Gå til hovedinnhold

Maskulin maktstruktur i Hillsong-kirkene


En Hillsong-pastor sa det slik i en preken: "Hver del av vårt liv der vi ikke vil ha lederskap, det er et opprør mot Gud." 

Dette er teologisk hersketeknikk, det er jo ingen kristne som ønsker å gjøre opprør mot Gud. Dermed må medlemmene i Hillsong tro at de må gjøre det pastoren sier og at pastoren alltid har rett. 

Paulus skriver derimot at kristne skal undervise og rettlede hverandre og at hele menigheten sammen skal vurdere profetisk tale.

Hillsong-pastoren sa også dette: «Gud vil aldri noensinne arbeide gjennom noen ledere som ikke vil bli ledet.» 


De to uttalelsene danner til sammen grunnlaget for en global lederpyramide. For alle medlemmer må ha en leder. Og alle ledere må ha en leder.

Hillsong er en organisasjon som har satset på scenebaserte gudstjenester. 10 kirker i Norge har meldt seg inn i organisasjonen som har hovedkontor i Australia. Samtidig er de 10 kirkene medlem av den norske pinsebevegelsen – så langt jeg forstår. De norske Hillsong-kirkene har et slags dobbelt statsborgerskap.

Man får en effektiv organisasjon når man lærer bort at det er opprør mot Gud dersom man ikke følger hierarkiet. Selv forsiktige oppfordringer som "Kunne du tenke å vaske kirkegulvet på lørdag?" står i fare for å bli oppfattet som en ordre. For når pastoren spør, er det som om det er Gud selv som spør.

Med en effektiv organisasjon kan man lage imponerende sceneshow og tiltrekke seg nye medlemmer. De som ønsker å stille spørsmål angående teologien, får små muligheter til det, og forsvinner ut døren igjen. Man sitter igjen med de lydige som hyller lederskapet og konseptet. Og konseptet gjelder ikke bare i kirkene, men griper også inn i ekteskapene.

Hillsong mener mannen er sjefen til kvinnen

Da brevene i NT ble skrevet, fantes det kristne kvinner som var gift med ikke-kristne menn. Den gangen kunne en mann drepe sin kone uten straff. Et godt råd i NT til disse kvinnene var å oppføre seg støttende helt til mannen forhåpentligvis selv ble en kristen og de to kunne gi hverandre gjensidig støtte. 

Men i Hillsong mener man at i ektepar der begge er kristne, der skal mannen være sjefen til kvinnen. 

De to mest kjente hillsongere i Norge er ekteparet Jostein Krogedal og Brit Krogedal, de er hovedpastorer i Hillsong Norway. I avisen Vårt Land (2017) sier Brit Krogedal dette om ektemannen: «…jeg anerkjenner ham som min leder.» 

Hun sier også: «Det er viktig at det er klart hvem som er den øverste lederen. Vi har en autoritetsfobi i Norge, og det fører til ineffektivitet. Jeg opplever det slik at jo mer jeg underordner meg mannen min, jo mer autonomi får jeg.»

I en del frikirker er det blitt vanlig at ektepar innsettes som øverste ledere. Brit Krogedal uttaler til avisen:

«Mitt utgangspunkt har vært at kvinnen er mannens hjelper i ekteskapet. Det er viktig at det innad i pastorparet er én tydelig leder, og i alle Hillsong Norway-menigheter, med ett unntak, er den lederen en mann.»

Ordet «hjelper» som finnes i skapelsesberetningen, og som må være det Krogedal tenker på her, blir flere steder i Bibelen brukt om Gud som hjelper oss. Er vi dermed sjefen til Gud? Nei, selvsagt ikke. Derfor kan man ikke bruke det ordet som teologisk argument for at mannen skal være sjefen til kvinnen.

Jeg skulle gjerne ha hørt noen konkrete og praktiske eksempler på hva som menes med at mannen skal være lederen til kvinnen. Jeg skulle også gjerne hørt hva som menes med at mannen skal være en tydelig leder over ektefellen. "Ferien i år blir en tur til Tyskland for å besøke mine slektninger! Ingen protest!"

