Universitetet i Oslo viser den negative effekten av naturlig utvalg, i sitt tips til øvelse for elever i 8. til 10. trinn på ungdomsskolen og på videregående skole.
Nettstedet Naturfagsenteret drives av Universitetet i Oslo og tilbyr undervisningsressurser til naturfaglærere. Et av tipsene er å sende en Twist-pose med sjokolade rundt i klasserommet for å vise hvordan naturlig utvalg virker i naturen.
Naturlig utvalg skal ifølge evolusjonsteorien være en sterk bidragsyter i det som kan få en fisk til å bli et menneske etter mange nok generasjoner. For å forklare hva naturlig utvalg er for noe, skal læreren helle en pose med ulike sjokoladebiter i en skål. Så skal skålen sendes rundt til elevene som får lov til å spise sin favorittbit.
Dermed går skålen tom for noen av sjokoladetypene og læreren skal så fylle på med flere eksemplarer av de samme typene som da er igjen i skålen.
Så blir det en ny runde der elevene kan ta en ny sjokoladebit, denne gangen er deres favoritt borte, så nå må de velge den de liker nest best. Det samme gjentar seg i noen runder, samtidig som læreren lar de gjenværende sjokoladebitene få lov til å "formere seg".
Til slutt sitter man igjen med en full skål bestående av kun én eller to sjokoladetyper, alle de andre sjokoladetypene er "utdødd".
Ja, det er slik naturlig utvalg virker. Øvelsen viser at naturlig utvalg aldri kan få en fisk til å bli et menneske. Man kan ikke starte med et mangfold av fisk og tro at man er i ferd med å skape et menneske ved å fjerne 90 prosent av mangfoldet.
Øvelsen viser at naturlig utvalg har ikke skapt en eneste ny sjokoladetype. For de få sjokoladetypene man sitter igjen med, fantes allerede da læreren sendte skålen rundt første gang.
Naturlig utvalg kan altså ikke skape nye dyreslag, for naturlig utvalg kun fjerner dyreslag.
Denne øvelsen viser altså at naturlig utvalg betyr en slags nedover-evolusjon, mangfoldet minker.
Fagpersoner som bruker ordet evolusjon, vil protestere på ord som "nedover-evolusjon", for de definerer enhver endring i naturen som evolusjon. Når 90 prosent av mangfoldet forsvinner, da er det helt riktig en endring. Men det er ikke det man vanligvis tenker på som evolusjon der et fiskelignende vesen etter mange generasjoner skal ha endt opp som et menneske.
Det er i tilfelle mutasjoner som eventuelt kan skape oppover-evolusjon, altså få en fisk til å bli et menneske.
Det er lett å finne eksempler på skadelige mutasjoner eller mutasjoner som er nøytrale. Disse kan naturlig nok ikke få en fisk til å bli et menneske. I tillegg snakker man gjerne om to andre former for mutasjoner, men heller ikke de kan få en fisk til å bli et menneske:
Fordelaktige mutasjoner: Eksemplene man viser til, handler som regel om degenerering. Et eksempel er fluer som ved mutasjon har mistet vingene, det er en fordel hvis fluene lever på en øy med mye vind, da slipper de å bli blåst til havs. De overlever, mutasjonen er altså positiv isolert sett, men fluenes DNA har blitt ødelagt, genene har blitt enklere og har ikke tatt et skritt på veien til å bli et menneske.
Gjentagende mutasjoner: Bakterier kan under stressede omgivelser i laboratorium få en mutasjon som gjør at de plutselig får evnen til å spise nylon, dette skjer fordi forskerne har sultet bakteriene ved å fjerne annen mat. Bakteriene har altså fått en ny egenskap, og det er fristende å kalle det evolusjon fordi det er en endring. Men den samme mutasjonen inntreffer i hvert forsøk man gjør med sulteforing over mange generasjoner. Det er altså ikke snakk om en tilfeldig mutasjon. Informasjonen må ha vært i genene allerede, siden det samme skjer i mange forsøk. Kanskje er det et styringsgen som utløser endringen.
Slike eksempler kaller fagpersoner for evolusjon, men det må ikke forveksles med eventuell evolusjon som kan få en fisk til å bli et menneske. Da må i tilfelle mutasjonene være tilfeldige og ikke ligge klare for utløsning i genene fra før. Mutasjonen må heller ikke være slik at den er litt positiv samtidig som den fører til sykdom eller tap av egenskaper et annet sted på kroppen.
