Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2018

Og prestene kan sitte i hver sin trekasse

Gjennom kirkehistorien har det vært mange rare skikker. Noen har forsvunnet med årene, likevel kan vi se rester av dem her og der. I en gammel kirke i London oppdaget jeg to trekasser på hver side ved alteret. Hva i all verden var det for noe?

Kirken er daglig i bruk samtidig som den er et slags museum for turister som vil høre mer om tempelriddere og Magna Carta.

Jeg spurte billettselgeren hva kassene ble brukt til. Hun svarte at de ikke var i bruk mer nå, men at det tidligere var vanlig at prestene satt i hver sin kasse. Vel, hun sa ikke kasse, men "inside them" eller noe sånt.

I denne kirken har det lenge vært vanlig å ha to prester samtidig. Jeg traff en av dem utenfor, en hyggelig og vennlig kar, han fortalte at de fremdeles var to prester i kirken og at de arbeidet annenhver gang. I gamle dager hadde kirkens to prester altså hver sin trekasse å sitte i under gudstjenesten, hvis de ikke prekte.

Hva var poenget med kassene? Det spurte jeg ikke om. Hvorfor var ikke et par sto…

Bibeltur i British Museum i London

I British Museum i London finner du mange gjenstander som kan knyttes til fortellingene i Bibelen. I sommer var jeg i London noen dager og det passet å ta en tur innom museet.  Jeg traff uheldigvis dagen da samtlige turister og skoleklasser skulle gjøre akkurat det samme som meg. 
Kort sagt var det stinn brakke og et svært høyt støynivå. Her er noen tips: Dra i lavsesongTa med ørepluggerKjøp bok i museet den ene dagen og sjekk gjenstandene en annen dagGå to personer i lag, da kan den ene søke opp bibelreferanser mens den andre finner gjenstandene Jeg kjøpte boken "Trough The British Museum with the Bible" som har 130 sider. Det ble for mye å lese i alt bråket. Jeg burde ha lest på hotellet, valgt ut noen gjenstander og heller gått tilbake en annen dag. Eller bestilt en slik bok i posten i god tid før avreise.
Når boken sier "Gå inn i rom 50 og snu deg til venstre, der ser du..." så hendte det at British Museum hadde flyttet den gjenstanden til et annet rom. Boken var …

Menighetens ordbruk avslører menighetens verdier

Ord påvirker oss på samme måte som for eksempel interiøret i kirken. Når du vokser opp med kirkebenker, da tror du at kirkebenker er normalen og et ideal. Du blir opplært til at normalen er:

man ikke skal snakke sammen når man samlesdine tanker teller ikkekjærlighet er ikke viktig Skikkene endres sakte i kirker. Over tid kan forandringen være stor. Hadde en pinsevenn fra 1950-tallet hoppet inn i en tidsmaskin og blitt med på en gudstjeneste nå i 2018, ville vedkommende ha fått sjokk av lydnivået. 
Hver lille endring har kanskje ingen stor debatt bak seg. Eller: Enkelte endringer blir debattert, men man godtar likevel endringen fordi det er snakk om kun én mindre endring hver gang. 
Til slutt har det vært så mange endringer at man må ta i bruk nye ord for best å forklare de nye skikkene og omgivelsene. Når en ny generasjon vokser opp, er de nye ordene blitt normalen. Dermed påvirker også de nye ordene menigheten, man tar det for gitt at "normalen" er slik det bør være.
Når det gje…

Når megakirken stjeler datteren din

Sekter kan finne på å si slikt: 
Hvis du ikke blir medlem av kirken vår, kommer Gud til å straffe deg med sykdom. Du må kutte all kontakt med familien din. Hender det at du har mareritt? Det kan bety at du er blitt misbrukt av foreldrene dine. Man tenker kanskje at slike forhold bare kan eksistere i mindre miljøer, ikke i store kirker som er profesjonelle og som har 9000 besøkende hver uke. Men foreldrene til en ung kvinne i starten av tyveårene forteller i en podkast at det var slik datteren ble fanget av den store kirken Bethel Church i Redding i California hvor Bill Johnson er sjef. (Foto: Doctorg/Natebailey/Wikipedia.)

I podkasten forteller de kristne foreldrene Dirk Miller og Joan Miller at datteren begynte å oppføre seg robotaktig og at hun droppet videre utdannelse etter at hun flyttet for å bli medlem av kirken. Foreldrene tok derfor kontakt med kirken. Men for å få lov til å snakke med lederskapet, måtte foreldrene i tilfelle først gjennom samme type rådgivningsmøter som datter…

18 års arbeid bak ny svensk liturgi – hva er meningen?

Hva ville Bibelens Priska sagt om den nye kirkehåndboken som ble tatt i bruk i går i Svenska Kyrkan? Etter 18 år med diskusjoner i Sverige kom man frem til ny liturgi og nye regler for gudstjenester. Erkebiskopen kalte det et nytt paradigme, men egentlig er det bare snakk om kosmetiske endringer. (Pressefoto: Magnus Aronson.)