Beslutninger i menighetene
I de første kristne gruppene, eller menighetene som man sier i dag, ble det ikke tatt mange beslutninger som gjaldt hele menigheten. For man hadde ikke kirketak som skulle repareres og en barnehage som skulle bygges. Man skulle heller ikke ansette noen. Det var heller ikke nødvendig å skaffe en bassist-vikar til gudstjenesteshowet. Man slapp også å diskutere fargen på gardinene, for det var det huseieren som kunne bestemme selv. Kort sagt slapp man felles beslutninger, man møttes for å bygge hverandre opp og for å minnes Jesus, i hjemmene.

Det var derfor ikke behov for et hierarki som skulle få opp beslutningstempoet.

Når man taler varmt om hierarkier i våre dager, er det et signal om at man har fjernet seg fra hensikten med menighet. Og når man mener det er viktig at mannen er den tydelige lederen til kona, da har man gitt opp å ta beslutninger sammen i kjærlighet. 

Ikke-hierarki betyr at man kan tillate prosjektledere, initiativtakere, verter eller lignende, for det bryter neppe med verdiene i NT. Da er det snakk om kortere tidsrom, isolerte områder eller praktiske forhold, man kan fremdeles si "Jesus er Herre!" 

Det er noe ganske annet når man har: 
  • en pastorsjef over seg resten av livet
  • en ektemannsjef over seg ved de fleste forhold i livet
  • en leder som bestemmer programmet hver uke 
Konseptet Hillsong finnes ikke i Bibelen
Hillsong går altså inn for å lage kirker, disse skal være hierarkiske med en mann på toppen som bestemmer over sin ektefelle og alle andre i kirken. Gjør man ikke det kirkens ledere bestemmer, driver man opprør mot Gud. 

Pastorparene i Norge har et pastorpar i Australia som sine sjefer, de heter Brian og Bobby Houston.

Kort sagt finnes det ikke kirker i Bibelen. Det som finnes i Bibelen, er noe som kalles ekklesia. Paulus bruker ordet ekklesia for eksempel om gruppen som samles hjemme hos Priska og Akvillas. I slike hjemmesamlinger spiste man gjerne middag sammen. Paulus oppfordrer ikke til effektivitet, men til at folk venter på hverandre. Han skriver også at kjærligheten er tålmodig.

NT oppfordrer til interaktivitet der man ber for hverandre, underviser hverandre, oppmuntrer hverandre og rettleder hverandre. Paulus oppfordrer også til at vi setter de andre høyere enn oss selv. Alt dette er mulig i hjemmesamlinger, men er vrient å få til når man vil bygge store kirker.

NT forteller ikke om en eneste pastor som har visjoner eller som bestemmer over andre. Det finnes ikke en eneste kirkebygning i NT. Man finner faktisk heller ikke navnet på en eneste pastor i NT. Bortsett fra hovedpastor Jesus, da. Det er kanskje ikke så overraskende at Hillsong-pastorene har stjålet den tittelen, de mener som sagt at man gjør opprør mot Gud om man ikke lyder pastoren. Dermed er pastoren nesten det samme som Gud. Og når man har gått så langt, da kan man like godt ta tittelen til Jesus.

Kort sagt: Konseptet Hillsong finnes ikke i Bibelen. 

Fint at folk får lov til å danse
Det betyr ikke at alt er galt med Hillsong. Det holdes for eksempel prekener hvor evangeliet formidles. Og folk som liker å danse og hoppe i glede over hva Jesus har gjort, får mange muligheter til det. Lenge var det ikke mulig å uttrykke følelser på den måten i de ulike kirkesamfunnene i Vesten. Hillsong var neppe først ute med å tillate noe slikt, men organisasjonen har tatt stafettpinnen videre og ligger nå i teten med laserlys, storskjermer og teatereffekter på scenen og har også et miljø som skriver lovsanger som mange kristne finner gode og moderne. 

Isolert sett er det ikke noe galt i å lage en fest der men feirer frelsen. Problemet oppstår når de ukentlige samlingene har rammer som gjør det umulig følge mange av oppfordringene fra NT. Det snakkes fremdeles for lite om de negative bivirkningene ved hierarkiske scenekirker der menigheten blir redusert til et publikum.

Det er for øvrig ikke slik at alt er på plass bare man hermer etter de første kristne og møtes som venner i hjemmene. Poenget med ikke-hierarkiske rammer i hjemmene er at de gir rom for å følge oppfordringene i NT. Om man faktisk følger oppfordringene, er steg nummer to. Men man har i det minste gjort plass til oppfordringene når man møtes som de første kristne gjorde.

Kommentarer