Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2018

Skoleoppgave favoriserer Human-Etisk Forbund

I grunnskolen er man pliktig til å bedrive religionskritikk, det står i læreplanene som myndighetene har bestemt. Livssynskritikk eller ateismekritikk er derimot frivillig.

Forlagene som lager skolebøker har ofte også nettsider med oppgaver i fagene. Jeg var innom nettsidene til Cappelen Damm, der fant jeg overskriften: "Religions- og livssynskritikk". Jeg ble straks interessert. Hvilke livssyn ville Cappelen Damm gå løs på?

De første oppgavene slår fast at det er vitenskap som gir oss skikkelig kunnskap om verden. I oppgave 4 står det så:

"I Europa i middelalderen trodde folk og kirken at Gud skapte verden på seks dager. De fleste forskere mener verden ble til ved en kraftig eksplosjon for 14 milliarder år siden – The Big Bang. I dag er de fleste kristne enige med vitenskapen om hvordan jorda ble til."

Det står ikke et ord om at det var kristne som drev frem vitenskapen i middelalderen. Det var de kristne som etablerte universiteter, som diskuterte ulike planetmod…

Selv lærebøker kan være vinklet

Et nettsted som heter religioner.no spurte om å publisere en av mine bloggartikler, det sa jeg ok til. 

Andre artikler om skoleproblemet.

Eksempler på livssynskritikk

Jeg har foreslått at man i norsk skole også har livssynskritikk og ateismekritikk. I dagens læreplaner står det kun at elevene skal presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. Det står ikke at ulike livssyn skal utsettes for granskning. 

Det står dermed heller ikke noe om hvilket utgangspunkt elevene skal bruke når de skal bedrive livssynskritikk. Man kunne for eksempel skrevet at elevene skal utøve  livssynskritikk fra ulike religiøse tradisjoner
I dag er det altså en skjevhet her, kritikken og granskningen skal bare rettes den ene veien – fra livssynstradisjonene og mot religionene. Slik bør det ikke være, både livssyn, religioner og ateisme bør utsettes for kritikk fra ulike utgangspunkt.

Nå betyr ikke "kritikk" nødvendigvis noe negativt, men det kan bety at man ser nærmere på livssynet og vurderer forhold ved det. Man har et "kritisk blikk", man gransker detaljene og hva standpunktene kan bety. Ofte ender man opp med noen negative pun…

Livssynskritikk – hvordan går man frem?

Jeg har foreslått at man i norsk skole ikke bare har religionskritikk, men også livssynskritikk og ateismekritikk.Halvparten av Europas unge er nå ikke-religiøse. Hvilken etikk står de for? Er det hold i hvordan de ser på tilværelsen? Hva med livssynsorganisasjoner og hva de forfekter?

Nedenfor er noen punkter som viser hvordan man kan gå frem.

Da jeg var lærervikar i en periode på noen ungdomsskoler steppet jeg også inn i noen KRLE-timer. I den ene timen fikk jeg en lapp fra skolen med beskjed om at elevene skulle bedrive religionskritikk. Som vikar må man tenke raskt og jeg skrev på tavlen ulike måter man kan angripe religion på:
Grunnleggeren av religionen Religionens hellige tekster Den opprinnelige utøvelsen av religionen Dagens utøvelse av religionen Oppførselen til tilhengerne av religionen i dag Oppførselen til tilhengerne av religionen i historisk tid Mulige konflikter mellom vitenskap og religion Interne logiske konflikter i religionen Selvopplevde historier Jeg husker ikke nå…

Hvordan komme i kontakt med mennesker

Her er tips fra en prest som er lei av dialog (teorier og paneldebatter), men som er opptatt av samtale (det som gjelder mennesker man møter). Svend Løbner er dansk prest. Her viser jeg kun overskriftene til hans ti tips. 

hit for å lese hva han skriver under hver overksrift.


Ti tips til å komme i kontakt med folk

1. Jeg bevæger mig derhen, hvor folk er.

2. Jeg prøver at fange menneskers blik.

3. Jeg smiler.

4. Jeg hilser.

5. Jeg siger noget positivt.

6. Jeg lytter.

7. Jeg fortæller om mig selv

8. Jeg finder noget fælles at tale om.

9. Jeg spørger ligefremt om det, der undrer mig.

10. Jeg trækker på min tro.

"Men lad os blive konkrete. Snakke med hinanden. Det liver op!"

Hvilken påskekjendis vil du høre mer om?

For fem år siden skrev jeg åtte små kapitler om Pontius Pilatus. Har du aldri hørt om ham? Det var han som dømte Jesus til døden for 2000 år siden.

