Gå til hovedinnhold

Innlegg

Driver Cappelen forkynnelse i lærebøkene?

Forlaget Cappelen utgir læreboken "I samme verden" for videregående skole. På nettsidene til boken er det lagt ut oppgaver. Velger du temaet kristendommen, møtes du av en film. Cappelen velger å vise en sær spansk skikk der man går med hetter over hodene i gatene:


Man skal ikke ha forkynnelse i skolen. Men dette kan kanskje karakteriseres som forkynnelse mot kristendommen. Man har utrolig mye å velge blant når det gjelder kristendommen, men forlaget velger å vise denne sære skikken.

Dette er altså den innledende filmen om kristendommen, det er ikke en film langt ut i kapitlene der man eventuelt skal behandle sekter, lokale skikker og små kirkesamfunn. Folk flest, både kristne og ikke-kristne, vil oppfatte den spanske skikken som noe negativt: Deltakerne ser skumle ut, musikken er trist og mange bruker klær som dekker til ansiktet slik at de blir anonyme.

Jeg klikket meg videre til neste kapittel i nettutgaven: "Kristendommen i sammendrag". I denne teksten sies det…
Nylige innlegg

Er Bibelens historier gjemt i kinesiske tegn?

Når kinesiske barn lærer å skrive på skolen, får de neppe høre at en del av tegnene minner om historier fra Bibelen.

Det kinesiske skriftspråket ble til for over 4000 år siden og er verdens eldste skriftsspråk som fremdeles er i bruk. Da skriftspråket ble oppfunnet, tilba kineserne, eller i alle fall de kinesiske keiserne, guden Shang Di som betyr noe sånt som «Herskeren over alt» eller «Herren i himmelen».

En del mener at Shang Di er den samme Gud som det fortelles om i Bibelen, eller i alle fall at de to ligner litt, for en del av beskrivelsene er ganske like. Det er derfor ikke helt utenkelig at en del kinesiske tegn kan inneholde de samme historiene som det fortelles om i Bibelen.

De kinesiske tegnene ble oppfunnet før Moses skrev om skapelsen i Bibelen. Man kan alltids lage hypoteser om alt dette, enkelte vil kanskje mene at Moses fikk noen kinesere på besøk og at han bare kopierte deres legender da han skrev Mosebøkene. Eller så kan det ha skjedd den andre veien rundt, altså at…

Grunnskolen underviser feil om vår kristelige historie

Du har sikkert lest kommentarer som dette i sosiale medier: "Folk fikk det verre da den kristne troen kom til Norge. De kristne trodde også at Jorda var flat og de motarbeidet vitenskap gjennom århundrene. Heldigvis kom ateistene og reddet vettet til oss alle i opplysningstiden. Og først da begynte man å snakke om at alle mennesker har samme verdi."

Dette narrativet er feil.

Det samme feilaktige narrativet finnes dessverre i lærebøker for barneskoler og ungdomsskoler i Norge, men da med en penere innpakning hvor man benytter overdrivelser, utelatelser eller skeive fremstillinger.

Boken "Lurt av læreboken?" er skrevet av Bjørn Are Davidsen. Medforfattere er Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro. I boken viser Davidsen mange eksempler på hvordan lærebøker feilaktig eller skeivt beskriver kristendommens innflytelse og historie i Europa og Norge.

Det er ikke dermed sagt at lærebokforfatterne bevisst feilinformerer. Kanskje forklaringen er at forfatterne selv leste læ…

Diakoner og eldste uten hierarki

De fleste kirkesamfunn er organisert hierarkisk, men alle har hver sin oppfatning av hvem som skal være sjef over hvem. Hvorfor er det slik? Hvis de første kristne gikk inn for hierarki, burde det ha kommet tydelig frem hvilke titler som var over eller under, slik at alle kristne senere fulgte samme opplegg.

Når hvert kirkesamfunn har funnet sitt eget hierarkiske system, er det samtidig et hint om at det kanskje ikke var hierarkier blant de første kristne.

