å være to ting på en gang? Ja, for eksempel ordet disippel brukes i NT om de kristne. Man kan derfor for eksempel være både disippel og evangelist på samme tid. Derfor går det fint an at Paulus var både diakon og apostel, det spørs bare hva man legger i ordene.

Alle kristne blir i Bibelen oppfordret av Jesus til å være diakoner. Paulus kaller alle i menigheten for diakoner i et av sine brev. Diakon betyr å være en tjener.

Selv om det var en generell oppfordring til alle, ble også enkelte omtalt som diakon direkte. Det var Jesus, Apollos, Føbe, Paulus, Timoteus, Tykikos, Epafras og Titus (rettelse: se kommentar).

Hvis en person får merkelappen diakon av andre kristne, da må vi regne med at personen virkelig lever ut denne verdien. Da kan diakon forstås som ”i fast tjeneste” eller noe i den duren. Jeg tenker ikke på at man får lønn etter en arbeidskontrakt, men at man er så ivrig opptatt av det man holder på med at andre begynner å sette en merkelapp på vedkommende. Kanskje er man også blitt bedt for og blitt anerkjent av medkristne til å fortsette med det man har startet med. Slik åpner det seg en annen betydning enn vi er vant til i dag. Da kan Paulus være i fast tjeneste som apostel. Han var altså både diakon (i fast tjeneste) og apostel (misjonær).

Når både retorikeren Apollos, beskytteren Føbe og misjonæren Paulus blir omtalt som diakoner i NT, da må det bety at diakoner ikke hadde en smal bestemt tjeneste. Nei, hver person hadde sin gave og levde den ut til tjeneste for andre.

Paulus skriver at diakonen Føbe hadde forstandet ham og mange andre ved flere anledninger. Har man et hierarkisk utgangspunkt, blir det kræsj her, for Paulus kan da neppe hatt en forstander over seg? Har man et ikke-hierarkisk utgangspunkt, er det ikke noe problem. Føbe, lik alle andre forstandere, tok seg av folk, og hun tok seg også av Paulus. Han ble jo forfulgt og banket opp mange ganger. Her ser vi at den ene diakonen tok seg av den andre diakonen.

Diakonoppskriftene senere i Bibelen indikerer at de fleste diakonene gjorde tjeneste ut fra sitt hjem. Men det gjaldt ikke alle, for en del var jo misjonærer slik som Paulus.

De syv mennene som ble valgt til å gjøre tjeneste ved bordene, helt i starten av urmenigheten, blir ikke kalt diakoner rett ut i NT. Ordet diakon står nemlig som et verb her. Men siden de ble valgt til å ha en fast tjeneste, er det naturlig å kalle dem diakoner. En av de syv blir senere i Bibelen kalt for evangelist, og igjen ser man at folk gjerne har flere merkelapper. Man kan ikke plassere evangelisten Filip over eller under diakonen Filip, det er jo snakk om samme mann. 

Altså: Ut fra NT kan diakoner ikke være over eller under apostler/misjonærer. Diakoner kan heller ikke være over eller under forstandere. Og diakoner kan heller ikke være over eller under evangelister. Dette er indikasjoner på ikke-hierarki.

Dessverre utviklet det seg hierarki blant de kristne etter hvert, i mange varianter.

11 kommentarer:

Bjørn Olav sa...

Hvilke skriftsteder henviser du til?

I Rom 1,1 brukes ordet "doulos" som på norsk oversettes tjener. Dette ordet er det greske ordet for slave.

I Tit 1,1 hvor Paulus beskriver seg selv som både tjener og apostel brukes samme ord.

Det er riktig at det greske ordet "diakonos" betyr "tjener", men hvor brukes dette om Paulus, Jesus, og de andre du nevner?

F.eks når det gjelder Føbe brukes ordet "diakonos" og ikke "doulos" i Rom 16,1.

Ordet diakonos kan oversettes "å tjene, varte opp, være tjener". Vekten ligger på tjenesten som utføres og ikke på forholdet mellom herre og tjener. I snever betydning handler det om en person som varter opp ved et ord.

Bjørn Olav sa...