Det var mange involvert i disse få påskedagene. I min vesle serie kan du altså lese om Pilatus.

Det var Tiberius, stesønnen til keiser Augustus, som var keiser i romerriket på denne tiden. Utover i romerriket lot romerne lokale konger styre. Men noen ganger gjorde den lokale kongen en dårlig jobb i romernes øyne og da satte romerne inn en guvernør som skulle bestemme i landet. I år 26-36 var Pontius Pilatus en slik romersk guvernør i Judea, han tok over etter en annen romersk guvernør som het Valerius Gratus.

På denne tiden startet Jesus sin misjonering. Han flyttet fra Nasaret hvor han hadde bodd siden han kom hjem igjen fra Egypt som barn, Jesus bosatte seg ved Kapernaum, ved innsjøen. Han ble døpt av Johannes, helbredet syke, fikk disipler (elever) og ble kalt rabbi (lærer) selv om han ikke hadde utdannelse (Joh 3:2 og 7:15), han undervist…

Eksempel på livssynskritikk

Jeg har foreslått at læreplanene for grunnskolen skal inneholde ateismekritikk og livssynskritikk, ikke bare religionskritikk. Man kan for eksempel kopiere definisjonen på religionskritikk for å komme i gang med ateismekritikk.

Hva kan ateismekritikk og livssynskritikk gå ut på? Her er et eksempel:

Human-Etisk Forbund skriver på sine nettsider:

«Humanister anser at mennesket er en del av naturen. Vi er gjennom evolusjonen tilpasset et liv i samfunn med andre mennesker og har utviklet en samvittighet og en evne til å leve oss inn i andres situasjon. Vår evne til moral er en grunnleggende del av det som gjør oss til mennesker.»

Vår moral er et resultat av evolusjonen, sier egentlig Human-Etisk Forbund.

Ideen om evolusjon er at den gir bedre mulighet for at avkom lever opp. Innen evolusjonen finner man derfor både drap, trusler og bedrag, alt er lov i kampen om å bringe sine egne gener videre. Evolusjonen har ingen egentlig moral.

Når et dyr er «snill» mot sin partner, er det kun for å redde s…

Hva er livssynskritikk og ateismekritikk?

I går sendte jeg inn mitt private høringsforslag til hva elever skal lære i KRLE-timene. I mange år har det vært religionskritikk i norsk skole, jeg synes det er på tide med også ateismekritikk og livssynskritikk.

Hva er ateismekritikk og livssynskritikk? Det er akkurat det samme som religionskritikk. Men hva er religionskritikk, da?

Slik definerer Wikipedia religionskritikk: «…diskusjon og kritikk av religiøse forestillingers sannhetsverdi; av religion som begrep, kritikk av religiøse praksiser kritiske vurderinger av religionenes konsekvenser for individer, menneskeheten og/eller samfunnet.»

Det finnes ofte ulike definisjoner på hva ord betyr, men la oss holde oss til Wikipedias definisjon akkurat nå. Bytter vi ut ordet religion med ateisme og livssyn, blir det slik:

Ateismekritikk: «Diskusjon og kritikk av ateistiske forestillingers sannhetsverdi; av ateisme som begrep, kritikk av ateistisk praksis, kritiske vurderinger av ateismens konsekvenser for individer, menneskeheten og/e…

Ateisme-kritikk inn i skolen fra 2020? Her er mitt høringssvar.

Utdanningsdirektoratet lander for tiden de overordnede punktene om hva man skal lære i hvert fag i grunnskolen og på videregående skole. Det er bare noen dager igjen før fristen er ute for å komme med forslag. Senere skal man se på detaljene og da kommer nye høringsrunder.
Norge er et bra land, til og med privatpersoner kan delta i høringsrunder. Men det skulle bare mangle når vi i praksis har en felles skole som alle må gå på, med et slikt system bør det være mulig å kunne påvirke hva som skal læres bort.

Jeg benyttet sjansen og sendte inn et privat høringssvar.

Her er mitt høringssvar til de nye overordnede punktene i KRLE: "Jeg savner omtale og kritikk av ateistisk orienterte livssyn.
Flertallet av unge i Europa er nå ikke-religiøse. Jeg savner omtale og kritikk av denne gruppen, på samme måte som det i mange år har vært vanlig med religionskritikk og omtale av religioner.

Kort sagt: Hvordan setter ikke-religion preg på livet og hvordan begrunnes ikke-religion filosofisk?