Det kan være fristende for læreren å gjemme unna favorittbitene i starten og så lempe de inn etter hvert og late som at det er mutasjoner som kan få en mark til å bli en hest. Men da blir øvelsen uærlig, for slike mutasjoner har man enten ikke observert eller er ekstremt sjeldne og diskutable.
At arter dør ut, er derimot noe man har observert. Øvelsen med sjokoladene er derfor helt riktig, naturlig utvalg alene har ikke kraft til å få en fisk til å bli et menneske, men har kraft til å vanne ut mangfoldet. Det bør lærere fortelle ungdomsskolelevene.
Elevene bør få vite:
- Naturlig utvalg vanner ut mangfoldet og kan ikke alene ha skapt mennesker.
- Kun mutasjoner kan i teorien forvandle fiske-DNA til menneske-DNA, men observerte mutasjoner er som regel skadelige og man finner knapt noen eksempler på positive mutasjoner som kan vise at et dyreslag er på vei til å bli et annet dyreslag.
Ateistiske elever derimot, er nødt til å mene at feilkopiering av programvaren i fisk kan makte å forvandle fisk til mennesker, selv om det finnes mange argumenter for det ikke har vært tilfelle. Eller så må de si at vitenskapen en eller annen gang vil finne en bedre forklaring enn evolusjonsteorien.
Kort sagt kan kristne ha en sunnere tilnærming til vitenskapelige påstander, de kan tillate seg å være skeptiske, de kan tillate seg å følge bevisene.
Darwin mente at evolusjonen skjer gradvis i bitte små skritt. Men ser man på fossillagene, og man antar at de representerer millioner av år, oppdager man at det normale er at nye dyreslag dukker plutselig opp. Dette problemet kjente Darwin godt til, han mente at man bare måtte grave opp flere fossiler for å få et riktigere bilde.
Men nå har man gravd opp så mange fossiler at bildet er tydelig: Fossilagene viser det motsatte av hva Darwin påsto.
Har du satt deg litt inn i evolusjonsteorien, har du ganske sikkert hørt om evolusjonens big bang: "Den kambriske eksplosjon". Dette er et fossillag dypt nede der de fleste av dagens kroppsformer på dyr plutselig dukker opp uten noe forvarsel.
De siste årenes fossiljakt viser at slik er det stadig vekk i fossillagene, det kan du se i denne filmen:
Forskere innen evolusjon er klar over denne store svakheten ved evolusjonsteorien. Alle vet at fossillagene viser stasis, altså at ingen større evolusjon skjer i millioner av år, før det så plutselig dukker opp nye dyreslag i laget som ligger over, noe som er motsatt av Darwins lære.
Den norske evolusjonsbiologen Kjetil Lysne Voje omtales som ekspert i makroevolusjon. Han har sjekket 600 tidsserier blant fossilene. Voje sier: "Stasis er langt, langt, langt vanligere enn direksjonell endring i fossile data." Voje beviser altså, innenfor sitt paradigme, at makroevolusjon er svært, svært sjelden.
Men så mener han at han har fått en glup idé: Selv om det er stasis, foregår det masse evolusjon, selv om det ikke ser slik ut. Du kan lese om den usynlige evolusjonen her:
Supertrikset som får null evolusjon til å høres ut som masse evolusjon
Her er universitetets opplæringsartikler om evolusjon: Naturfagsenteret om evolusjon
Her er øvelsen med Twistposten (besøkt 2. november 2019): Naturlig utvalg - Twist
Det hadde vært bra om universitetet også lagde en øvelse som handler om mutasjoner. Man kan for eksempel la elevene med bind for øynene bytte ut tilfeldige bokstaver i kodene til en av skolens datamaskiner, det tilsvarer tilfeldige mutasjoner, og så se om programvaren ender opp med nye funksjoner.
Eller man kan sette en skål med sjokolade på et bord i klasserommet og la den stå der en ukes tid. Det skal tilsvare mange millioner år. Så skal læreren si "Som dere ser, ligger akkurat de samme sjokoaldebitene her nå som for en uke siden. Dette kalles stasis og er hva vi kan observere i fossillagene. Evolusjon handler om at ingenting skjer på millioner av år."
Så kan læreren legge en tallerken som lokk oppå sjokoladeskålen. På tallerkenen kan hun legge en rosinbolle og si: "Etter mange millioner år oppstår plutselig, som ut av det store intet slik fossillagene viser, et nytt dyreslag. Dette kalles evolusjon og har fått fisk til å bli mennesker."
Les også:
De kan få avkom sammen etter ti millioner år
Kommentarer