Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2018

18 års arbeid bak ny svensk liturgi – hva er meningen?

Hva ville Bibelens Priska sagt om den nye kirkehåndboken som ble tatt i bruk i går i Svenska Kyrkan? Etter 18 år med diskusjoner i Sverige kom man frem til ny liturgi og nye regler for gudstjenester. Erkebiskopen kalte det et nytt paradigme, men egentlig er det bare snakk om kosmetiske endringer. (Pressefoto: Magnus Aronson.)

Den nye kirkehåndboken ble tatt i bruk i går, 1. pinsedag 2018. De nye bestemmelsene består av tre bøker som har flere hundre sider hver. Der står det for eksempel tegnforklaringer. Ser du en stjerne midt i gudstjenesteprogrammet, må du reise deg fra kirkebenken.

– Det finnes ikke et komma som ikke er studert av profesjonelle, sa komiteens leder da han på en pressekonferanse i 2017 overleverte liturgiforslaget til erkebiskopen. (Se video lenger ned.)



Kirkehåndboken bestemmer rekkefølgen av innslag i gudstjenesten, hva presten skal si, hva slags musikk som kan spilles og så videre. Samtidig er det hull her og der hvor presten stilles fritt. Likevel gis det gjerne kon…

Den visjonære ledermodellen har store slagsider

Det er ganske utrolig, men overskriften er faktisk et sitat fra en norsk pinsepastor. I mange år har man i Pinsebevegelsen hyllet ideen om den visjonære lederen som også har fått mer makt.

Jeg har i årevis kritisert denne menighetsmodellen og skal repetere for nye lesere lenger ned. La oss først høre hva pinsepastorene nå sier. Sitatet er hentet fra en fagdag om lederskap og liturgi, samlingen ble omtalt i Vårt Land.
Pinselederne kom med disse poengene: Pinseledere "forvalter en enorm makt over det som er det viktigste i menneskers liv: troen".Medlemmene i pinsekirkene "kommer for å motta", de er ikke interessert i demokratiske prosesser, derfor er det greit for dem med en visjonær lederstil.Man må organisatorisk bygge inn noe som gir topplederen korrektiver.Vi må unngå at lederne får "grandiose selvbilder". Vi må unngå at topplederen "setter seg og sin organisasjon i sentrum av verden". Når det lederen står for blir det definerende for alle, blir …

Gudstjenester, anmeldelser og terningkast.

Pressen anmelder restauranter, konserter, filmer og fotballspillere. Hva med gudstjenester? Avisen Vårt Land har sendt ut en medarbeider som inkognito oppsøker kirker og gir leserne en beskrivelse av hvordan det er å være gjest.

Kirkene bør i utgangspunkt være positive til å få høre hvordan det er å være gjest, slik kan de justere rammene, programmene og skikkene når de får høre hva som fungerer eller skurrer. Men det er tre viktige poenger som må nevnes:

1)Anmeldelser har et egoistisk utgangspunkt, man vurderer noe ved å ha på seg brillene til en forbruker. Gudstjenester skal ha et omvendt perspektiv. Man må forstå det før man anmelder gudstjenester, ellers blir det som å anmelde et loppemarked som om det var en fotballkamp – og klage på for få scoringer. Eller anmelde en bok og si at lyden var for lav.
2) Dessverre er det en del kirker somhar sluppet inn markedskreftene. Disse kirkene kan ikke klage på å bli vurdert med en forbrukers briller. Dessverre kan de kan gå i fella og tilpasse…

Ytre religiøse skikker er ikke viktig – høringssvar

Skolefagene skal fornyes, det gjelder også KRLE. Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive to høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. Det ene gjaldt historiefaget, det andre gjaldt KRLE.

Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, jeg har også på egen hånd sendt inn høringssvar der jeg etterlyser ateismekritikk. Se taggen skoleproblemet.
For tiden bestemmer myndighetene de overordnede planene for skolefagene. Senere går man løs på detaljene.

Her er høringssvaret fra tankesmien Skaperkraft.no:
Mindre om ytre skikker. Mer om kjernen i livssynene og hvordan livssynene påvirker livene våre. Elevene bør i større grad lære om den indre motivasjonen hos mennesker når det gjelder å velge et verdensbilde man tror på, enten det er snakk om religion, livssyn eller ateisme. Ofte fortelles det om ytre skikker som kirkeårets farger eller det å gå i moské. Men i grunnen er det mindre viktig. Man bør drøfte hvorfor en…

Historiekritikk i skolen – høringssvar

Hva barn og unge hører i historietimene på skolen, er ikke nødvendigvis riktig eller balansert. 

Historiekritikk handler om det. For tiden bestemmer myndighetene hva elevene skal lære på skolen i årene fremover. I dag går fristen ut for å kommentere de overordnede planene.

Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive et høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. De tre sitter med store historiekunnskaper. Jeg lagde et enkelt utkast og så lesset de på med fakta, det var gøy å få samarbeide med så flinke folk. Bjørn Are Davidsen er myteknuser nummer én i Norge, jeg har flere av bøkene hans hjemme i stua.
Historiefaget – og historiekritikk – handler også om kristendommen. Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, se taggen skoleproblemet.
Høringssvaret ser du nedenfor. 
Høringssvar – her er synspunkter fra tankesmien Skaperkraft.no:Historiefaget er svært viktig for å gi elevene kunnskap og kritisk refleksjon for…

Her er mine forslag til nye KRLE

Da myndighetene bestemte at kristendommen skulle ha ekstra timer i KRLE i grunnskolen, ble det forklart slik av kunnskapsministeren:
"Kristendommen spiller en svært viktig rolle i norsk historie og kultur. Vi mener det derfor er naturlig at kristendommen også får en noe større plass i religionsundervisningen i skolen. Samtidig er det viktig å understreke at faget ikke skal være forkynnende."
Mange kristne synes sikkert det er fint at man underviser en del ekstra timer om kristendommen. Kanskje håper de på dette: At elevene får en bedre forståelse av samfunnet, vår historie, vårt språk og så videre.At elevene lærer om kristen etikk – og kanskje velger å ha det som rettesnor. At flere elever fatter interesse for kristendommen – og kanskje velger å bli kristne.Jeg tror kristendommen blir fremstilt såpass kjedelig og negativ i skolen at det er lite å vinne for kristne at KRLE-faget har ekstra timer i kristendom. Det er neppe slik at flere velger å bli kristne etter kristendomsunder…

Misjonerer for ateisme i norske skoler

NRK-serien "På tro og Are" brukes i norske skoler. Jeg har selv vært lærervikar i KRLE på flere ungdomsskoler og fått i oppgave å vise programmer fra denne serien.
Som lærervikar stiller man som regel uforberedt til timene, enkelte ganger har jeg i løpet av timen gått tom for oppgaver eller undervisning og da har jeg nølt noen sekunder angående mitt neste trekk overfor klassen. Da har gjerne elevene foreslått at jeg skal vise en episode fra "På tro og Are".

Så langt jeg kan bedømme, uten å gå vitenskapelig til verks, så er denne serien både godt kjent og mye brukt i norske skoler.

Humanetikerne skriver på sine nettsider: "Serien er laget av og for skeptiske ateister. Hvis du er kommet for å lære om religion og menneskers tro må du dessverre vandre videre. Er du derimot kommet for en god latter og å sementere ditt syn om at religion er teit overtro, kan du finne frem både gløgg og pepperkaker."Serien er misjonering for ateisme. Men forkynnelse skal vi ikke h…

Skoleoppgave favoriserer Human-Etisk Forbund

I grunnskolen er man pliktig til å bedrive religionskritikk, det står i læreplanene som myndighetene har bestemt. Livssynskritikk eller ateismekritikk er derimot frivillig.

Forlagene som lager skolebøker har ofte også nettsider med oppgaver i fagene. Jeg var innom nettsidene til Cappelen Damm, der fant jeg overskriften: "Religions- og livssynskritikk". Jeg ble straks interessert. Hvilke livssyn ville Cappelen Damm gå løs på?

De første oppgavene slår fast at det er vitenskap som gir oss skikkelig kunnskap om verden. I oppgave 4 står det så:

"I Europa i middelalderen trodde folk og kirken at Gud skapte verden på seks dager. De fleste forskere mener verden ble til ved en kraftig eksplosjon for 14 milliarder år siden – The Big Bang. I dag er de fleste kristne enige med vitenskapen om hvordan jorda ble til."

Det står ikke et ord om at det var kristne som drev frem vitenskapen i middelalderen. Det var de kristne som etablerte universiteter, som diskuterte ulike planetmod…

Selv lærebøker kan være vinklet

Et nettsted som heter religioner.no spurte om å publisere en av mine bloggartikler, det sa jeg ok til. 

Andre artikler om skoleproblemet.

Eksempler på livssynskritikk

Jeg har foreslått at man i norsk skole også har livssynskritikk og ateismekritikk. I dagens læreplaner står det kun at elevene skal presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. Det står ikke at ulike livssyn skal utsettes for granskning. 

Det står dermed heller ikke noe om hvilket utgangspunkt elevene skal bruke når de skal bedrive livssynskritikk. Man kunne for eksempel skrevet at elevene skal utøve  livssynskritikk fra ulike religiøse tradisjoner
I dag er det altså en skjevhet her, kritikken og granskningen skal bare rettes den ene veien – fra livssynstradisjonene og mot religionene. Slik bør det ikke være, både livssyn, religioner og ateisme bør utsettes for kritikk fra ulike utgangspunkt.

Nå betyr ikke "kritikk" nødvendigvis noe negativt, men det kan bety at man ser nærmere på livssynet og vurderer forhold ved det. Man har et "kritisk blikk", man gransker detaljene og hva standpunktene kan bety. Ofte ender man opp med noen negative pun…