Den nye kirkehåndboken ble tatt i bruk i går, 1. pinsedag 2018. De nye bestemmelsene består av tre bøker som har flere hundre sider hver. Der står det for eksempel tegnforklaringer. Ser du en stjerne midt i gudstjenesteprogrammet, må du reise deg fra kirkebenken.

– Det finnes ikke et komma som ikke er studert av profesjonelle, sa komiteens leder da han på en pressekonferanse i 2017 overleverte liturgiforslaget til erkebiskopen. (Se video lenger ned.)



Kirkehåndboken bestemmer rekkefølgen av innslag i gudstjenesten, hva presten skal si, hva slags musikk som kan spilles og så videre. Samtidig er det hull her og der hvor presten stilles fritt. Likevel gis det gjerne kon…

Den visjonære ledermodellen har store slagsider

Det er ganske utrolig, men overskriften er faktisk et sitat fra en norsk pinsepastor. I mange år har man i Pinsebevegelsen hyllet ideen om den visjonære lederen som også har fått mer makt.

Jeg har i årevis kritisert denne menighetsmodellen og skal repetere for nye lesere lenger ned. La oss først høre hva pinsepastorene nå sier. Sitatet er hentet fra en fagdag om lederskap og liturgi, samlingen ble omtalt i Vårt Land.
Pinselederne kom med disse poengene: Pinseledere "forvalter en enorm makt over det som er det viktigste i menneskers liv: troen".Medlemmene i pinsekirkene "kommer for å motta", de er ikke interessert i demokratiske prosesser, derfor er det greit for dem med en visjonær lederstil.Man må organisatorisk bygge inn noe som gir topplederen korrektiver.Vi må unngå at lederne får "grandiose selvbilder". Vi må unngå at topplederen "setter seg og sin organisasjon i sentrum av verden". Når det lederen står for blir det definerende for alle, blir …

Gudstjenester, anmeldelser og terningkast.

Pressen anmelder restauranter, konserter, filmer og fotballspillere. Hva med gudstjenester? Avisen Vårt Land har sendt ut en medarbeider som inkognito oppsøker kirker og gir leserne en beskrivelse av hvordan det er å være gjest.

Kirkene bør i utgangspunkt være positive til å få høre hvordan det er å være gjest, slik kan de justere rammene, programmene og skikkene når de får høre hva som fungerer eller skurrer. Men det er tre viktige poenger som må nevnes:

1)Anmeldelser har et egoistisk utgangspunkt, man vurderer noe ved å ha på seg brillene til en forbruker. Gudstjenester skal ha et omvendt perspektiv. Man må forstå det før man anmelder gudstjenester, ellers blir det som å anmelde et loppemarked som om det var en fotballkamp – og klage på for få scoringer. Eller anmelde en bok og si at lyden var for lav.
2) Dessverre er det en del kirker somhar sluppet inn markedskreftene. Disse kirkene kan ikke klage på å bli vurdert med en forbrukers briller. Dessverre kan de kan gå i fella og tilpasse…

Ytre religiøse skikker er ikke viktig – høringssvar

Skolefagene skal fornyes, det gjelder også KRLE. Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive to høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. Det ene gjaldt historiefaget, det andre gjaldt KRLE.

Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, jeg har også på egen hånd sendt inn høringssvar der jeg etterlyser ateismekritikk. Se taggen skoleproblemet.
For tiden bestemmer myndighetene de overordnede planene for skolefagene. Senere går man løs på detaljene.

Her er høringssvaret fra tankesmien Skaperkraft.no:
Mindre om ytre skikker. Mer om kjernen i livssynene og hvordan livssynene påvirker livene våre. Elevene bør i større grad lære om den indre motivasjonen hos mennesker når det gjelder å velge et verdensbilde man tror på, enten det er snakk om religion, livssyn eller ateisme. Ofte fortelles det om ytre skikker som kirkeårets farger eller det å gå i moské. Men i grunnen er det mindre viktig. Man bør drøfte hvorfor en…

Historiekritikk i skolen – høringssvar

Hva barn og unge hører i historietimene på skolen, er ikke nødvendigvis riktig eller balansert. 

Historiekritikk handler om det. For tiden bestemmer myndighetene hva elevene skal lære på skolen i årene fremover. I dag går fristen ut for å kommentere de overordnede planene.

Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive et høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. De tre sitter med store historiekunnskaper. Jeg lagde et enkelt utkast og så lesset de på med fakta, det var gøy å få samarbeide med så flinke folk. Bjørn Are Davidsen er myteknuser nummer én i Norge, jeg har flere av bøkene hans hjemme i stua.
Historiefaget – og historiekritikk – handler også om kristendommen. Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, se taggen skoleproblemet.
Høringssvaret ser du nedenfor. 
Høringssvar – her er synspunkter fra tankesmien Skaperkraft.no:Historiefaget er svært viktig for å gi elevene kunnskap og kritisk refleksjon for…