Gå til hovedinnhold

Hvor høy lønn bør pastor og prest få?


Jeg blir ikke begeistret når menigheter organiserer seg på samme måte som bedrifter, for da kan markedskrefter, karriere og streik få innpass, det er forhold som man ikke ønsker i en familie.

Bildet over: Pressefoto fra Den norske kirke – kirkemøtet i 2018. Fotografens navn er ikke oppgitt. Bildet under: Fra Presteforeningens nettsider.


De første kristne møttes som venner i hjemmene rundt en middag, det ga rom for andre verdier og idealer enn når en menighet drives av profesjonelle slik som i dag.

Men hva med penger, den gangen og nå?
Betyr det at penger er noe som vi bør unngå blant kristne? Nei, slett ikke. Men man må holde fast på de opprinnelige verdiene. De første kristne møttes uten religiøst hierarki. Man bryter med verdiene hvis man betaler en av vennene til å være sjef over de andre. Men man bryter ikke med verdiene ved å gi pengegaver til fattige eller til misjonærer.

Er det kun misjonærer som kan få gaver?
Paulus skriver at misjonærer gjerne kan leve av gaver fra andre kristne, for det var noe Jesus hadde bestemt. 
"På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet."

Samtidig ser det ut til at datidens pastorer ikke fikk en krone i gave. De var verter som åpnet sine hjem på kvelden for andre kristne, så de var ikke i behov av å motta penger. Pastorene måtte ikke ta fri fra sitt vanlige yrke slik misjonærene som regel måtte.

I gruppen som sprer evangeliet, kan vi for eksempel ta med også evangelister. Dagens pastorer stiller derimot ganske svakt fordi de stort sett preker til folk som allerede er kristne. 

Opp til en årslønn
I NT kan vi lese at folk ga apostlene (misjonærene) pengegaver som apostlene delte seg i mellom. Det står at disse pengene gjorde at apostlene ikke led noen nød. Dermed får vi et inntrykk av størrelsen på gavene. Eller sagt på en annen måte: Man skulle ikke bli rik av gavene. Pengene, eller maten man fikk eller gjesterommet man fikk låne, skulle bare gjøre at man kunne ta fri fra sitt vanlige yrke.


Paulus skriver altså at Jesus hadde sagt at de som forkynner evangeliet, skulle kunne leve av det, på samme måte som prestene i det jødiske tempelet levde av det som folk ofret. Da ligger det implisitt at misjonærene kunne få såpass med penger at de kunne beholde hjemmet sitt og at de kunne brødfø familien, for de gamle tempelprestene hadde jo både familie og hus.

Legger vi sammen dette, ser det altså ut til at det er fint å gi pengegaver til misjonærer, de kan gjerne få så mye penger at det tilsvarer en vanlig årslønn.

Hva man bør være skeptiske til å støtte
Paulus oppfordrer til ikke-hierarkiske samlinger der alle kan delta med innslag og der hele menigheten skal være teologisk sikkerhetsnett. I de fleste kirker er det motsatt, der er det en pastor som holder monologer og det er pastoren eller et styre som er sikkerhetsnettet. 


Med monolog-gudstjenester legger man ikke opp til at medlemmene skal bli selvstendige kristne. Rammene sier egentlig at medlemmene aldri kan bli modne kristne, for de skal resten av livet ha en pastor over seg. 

Man bør tenke seg om før man støtter slike menighetskonsepter, det er etter mitt syn mye annet man heller bør støtte.

Samtidig må man huske at dagens moderne pastorer kan være ganske så forskjellige. Noen pastorer er mer som en vert å regne, pastoren legger forholdene til rette og passer på at alle kan komme med innslag på scenen, uten å kreve en førsterett eller enerett til å preke. På den måten ligner det mer på hvordan Paulus skisserer samlingene.

Ikke skape en kultur der man forventer penger
Når det gjelder penger og tjenester, nevner Paulus ingen andre enn folk som sprer evangeliet. Vel, han nevner én gruppe til, det er tidligere kvinnelige husverter som var blitt enker, de skulle få økonomisk hjelp fra andre kristne. Disse kvinnene hadde i mange år åpnet sitt hjem og vist omsorg for en flokk kristne. Men så var ektemannen død og kvinnen var gammel etter datidens forhold. Man aner at disse enkene, som Paulus gir samme type omtale som de som ble kalt eldste, slet med å få endene til å møtes.  (1. Tim 5:9–)

Derfor må vi ikke lese Paulus helt firkantet og låse pengemuligheten kun til misjonærer. Det er lov å bruke hodet og hjertet. I nødens stund bør selv en gammel pastor få pengegaver!

Jeg finner ikke noe i NT som taler for at man skal skape en kultur som gjør at folk forventer å få betalt for innsatsen. Menighet skal ikke være som bedrifter som er basert på betaling av innsats. Man må ikke ende opp i forhandlinger og krav – slik man har gjort i Den norske kirke der man i disse dager truer med å gå til streik nok en gang.

