BYGGE MENNESKER

"Vi jobber for å være minst like gode og holde samme nivå som underholdningsbransjen ute i den store verden, og det er ikke bare positivt." Dette sier den kristne musikeren Roger Hemnes til magasinet Korsets Seier (29. nov 2019). Han mener det aller meste i pinsemenighetene har blitt bedre enn før, unntatt dette at man skal være så hipp og kul som mulig. Dermed er det ikke rom for at hvem som helst kan delta. I intervjuet sier han også at Den norske kirke viser større mangfold i sine gudstjenester, slik blir samlingene mer folkelige der enn i pinsekirkene.  Jeg har skrevet det mange ganger på denne bloggen, men jeg forteller det igjen: Det finnes et alternativ til de profesjonelle kirkene som topper laget og skaper mye enveiskommunikasjon. Du kan for eksempel herme etter de første kristne og deres samlinger som er beskrevet i Bibelen. Det betyr ikke at du må si nei til absolutt alt i kirken som du tilhører nå, men du kan flytte tyngdepunktet for hva du engasjerer de

Universitetet i Oslo driver Naturfagsenteret som har et nettsted som heter naturfag.no. Her finner lærere ressurser til sin undervisning i for eksempel ungdomsskolen. En artikkel på dette nettstedet har overskriften «Myter om evolusjon» og er skrevet av Tore Wallem i 2009. Ingressen er slik: «På tross av evolusjonsteoriens enerådende stilling innen fagmiljøene blir det fra annet hold rett som det er fremsatt kritikk mot teorien. De aller fleste argumentene som fremsettes er gjengangere og bygger på misforståelser.» Dessverre sprer universitetet myter om kritikken allerede i ingressen. Man gir inntrykk av at det ikke finnes kritikk fra fagmiljøer, kun fra "annet hold". Og kommer man med kritikk, er man i følge ingressen altså litt dum, for man har bare misforstått. Og man kommer heller ikke med noe nytt, påstås det, selv om det finnes nettsteder som kontinuerlig viser ny kritikk av evolusjonslæren fordi vitenskapen stadig oppdager noe nytt om for eksempel DNA eller fossi

«Bygge mennesker» ble mitt personlige slagord for mange år siden da jeg syntes folk hadde det for travelt i kirken jeg tilhørte. Etter en lang analyse landet jeg på at det er bedre for kristne å samles i hjemmene enn i tradisjonelle kirkebygninger, og at man bør møtes som venner uten religiøst hierarki. Det var slik de første kristne var sammen. (Foto: Pixabay.) I tillegg kan man ha storsamlinger og enkelte fellesbygninger med aktiviteter i, men det bør være annenprioritering. Det vanlige i dag er at man har storsamlinger og stort hierarki, og så lar man hjemmesamlinger være en liten bonus for de spesielt interesserte. Tyngdepunktet blir da fremdeles liggende i pastorens preken i scenelyset, og ikke i at man skal se hverandre og bygge hverandre opp. Med hjemmesamlinger som tyngdepunkt slipper man mange unødvendige debatter om budsjetter og valg av farge på gardinene som skal kjøpes inn. Samtidig kan det dukke opp andre utfordringer, men alt om alt mener jeg hjemmesamlinger er

Universitetet i Oslo viser den negative effekten av naturlig utvalg, i sitt tips til øvelse for elever i 8. til 10. trinn på ungdomsskolen og på videregående skole. Nettstedet Naturfagsenteret drives av Universitetet i Oslo og tilbyr undervisningsressurser til naturfaglærere. Et av tipsene er å sende en Twist-pose med sjokolade rundt i klasserommet for å vise hvordan naturlig utvalg virker i naturen. Naturlig utvalg skal ifølge evolusjonsteorien være en sterk bidragsyter i det som kan få en fisk til å bli et menneske etter mange nok generasjoner. For å forklare hva naturlig utvalg er for noe, skal læreren helle en pose med ulike sjokoladebiter i en skål. Så skal skålen sendes rundt til elevene som får lov til å spise sin favorittbit. Dermed går skålen tom for noen av sjokoladetypene og læreren skal så fylle på med flere eksemplarer av de samme typene som da er igjen i skålen. Så blir det en ny runde der elevene kan ta en ny sjokoladebit, denne gangen er deres favoritt borte,