(Foto: Pixabay.)

I NT kaller apostelen Paulus seg for en diakon. Han kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv, så hvordan kan han da kalle seg både apostel og diakon? Det hele løser seg dersom man definerer diakon til å være en person med et fast engasjement. Paulus var engasjert i misjon hele tiden, han var i en fast tjeneste, derfor kaller han seg diakon, som er gresk for tjener.

En diakon kan dermed være en person med hvilken som helst fast innsats i Guds rike. Også Føbe kalles diakon i NT, hun var forstander for mange …

Gudstjenester folk vil ha

Den norske kirke ønsker å finne ut hvordan man kan skaffe seg nye medlemmer via populære gudstjenester. Kirkerådet betaler derfor Det teologiske fakultetet å undersøke dette. Prosjektet kalles «Gudstjenester folk vil ha». Ti forskere skal studere menigheter som er populære og som har vekst.
En generasjon etter at Pinsebevegelsen markedstilpasset kirkene og ga folk det de ville ha, ønsker altså Den norske kirke å gjøre det samme. Jeg mener det er skivebom selv om det trekker noen ekstra besøkende.
Man bør ikke forme kristne samlinger etter hva som er populært. Man bør heller ikke forme gudstjenestene etter gamle tradisjoner. Man bør derimot ta utgangspunkt i verdiene som de første kristne gikk inn for. 
(Pressebilde fra Den norske kirke – Kirkemøtet 2015.)

Relasjonsfiendtlige kirkebygninger

Den norske kirke er klar over at kirkebygningene er relasjonsfiendtlige. Biskop Anne Lise Ådnøy uttalte nylig til Stavanger Aftenblad: "Det er lettere å bygge relasjoner i et egnet rom for kirkekaffe, framfor å klemme kaffe og kaker inn i kirkebenkene."
Jeg har tidligere skrevet om relasjonsfiendtlig kirkeinteriør.

Det er både interiøret og den strenge liturgien som begrenser kjærligheten og muligheten til å følge opp verdiene som de første kristne sto for.

Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum holdt en tale under åpningen av kirkemøtet 2019. Hun løftet frem hva som er bra med Den norske kirke i lokalsamfunnene, for eksempel eldretreff, men hun nevnte ikke hovedgudstjenestene eller liturgien. Kan det være fordi det er lite kjærlighet der?

Liturgien kan med svak pedagogikk fortelle at Gud elsker oss. Men den gir ikke rom for at vi kan vise at vi elsker andre.

"Be for hverandre" er en av svært mange hverandre-oppfordringer i Bibelen, men det er umulig å l…

Kirkemøtet strammer inn liturgien. Priska og Akvillas blåser i nye regler.

Det kommer 123 personer til gudstjeneste i gjennomsnitt i Den norske kirke, og oppslutningen er dalende, ifølge Stavanger Aftenblad. Men i Jørpeland kirke har man 160-170 besøkende, skriver avisen. Her er oppskriften til Jørpeland kirke:
Gratis kaffe servert ved inngangsdøren, man kan nippe til kaffen i benkeradene under gudstjenesten.Band, lovsang og forsangere.Presten bruker ikke prekestolen, men står nærmere forsamlingen.Man dropper noen liturgiske ledd. (Foto: Den norske kirke, fra Kirkemøtet i fjor.)

De syv kirkene i Rogaland som har høyest besøkstall, 191 i gjennomsnitt, har alle utfordret liturgien og tradisjonene. Man har gått i retning av pinsevennenes scenekirker, men det er et godt stykke igjen, man er mer forsiktige i Den norske kirke.

Stavanger Aftenblad har intervjuet prester fra flere menigheter i Den norske kirke i Rogaland. Et sted hender det at presten beveger seg mellom kirkebenkene under gudstjenesten. Oi, oi. Et annet sted synges det sanger som stammer fra den ka…