Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2012

Sjøvind fra Hawaii

På en øy i Stillehavet fantes en gang et band som spilte fusion, jazzrock, samba, popfunk og enkelte myke ballader. Bandets første plate kom i 1976 og het Seawind. Dette var lenge før internett og globaliseringen, men merkelig nok havnet noen av platene deres på den andre siden av jorda her i Norge, hjemme hos oss. Sangen jeg har lenket til her, er fra 1979. Vokalisten fikk etter hvert en Grammy og blåserne ble kjent som "Seawind Horns" som ble hyret inn til store plateproduksjoner på 70- og 80-tallet, for eksempel spilte de med Michael Jackson og Chaka Khan. Bandet lagde flere sanger med kristne tekster. En av dem handler om "the morning star". Nesten helt til slutt i Bibelen sier Jesus at han er morgenstjernen. Det er den stjernen som dukker opp over horisonten før soloppgang. Det er fremdeles mørkt, men denne stjernen er et løfte om at snart kommer en ny dag.

Siste mote innen kvinnelige prestekjoler

Hvorfor går prester med klær som skiller seg fra alle andre? Historien er lang. De første kristne hadde ikke spesielle prester, for alle kristne ble regnet som prester. De hadde ikke kirker, men møttes i hjemmene til middag. På 300-tallet ble kristendommen en slags statsreligion i Romerriket. Keiseren bestemte at de kristne skulle overta gamle hedenske templer og dette ble de første kirkene. "Tempelkirkene" ble påvirket av romersk kultur, de første prestedraktene var egentlig romerske byråkratdrakter. Så kan vi hoppe frem til reformasjonen på 1500-tallet. Lutheranerne tok et oppgjør med den katolske kirken. Kirkene ble strippet for utsmykninger, liturgien ble forenklet og prestene tok på seg vanlige borgerdrakter. Lutheranerne sa som de første kristne at alle kristne er prester, likevel ville de gjerne ha en spesiell prest i kirken, men presten ble på en måte degradert og gikk med vanlige klær, det vil si en sort drakt med hvit stor krage. Han skilte seg altså ikke ut fra bef

Har du et problem, kan du bare gange det med uendelig, så er det borte.

Det fins en gammel religion ved et kystområde helt sør i Sør-Amerika som går ut på at det fins egg i universet på ulike steder mellom stjernene. I hvert av disse eggene gror det frem et nytt univers. Dette fortsetter i det uendelige, tror de, vårt eget univers er inne i et slikt egg i et annet univers. Foto: Brocken Inaglory/Wikipedia Vårt eget univers inneholder altså mange egg der det gror frem andre universer. Men vi kan ikke se noen av de andre universene. For eggene er usynlige. Og hvis vi klarer å gjette oss til hvor et egg er, og åpner egget, da vil vi se ingenting inne i egget, hele universet inne i egget har malt seg med en kamuflasjefarge slik at vi ikke ser noe som helst. Strengt tatt er det dermed umulig å bevise at det fins andre universer, for de kan ikke observeres, men denne religionen går altså ut på dette. Det lokale språket har samme ord for egg og hull, så i våre dager har tilhengerne av religionen begynt å kalle eggene mellom stjernene for hull. Forskere ler

Når begynte kvinnene og mennene å sitte på hver sin side i kirken?

Forleden besøkte jeg Heddal stavkirke som er fra 1200-tallet. Den var opprinnelig en katolsk kirke. Guiden fortalte at det var først etter reformasjonen at man satte inn benker. Tidligere sto man. Etter reformasjonen lagde man hull i veggene slik at lyset slapp inn til de som kunne lese. Tidligere gikk gudstjenestene på et språk de færreste forsto. Da kirken ble restaurert på 1950-tallet, ville man sette den tilbake til sin opprinnelige form, derfor fjernet man vinduene. Men opplegget med altertavle lot man stå, selv om det var noe som dukket opp så sent som på 1600-tallet. Kirken er i bruk også i dag, kanskje det er derfor man lot benker og altertavle stå. Guiden fortalte at i gamle dager kom mennene inn en dør langs den ene veggen, mens kvinnene kom inn fra den andre veggen. Man oppholdt seg adskilt i kirken. Jeg spurte om hun visste når den skikken oppsto, men det visste hun ikke. Jeg fortalte henne at i NT står det de første kristne holdt sine samlinger i private hjem, gj

Ekstrem konservativ natur. Det står skrevet i blekk.

Aftenpostens A-Magasin fortalte forrige fredag at blekksprutenes blekk ikke har forandret seg på 160 millioner år. Jeg søkte opp mer informasjon om saken på nettet. Det er forskere som har sett nærmere på blekksprutfossiler som ble funnet for to år siden i England. De fant rester av blekk i fossilene og sammenlignet den kjemiske sammensetningen med blekk fra levende blekkspruter. Konklusjonen var at blekket var det samme. Forskerne sa: "The whole machinery apparently has been locked in time and passed down through succeeding generations of cuttlefish." Når man graver frem fossiler, ser man at de ofte er klin like dagens levende dyr. Det har altså ikke skjedd en evolusjon. Slik er det også med disse blekksprutene. Tiden har stått stille i 160 millioner år, mener forskerne. Jeg synes det er et argument mot evolusjonsteorien generelt. Evolusjonsteorien sier at hvis det blir et ytre miljømessig press der dyreslaget lever, går evolusjonen fortere, selv om mutasjonshastigheten er d

Nesten ingen kristne liker kristen-TV

En ny utenlandsk undersøkelse viser at kristne ikke liker kristne TV-kanaler. Fordi: For mye mas etter penger For dårlig kvalitet Programledere eller gjester med lav integritet 90 % av svarene i undersøkelsen var negative. Les mer her . Slike TV-kanaler ser dermed ut til å ikke representere hva kristne ønsker å stå for.

Spill trommer høyt, sier Bibelen. Men når da?

Da jeg var tenåring var det stort sett ikke lov å spille trommer i kirkene. Jeg kunne ikke begripe dette. Jeg hadde jo lest i Bibelen, i Salmenes bok 150, oppfordringene om spille trommer for Gud:  Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyte. Lov ham til tonende symbaler. Lov ham med rungende symbaler! I den bIbelen jeg hadde, sto det "høytklingende bekkener". Man burde altså ikke bare spille trommer, men man skulle spille høyt på trommene. Jeg satte flere røde streker under dette og grublet på hvorfor pastorer og andre var så negative. Men så fant jeg etter hvert en kirke som var positive til trommer, jeg var omkring 15-16 år. Der spilte jeg trommer i det vesle koret i et par-tre år. Jeg ble også med i et kristent rockeband, vi spilte ikke i gudstjenestene, men på noen få ungdomskvelder. Det er ikke alt som passer til alle anledninger. Jeg kjenner gamle folk som ikke lenger kan gå på moderne gudstjenester fordi musikken er alt for høy. Det gj