Når man som et tankeeksperiment flytter dagens menighetskultur tilbake 2000 år, ser man hvilket gap det er til verdiene til de første kristne, på enkelte områder. I dag kan man for eksempel gjøre karriere i menighetslivet. Jeg klarer ikke se for meg at Bibelens Priska og Akvillas tenkte i slike baner. (Foto: Pixabay) Pinsebevegelsens avis forteller om en ung mann som ble ansatt i en menighet via Karrieredagen på Høyskolen for ledelse og teologi (HLT). HLT skriver på sine sider: "Teologistudiet er spesielt egnet for studenter som ser for seg en karriere som pastor, prest eller misjonær." Og på Karrieredagen 2019 sto "Karrieremuligheter" på programmet. Jeg har sett også ordet karriere i stillingsannonser for pastorer. Jeg synes ordet karriere ikke passer inn i verdilandskapet til de første kristne. De hadde ikke engang prester – av teologiske grunner. Det er paradoksalt at HLT tilbyr undervisning i teologi for å hjelpe folk inn i posisjoner som de første

På nettet klager enkelte kristne over at Norges øverste biskop brøt uniformsreglene i prinsessens konfirmasjon, biskopen hadde ikke på seg presteuniform under biskopuniformen. Jeg mener man må løftet blikket fra detaljene og heller forsøke å se det store bildet. Man må spørre: Hvorfor i all verden velger man å bruke uniformer blant kristne? Først litt bakgrunnsinformasjon for deg som ikke er kristen eller som er fersk kristen: Bibelen består av to hoveddeler som tidsmessig skiller seg fra hverandre. I den gamle delen er det mange regler, og det virker som at mange av dem kom fra Moses og ikke fra Gud. For i den nye delen kan vi lese at folk spurte Jesus: «Hvorfor har da Moses bestemt at…» Jesus svarte da: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å…» I den nye delen av Bibelen ser vi at personer fra ulike folkeslag blir kristne, de behøvde ikke å følge alle de gamle reglene. I den gamle delen ser vi at det fantes prester og at det var regler for hvordan preste

Forlaget Cappelen utgir læreboken "I samme verden" for videregående skole. På nettsidene til boken er det lagt ut oppgaver. Velger du temaet kristendommen, møtes du av en film. Cappelen velger å vise en sær spansk skikk der man går med hetter over hodene i gatene: Man skal ikke ha forkynnelse i skolen. Men dette kan kanskje karakteriseres som forkynnelse mot kristendommen. Man har utrolig mye å velge blant når det gjelder kristendommen, men forlaget velger å vise denne sære skikken. Dette er altså den innledende filmen om kristendommen, det er ikke en film langt ut i kapitlene der man eventuelt skal behandle sekter, lokale skikker og små kirkesamfunn. Folk flest, både kristne og ikke-kristne, vil oppfatte den spanske skikken som noe negativt: Deltakerne ser skumle ut, musikken er trist og mange bruker klær som dekker til ansiktet slik at de blir anonyme. Jeg klikket meg videre til neste kapittel i nettutgaven: "Kristendommen i sammendrag". I denne teksten

Når kinesiske barn lærer å skrive på skolen, får de neppe høre at en del av tegnene minner om historier fra Bibelen. Det kinesiske skriftspråket ble til for over 4000 år siden og er verdens eldste skriftsspråk som fremdeles er i bruk. Da skriftspråket ble oppfunnet, tilba kineserne, eller i alle fall de kinesiske keiserne, guden Shang Di som betyr noe sånt som «Herskeren over alt» eller «Herren i himmelen». En del mener at Shang Di er den samme Gud som det fortelles om i Bibelen, eller i alle fall at de to ligner litt, for en del av beskrivelsene er ganske like. Det er derfor ikke helt utenkelig at en del kinesiske tegn kan inneholde de samme historiene som det fortelles om i Bibelen. De kinesiske tegnene ble oppfunnet før Moses skrev om skapelsen i Bibelen. Man kan alltids lage hypoteser om alt dette, enkelte vil kanskje mene at Moses fikk noen kinesere på besøk og at han bare kopierte deres legender da han skrev Mosebøkene. Eller så kan det ha skjedd den andre veien rundt,