Ordet streik er beviset på at man bryter med verdiene i NT
Dagens menighetsliv er svært forskjellig fra det opprinnelige, det er dessverre lett å ta utgangspunkt i dagens kirker når man skal argumentere for den ene eller den andre pengeordningen. Man sier for eksempel at prester må da få lov til å streike som andre folk, det er en demokratisk rettighet. Men det tilsvarer i tilfelle at Priska og Akvillas i NT skulle ha gått til streik i sitt eget hjem og nektet folk å ta mat fra grytene!

Det er ikke meningen at menigheten skal være preget av markedskrefter og personlige krav. Du må gjerne være i lønnsforhandlinger i yrket ditt som selger, sjåfør eller sjef i en bedrift. Men ikke ta med deg slike forhold inn blant vennene dine i menigheten.

Du kan gjerne engasjere advokater mot arbeidsgiveren din, men ikke snakk med ektefellen eller barna dine gjennom advokater. Det samme gjelder menigheten. Det er for meg ubegripelig at man har fagforeninger inne i menigheter.

For meg er dette så opplagt at jeg synes det er rart at jeg må forklare poengene her. Men jeg forstår at andre kristne tenker på en annen måte. De ser faktisk på menigheten som en halv bedrift.  

Spleise på fellesbygning
Selv om de første kristne ikke hadde kirker, er det ikke noe forbud i NT mot å spleise på en bygning som man kan samles i. Det følger dessverre med litt risiko for at kulturen kan endres om man satser på en fellesbygning. Men er man bevisst på farene, kan det forhåpentligvis gå bra.

Har man først spleiset på en felles bygning, kan det være greit å la noen ha ansvaret for nøklene og fordeling av hvem som bruker hvilke rom. Er det svært mange aktiviteter eller er fellesbygningen kjempestor, kan man eventuelt gi pengegaver til en vert som da kan ta fri fra sitt vanlige yrke for å kunne styre det praktiske i fellesbygningen.

Noe annet er det å bestemme at den personen skal bli den religiøse sjefen til alle som bruker bygningen. Det er slik man i dag organiserer mange kirker, man innsetter en hovedpastor.

Hva prioriteres i NT?
Etter misjonærer, fattige og gamle husverter, hvem skal da prioriteres med pengegaver?  

Det finnes ingen mottakere som er perfekte, noe feil kan man finne over alt. Men man bør stille seg selv dette spørsmålet: "Støtter jeg verdiene i NT med min pengegave?"

Denne mener jeg er lett: En person har startet et barnehjem i et fattig land, dette krever mye tid. Ved å gi penger til vedkommende støtter man verdiene i NT.

Denne er mer tvilsom: En person spiller orgel i gudstjenesten hver uke mot betaling. Er du vant med tradisjonelle gudstjenester, er det nesten utenkelig å ha en ulønnet organist. Men sjekker du NT, så beskriver Paulus helt andre samlinger enn de gudstjenestene som du er vant med. 

Sagt på en annen måte, man kan ikke bestemme verdiene baklengs. Du må starte med hva de første kristne ga uttrykk for, det er de verdiene som er idealene. Så kan det riktignok hende at vi finner litt andre løsninger i dag som kan gi rom for NT-verdiene. Men man må i alle fall starte i den riktige enden.


Når det gjelder barnehjemmet, kan man fortsette med gaver til lignende prosjekter, for eksempel kan man støtte andre som driver sykestuer eller som deler ut mat til gatebarn. 

Når det gjelder organisten, og man ønsker å fortsette med lignende tjenester, blir det snakk om dirigenten, deretter kormedlemmene, lydteknikeren, storskjermoperatøren, vaskelaget, pastorene, styret, kafearbeiderne og så videre. Dermed ender man opp med en foretakskirke der alle får betalt. Da får man et opplegg og en kultur som jeg mener bryter med verdiene i NT.

Pengegaver til andre tjenester
Jeg tror ikke det er meningen at vi skal lese Bibelen firkantet. "Frihet i Kristus!" "Jesus er Herre!" står det i Bibelen. Kristne kan bruke hodet og hjertet for å finne gode løsninger. Men skal man gi penger til andre tjenester enn misjonærer og fattige, bør tjenestene ikke bryte for mye med verdiene som NT setter frem. 


Det gjelder å studere de første kristne og ikke bare godta dagens moderne løsninger bare fordi det var i en slik løsning man selv vokste opp.

Kommentarer

Vester sa…
Citat:
"Spleise på fellesbygning
Selv om de første kristne ikke hadde kirker, er det ikke noe forbud i NT mot å spleise på en bygning som man kan samles i. Det følger dessverre med litt risiko for at kulturen kan endres om man satser på en fellesbygning."

Det er meget farligt med fællesbygning efter min erfaring. Jeg har set hvor galt det kan gå når en generation skal følge en anden. Da er det langt bedre om man har samledes i et lejet lokale.

Mvh. Jørgen Vestergaard (Kbh)
Sjur Jansen sa…
Takk for kommentar, Jørgen. Godt poeng.