Gå til hovedinnhold

Ateisme-kritikk inn i skolen fra 2020? Her er mitt høringssvar.


Utdanningsdirektoratet lander for tiden de overordnede punktene om hva man skal lære i hvert fag i grunnskolen og på videregående skole. Det er bare noen dager igjen før fristen er ute for å komme med forslag. Senere skal man se på detaljene og da kommer nye høringsrunder.

Norge er et bra land, til og med privatpersoner kan delta i høringsrunder. Men det skulle bare mangle når vi i praksis har en felles skole som alle må gå på, med et slikt system bør det være mulig å kunne påvirke hva som skal læres bort.

Jeg benyttet sjansen og sendte inn et privat høringssvar.

Her er mitt høringssvar til de nye overordnede punktene i KRLE: 

"Jeg savner omtale og kritikk av ateistisk orienterte livssyn.
Flertallet av unge i Europa er nå ikke-religiøse. Jeg savner omtale og kritikk av denne gruppen, på samme måte som det i mange år har vært vanlig med religionskritikk og omtale av religioner.

Kort sagt: Hvordan setter ikke-religion preg på livet og hvordan begrunnes ikke-religion filosofisk?

Et av punktene i forslaget til kjernelementer er: «menneskets plass i naturen og klodens framtid». Elevene bør lære hva slags syn ikke-religiøse har i slike spørsmål.

For å forklare hva dette overordnede poenget handler om (omtale og kritikk av ateistisk orienterte livssyn), viser jeg noen eksempler som kan tas med i de senere læreplanene:
  • Hva kjennetegner de ikke-religiøse? Hvilke ulike grupper finnes?
  • Hvordan forsvarer de filosofisk sine moralske valg?
  • Hvordan ser de for seg at universet har blitt til? 
  • Hvordan skaper de mening i tilværelsen og hvordan begrunnes det filosofisk?
  • I hvilken grad gir de mennesker mer verdi/ansvar enn dyr? Hvordan begrunnes dette filosofisk?
  • Hva slags "religionskritikk" kan rettes mot Human-Etisk Forbund?
  • Er det forskjell på ikke-religiøsitet og ateisme? (Noen tror kanskje på horoskoper, men tilhører ingen religion? Noen har ikke tatt stilling?)
  • Har ateisme delvis skyld for drap og undertrykkelse i enkelte totalitære (eventuelt historiske) stater? (Dette er ofte tema når religiøse og ateister diskuterer.)
Man kan kanskje inkludere ikke-religiøse i begrepet livssyn, men for å være sikker på at ikke-religiøse blir behandlet, bør gruppen nevnes spesielt.

Dette kan løses på to måter: Man kan ha en innledende tekst som sier at ateisme/ikke-religion er inkludert i uttrykket livssyn. Eller man kan ta med ordet "ikke-religiøsitet" i en rekke av dagens punkter, for eksempel slik:
  • forståelse for religioner, livssyn og ikke-religiøsitet
  • etikk som del av religioner, livssyn og ikke-religiøsitet
Hilsen Sjur Jansen, Oslo. Journalist, oppdragsforfatter og tidvis lærervikar."

Det var altså mitt høringssvar. Les også her: 

Kommentarer