Du har sikkert lest kommentarer som dette i sosiale medier: "Folk fikk det verre da den kristne troen kom til Norge. De kristne trodde også at Jorda var flat og de motarbeidet vitenskap gjennom århundrene. Heldigvis kom ateistene og reddet vettet til oss alle i opplysningstiden. Og først da begynte man å snakke om at alle mennesker har samme verdi." Dette narrativet er feil. Det samme feilaktige narrativet finnes dessverre i lærebøker for barneskoler og ungdomsskoler i Norge, men da med en penere innpakning hvor man benytter overdrivelser, utelatelser eller skeive fremstillinger. Boken "Lurt av læreboken?" er skrevet av Bjørn Are Davidsen. Medforfattere er Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro. I boken viser Davidsen mange eksempler på hvordan lærebøker feilaktig eller skeivt beskriver kristendommens innflytelse og historie i Europa og Norge. Det er ikke dermed sagt at lærebokforfatterne bevisst feilinformerer. Kanskje forklaringen er at forfatterne selv lest

De fleste kirkesamfunn er organisert hierarkisk, men alle har hver sin oppfatning av hvem som skal være sjef over hvem. Hvorfor er det slik? Hvis de første kristne gikk inn for hierarki, burde det ha kommet tydelig frem hvilke titler som var over eller under, slik at alle kristne senere fulgte samme opplegg. Når hvert kirkesamfunn har funnet sitt eget hierarkiske system, er det samtidig et hint om at det kanskje ikke var hierarkier blant de første kristne. (Foto: Pixabay.) I NT kaller apostelen Paulus seg for en diakon. Han kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv, så hvordan kan han da kalle seg både apostel og diakon? Det hele løser seg dersom man definerer diakon til å være en person med et fast engasjement. Paulus var engasjert i misjon hele tiden, han var i en fast tjeneste, derfor kaller han seg diakon, som er gresk for tjener. En diakon kan dermed være en person med hvilken som helst fast innsats i Guds rike. Også Føbe kalles diakon i NT, hun var forstander

Den norske kirke ønsker å finne ut hvordan man kan skaffe seg nye medlemmer via populære gudstjenester. Kirkerådet betaler derfor Det teologiske fakultetet å undersøke dette. Prosjektet kalles «Gudstjenester folk vil ha». Ti forskere skal studere menigheter som er populære og som har vekst. En generasjon etter at Pinsebevegelsen markedstilpasset kirkene og ga folk det de ville ha, ønsker altså Den norske kirke å gjøre det samme. Jeg mener det er skivebom selv om det trekker noen ekstra besøkende. Man bør ikke forme kristne samlinger etter hva som er populært. Man bør heller ikke forme gudstjenestene etter gamle tradisjoner. Man bør derimot ta utgangspunkt i verdiene som de første kristne gikk inn for.  (Pressebilde fra Den norske kirke – Kirkemøtet 2015.)

Den norske kirke er klar over at kirkebygningene er relasjonsfiendtlige. Biskop Anne Lise Ådnøy uttalte nylig til Stavanger Aftenblad: "Det er lettere å bygge relasjoner i et egnet rom for kirkekaffe, framfor å klemme kaffe og kaker inn i kirkebenkene." Jeg har tidligere skrevet om relasjonsfiendtlig kirkeinteriør . Det er både interiøret og den strenge liturgien som begrenser kjærligheten og muligheten til å følge opp verdiene som de første kristne sto for. Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum holdt en tale under åpningen av kirkemøtet 2019 . Hun løftet frem hva som er bra med Den norske kirke i lokalsamfunnene, for eksempel eldretreff, men hun nevnte ikke hovedgudstjenestene eller liturgien. Kan det være fordi det er lite kjærlighet der? Kristin Gunleiksrud Raaum, leder av kirkerådet i Den Norske kirke. Liturgien kan med svak pedagogikk fortelle at Gud elsker oss. Men den gir ikke rom for at vi kan vise at vi elsker andre. "Be for hverand