Når det gjelder Føbe er det jo også interessant å bemerke at diakontjenesten knyttes til menigheten.

I Rom 16,1 heter det:

gresk διάκονον τῆς ἐκκλησίας (diákonon tes ekklesías),

Bjørn Olav sa...

PS. Det skal stå "varter opp ved et bord", ikke ord.

Sjur Jansen sa...

Hei igjen, Bjørn Olav. Her brukes ordet diakon om følgende personer:

Jesus (Rom 15:8)

Timoteus og Paulus (Fil 1:1 og 2. Kor 3:6 og 2. Kor 6:4)

Timoteus (1. Tess 3:2)

Paulus (Kol 1:25 og Ef 3:7 og Kol 1:23 og Kol 1:25)

Paulus og Apollos (1. Kor 3:5)

Føbe (Rom 16:1)

Tykikos (Ef 6:21 og Kol 4:7)

Epafras (Kol 1:7)

Alle kristne som oppfordring (Matt 20:26 og Matt 23:11 og Mar 9:35 og Mar 10:43 og Joh 12:26)

Alle kristne omtalt som diakoner: Muligens 2. Kor 3:6 som er litt tvetydig, jeg noterte ikke ned stedet da jeg skrev bloggartikkelen, og finner det ikke nå. Ikke så viktig å drøfte da Jesus uansett oppfordrer alle til å være diakoner.

Et annet sted brukes forresten ordet slave på gresk om alle kristne, oversatt til tjener på norsk (Rom 6:22).

Titus: Jeg tror jeg forvekslet et Timoteus-treff med Titus.

I tillegg til bibeltekstene over, fins det treff på verbformen og andre varianter av diakon.

I tillegg til tjenerordet diakon, finnes andre tjenerord brukt i NT: Huperetes, doulos og syndulu.

Når det gjelder Føbe og plasseringen av hennes innsats i menigheten, så må man være åpen for en annen forståelse av menighet enn den vi bruker i dag. Ordet menighet brukes i NT på en organisk måte, både om alle kristne, om alle kristne i en by og om alle kristne i en husmenighet.

”Menigheten i Kenkreæ” betyr ikke alle kristne i Kenkreæ inne i en kirke, men det betyr alle kristne i Kenkreæ. Siden det ikke finnes kirkebygninger i NT, må vi nesten anta at Føbe tok seg av Paulus, og mange andre, hjemme hos seg selv.

Preposisjonen som kobler Føbe til Kenkreæ, er ἐν, det betyr i/med/av.

Bjørn Olav sa...

Takk.

Jeg ser likevel ikke det helt store poenget. Det er tydelig at diakon er en tjeneste i Kristi kropp, jfr Apg 6. hvor det kreves visse kvalifikasjoner. De skulle ha godt vitnesbyrd og de skulle være fylt av Helligånden. De ble også innsatt i tjenesten av apostlene.

Sjur Jansen sa...

Jeg er ikke enig i at man må være innsatt av en apostel for å være en diakon, hvis det var det du mente. Det står ikke noe sted i NT at diakonene Apollos, Føbe, Paulus, Timoteus, Tykikos og Epafras ble innsatt av apostler.

Hovedpoenget mitt er at Bibelen viser et organisk og ikke-hierarkisk menighetsliv og at Tradisjonen tar feil med sitt tretrinnshierarki biskop-prest-diakon og en smal tjeneste for diakoner.

Organisk og ikke-hierarkisk innebærer at man gjerne kan velge noen til å ta ansvar for en oppgave. De som da velges, skal ikke stå i en hierarkisk religiøs posisjon.

Bjørn Olav sa...

Nå er det jo helt tydelig at de som omtales i Acta 6 kalles til en diakonal tjeneste gjør det etter et kvalitetskrav, og det står da også vitterlig i teksten at de ble innsatt av apostlene. Dessuten skilles det mellom de som gjør tjeneste ved bordene (les diakonene) og apostlene som er ordets tjenere.

Men at vi blir enige om dette gjør vi nok ikke.

Sjur Jansen sa...

Nei, det står ikke diakonal tjeneste i Apg 6, for det blir smør på flesk.

