BYGGE MENNESKER

Hva er de tidligste trosbeskjennelsene blant kristne? Hva trodde de første kristne? Det man vanligvis tenker på når man snakker om kristelige trosbekjennelser, er:  Den apostoliske trosbekjennelse. Den er fra 500-tallet og kan visstnok spores tilbake til omkring år 150.  Den nikenske trosbekjennelse. Den ble vedtatt på et keiserlig kirkemøte i 325.  Men hva med første generasjon kristne, altså menneskene vi kan lese om i Det nye testamentet og som levde det første århundre? Hadde de noen trosbekjennelser?  Svaret er ja. Den korteste er «Jesus er Herre». Noen av disse trosbekjennelsene, eller teologisk viktige poenger som ble ansett som sanne,  er eldre enn brevene som de er skrevet ned i. For noen steder skriver Paulus at han har fått det overlevert fra andre.  For eksempel i 1. Kor 15:3-5 skriver han at Kristus døde for våre synder, at han  ble begravet og sto opp igjen den tredje dagen, at han viste seg for Kefas (Peter) og deretter for de tolv og så videre. Etter hans egen opplevels

Et argument for hierarkiske pastorer er å vise til Hebreerbrevet i Bibelen. Musikeren Arvid Pettersen gjør det i Korsets Seier  (avisen Dagen) 27. desember 2022. Han mener at pastorer skal ha hånden på rattet og styre menigheten. Pettersen sammenligner menigheten med bedrifter og ansatte, men da tolker man Bibelen baklengs, for de første kristne organiserte ikke menighetene som bedrifter og ansatte. Det fantes ikke kirkebygninger, fagforeninger og prekestoler. Det som fantes var for eksempel hjemmesamlinger. Greske ordbøker gir ofte flere betydninger av et ord i Det nye testamentet, i en del tilfeller kan samme ord ha enten en hierarkisk eller en ikke-hierarkisk betydning. Oversetterne velger én av betydningene, dermed tolker de teksten før vi selv får tolke. Det innebærer at vi kan ende opp med feil forståelse av teksten. Pettersen gjengir bibelteksten (Heb 13:17) slik: «Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regns

Kirken Levende Ord i Bergen ble Norges største frimenighet før den kollapset i 2006 og halvparten av medlemmene forsvant.  Hvorfor vokste menigheten til 2700 medlemmer? Hvorfor brøt den plutselig sammen? Hvor dro halvparten av medlemmene? Hva kan vi lære av denne historien? Levende Ord ble ledet av Enevald Flåten, menigheten tilhørte trosbevegelsen som ligner pinsebevegelsen. Menigheten eksisterer fremdeles, under navnet  Credokirken .  Mange vil mene at Flåten var for autoritær og at krisen som oppsto skyldtes en konflikt mellom ham og de andre lederne. I trosmenigheter er det pastoren som er toppleder og som "eier" menigheten, det er ikke demokratisk valg av toppleder. Likevel ble Flåten til slutt sagt opp etter press fra de andre lederne og ved at de fikk gjort om statuttene. Noen år senere innrømmet Flåten i ulike intervjuer at han hadde vært for autoritær, men forsvarte det med at slik måtte det være i en oppstartsfase, da må noen bestemme for at det skal gå fremover. If

Nå er kunstig intelligens (KI) gratis tilgjengelig på nettet med programmer som  ChatGPT  og  InstructGPT . Det er svært imponerende hva disse programmene produserer av tekster på et blunk. Men noen ganger kan tekstene inneholde faktafeil eller andre svakheter, advarer utviklerne. Uansett er det gøy å be en slik "kunstig hjerne" gi svar på spørsmål eller oppgaver.  Man kan stille samme spørsmål flere ganger og få ulike svar. Her er noen tester jeg gjorde: Hvem var Priska i Bibelen? Svar på norsk. KI: Priska i Bibelen, også kjent som Prisilla, var en kristen kvinne som var gift med Aquila, en jødisk håndverker. Hun og Aquila var disipler av Jesus og ble nevnt flere ganger i Det nye testamente. Priska og Aquila bodde og arbeidet i Korint, og de ble beskrevet som værende "kristne fra det første", noe som tyder på at de var blant de første kristne i denne byen. De ble også nevnt som værende viktige medlemmer av den kristne menigheten i Korint, og Priska ble nevnt som en

Med ujevne mellomrom kan jeg lese at ulike menigheter eller kirkesamfunn sliter fordi det mangler prest som kan lede gudstjenesten. I går skrev avisen Dagen om katolikker i fem norske byer som får fløyet inn en prest fra Litauen hver måned, slik at det kan bli holdt messe for katolikker i Norge som snakker litauensk. Journalisten stiller spørsmål til både besøkende og presten. Men ingen av spørsmålene handler om det virkelig er nødvendig å ha en prest når man samles. De første kristne hadde ikke prester og kirker, hvorfor stiller ikke journalisten spørsmål om hvorfor menigheten da ser det nødvendig å ha en prest for å samles? Spørsmålet fra journalisten er motsatt: «Hvorfor har man ikke en egen prest her?» Blant de første kristne, altså de vi kan lese om i Bibelen, var det personer som åpnet sine hjem for andre kristne slik at man kunne ha en felles samling, med middag, nattverd og ulike innslag som undervisning, opplesning av brever og så videre. Disse vertene hadde ingen makt over

Når man drøfter kristelig likestilling, hører det med å se på hodetekstene til Paulus. Og i en av dem skriver Paulus «for englenes skyld», noe som er vanskelig å tolke. Mer om det straks, men først litt om ordet hode:  Det greske ordet kefale betød i antikkens tekster nesten aldri overhode, men for eksempel opphav, kilde eller liv. Når Paulus skriver i Bibelen at mannen er kvinnens opphav, er det antagelig for å slå tilbake en annen religion som påsto at kvinnen ble skapt først. Religionen i Efesos: Kvinnen ble skapt først og skal herske over mannen.  Kristendommen: Mannen ble skapt først og skal ikke herske over kvinnen.  Ordet kefale kan også bety kroppsdelen hode, altså hodeskallen. Ordet hode er derfor en passende oversettelse når Peter ber Jesus vaske ham på hodet (Joh 13:9), men man kan diskutere om hode er en passende oversettelse til norsk når det gjelder de to kefale-tekstene til Paulus, som ofte kalles "hodetekstene". Du finner tekstene i 1. Korint 11:3 og Ef 5:2