Et…

Halvparten av unge i Europa er ikke-religiøse

70 prosent av unge i Storbritannia anser seg om ikke-religiøse. Tallet for Tsjekkia er 91 prosent. I motsatt ende finner vi Polen der 83 prosent av de unge anser seg som kristne.

De grå søylene i figuren er personer som er religiøse som ikke er kristne. 
Undersøkelsen er utført i 12 europeiske land, den viser at flertallet av personer mellom 16 og 29 år nå anser seg som ikke-religiøse. Samtidig er det store sprik mellom landene.

Går man tettere på undersøkelsen, ser man et visst slingringsmonn. Det er en del av de ikke-religiøse som ber nå og da. Og motsatt: En del av de som sier at de er religiøse, går sjelden til religiøse samlinger. Undersøkelsen er utført av St Mary's University i Twickenham.

Hvorfor ordet ikke-religiøs benyttes, og ikke ateist, vet jeg ikke. Men muligens betyr ikke-religiøs at man kan tro på horoskoper eller lignende. Eller at man ikke har tatt et aktivt standpunkt for ateisme.
35 prosent av unge i Norge ber nå og da Halvparten av unge voksne i Polen ber uken…

Noen elever er sure på de kristne som innførte skoler i Norge

For en tid tilbake tok jeg mange timer som lærervikar på flere ungdomsskoler. Enkelte ganger hørte jeg elever klage over at de måtte gå på skolen – de ble sinte i øynene og la skylda på de kristne. Det var nemlig de kristne som hadde innført skoler, forklarte de.

Elevene burde være glade for å gå på skole, i fattige land er det mange som ikke lærer å lese eller regne. Men det går altså an å snu saken fullstendig på hodet og klage på de kristne som sto for fremskrittet med skoler.

Hvilke ord ble brukt da elevene lærte at de kristne innførte skoler i Norge? Ble det negative ordet tvang kanskje brukt? Hvilke ord man bruker, og hvilke opplysninger man enten tar med eller ikke, er med på å påvirke hva mottakeren sitter igjen med av følelser og oppfatninger.

I en skolebok leste jeg at humanetikere er for menneskerettighetene. I kapittelet om kristne i samme bok ble ikke menneskerettighetene nevnt. Hvilket inntrykk får leseren da?  Dette eksempelet bør inn i skolebøkene: På Twitter er det …

Streikebryteri å be for syke

Fare for streik i Folkekirken. I Danmark snakker man nå om faren for streik eller lockout om tre-fire uker i Folkekirken. I første omgang står 44 prester klare til å streike i Helsingør Stift. 

Streik i Kirken kan sammenlignes med at du melder deg inn i en fagforening for å kreve mer av ektefellen din. Så dumt er det.Dagens kirker går inn for helt andre idealer enn hva de første kristne gjorde. Opprinnelig møttes kristne i hjemmene hvor de spiste middag sammen og støttet hverandre.

Tenk det at verten for en slik samling plutselig sier dette under middagen: 

«Hei, alle sammen, jeg kan ikke åpne dørene for samling hjemme hos meg de neste ukene. Jeg har nemlig meldt meg inn i en fagforening som sier at fra i morgen er jeg i streik, målet er å tvinge dere til å betale meg for å denne tunge jobben det er å fyre opp ovnen og rydde huset før dere kommer. Og hvis ikke dere betaler, skal jeg kreve at Staten betaler."

Hva tror du de andre ville ha svart? Jeg tror de ville ha svart dette: «Har …

Ateister og kreasjonister om opprinnelsen til universet og menneskene

Kristne har ulike oppfatninger om hvordan dyr og planter er blitt til. Har Gud skapt alt? Har Gud skapt noe og overlatt resten til naturkreftene? Hvor mye har evolusjon bidratt? 

Nedenfor får du en oversikt, jeg har tatt med ateisten og agnostikeren også. Slike oversikter vil aldri bli helt presise eller uttømmende, men det gir en pekepinn på hvilke ulike syn som finnes.

Ikke viktig for troen: De fleste kristne mener at hva man tror om for eksempel opprinnelsen til DNA, om big bang og om tidspunktet for når Gud blåste ånd inn i mennesket, er ikke avgjørende for frelse. 
Et svevende spagettimonster bak Månen, som ateister pleier å trekke frem som eksempel, eller andre gudelignende vesener som hypotetisk sett kan befinne seg inne i universet, er ikke en konstruksjon som kan sammenlignes med Gud som kristne legger til grunn for sin tro. Alle kristne mener at Gud står utenfor universet, utenfor tiden og så videre. AteistA: Har ingen filosofisk forklaring på naturlovene, materiens tilblivelse,…