Man må også legge merke til at i Apg 6 blir ordet diakoni brukt om begge oppgavene som nevnes, både om ord og om bord. Ønsker man å si diakoner til de som har bord-oppgaven, må man også si diakoner til de som har ord-oppgaven. Både de tolv og de syv var diakoner. Samme logikk følges opp senere ved at Paulus kaller seg både apostel og diakon. Og Filip: både diakon og evangelist. Ulike diakoner har ulike gaver/oppgaver.

Historien i Apg 6 synes jeg viser et ikke-hierarkisk verdisyn. Hele menigheten sier seg enig i et forslag og hele menigheten deltar når man skal finne noen passende personer til oppgaven.

At noen ber for de personene som skal inn i en tjeneste, er kjempebra. Her gikk apostlene foran som et forbilde, men NT sier ikke at det må være apostler som ber. For eksempel kan vi lese om Paulus som to steder blir bedt for når han skal inn i en oppgave. Det er når Ananias (ikke apostel) ber for Paulus (Apg 9) og det er når Barnabas, Simeon, Lukius og Manaen ber for Paulus (Apg 13), de kalles profeter og lærere, ikke apostler.

Bjørn Olav sa...

Men det går tydelig frem, Sjur, at det gjøres et poeng av at det stilles krav til de som velges, og det går tydelig frem at det er forskjell på det apostlene anser som sin oppgave og det som utføres som en diakonal oppgave.

Såpass ærlig bør man være i forhold til den teksten vi her har foran oss.

Å be for mennesker kan alle gjøre. Men NT viser også at mennesker kalles og innsettes til tjeneste. F.eks gjelder det eldste.

Men i grunnen er det liten vits i å føre denne samtalen videre. Du har liten respekt for at det er mulig å se tingene annerledes enn deg. Når det forholder seg slik ser jeg at det er få som deltar i samtaler med deg. Så for min del setter jeg punktum her.

Sjur Jansen sa...

Både du og jeg argumenterer for våre syn. Hvis du mener jeg har liten respekt for andre bare fordi jeg argumenterer for mitt syn, da må i tilfelle det samme gjelde for deg.

Selv om man er uenig, betyr ikke det at man ikke har respekt.

Jeg mener du kobler diakon-ordet feil. Jeg er med på at i Apg 6 er det snakk om to ulike oppgaver. Men man kan ikke si at den ene oppgaven er diakonal og den andre ikke, for teksten bruker som sagt diakoni-ordet om begge.

Begge steder står diakon-ordet som et verb. Det står ikke rett ut at det er snakk om diakoner. Men vi som tolker kan eventuelt velge å trekke verbet videre til at det er snakk om diakoner. Enten må alle nitten være diakoner, eller så er ingen av dem diakoner.

Det greske ordet kathístēmi betyr:
Kata =Ned
Histemi = Stå
= sette noe ned

Hvis man velger at kathístēmi betyr innsettelse, er det i tilfelle diakoner som innsetter diakoner. Det er ord-diakoner som innsetter bord-diakoner.

Ordet kathístēmi brukes også i Apg 17:15, da får man et ganske hverdagslig inntrykk av ordet.

Her er teksten på norsk:

”Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen. 15 De som fulgte [kathístēmi] Paulus, brakte ham helt til Aten og dro tilbake med beskjed til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig.”

Hvis man virkelig mener at kathístēmi betyr å ordinere, da var det noen som ordinerte Paulus. Da skal det stå ”De som ordinerte Paulus, brakte ham helt til Aten.” Hypotetisk er det en åpning for dette, men det klinger ikke naturlig inn i historien som fortelles.

Historien som fortelles, åpner for at de kristne brukte ordet kathístēmi på en ikke-hierarkisk måte. Det var rett og slett noen andre kristne som fikk Paulus plassert, eller de hjalp ham frem på plass, for å si det på den måten.

Ordet brukes i en historie som ellers er preget av ikke-hierarki: Først er det noen som sender Paulus av gårde. Så kommer de tilbake med en beskjed fra Paulus. Initiativene går begge veier.

Slik kan man også tilnærme seg Titus som skulle få på plass eldste på Kreta. Det kan utmerket skje på en ikke-hierarkisk måte.

Bjørn Olav sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.