Gå til hovedinnhold

Innlegg

Diakoner og eldste uten hierarki

De fleste kirkesamfunn er organisert hierarkisk, men alle har hver sin oppfatning av hvem som skal være sjef over hvem. Hvorfor er det slik? Hvis de første kristne gikk inn for hierarki, burde det ha kommet tydelig frem hvilke titler som var over eller under, slik at alle kristne senere fulgte samme opplegg.

Når hvert kirkesamfunn har funnet sitt eget hierarkiske system, er det samtidig et hint om at det kanskje ikke var hierarkier blant de første kristne.

(Foto: Pixabay.)

I NT kaller apostelen Paulus seg for en diakon. Han kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv, så hvordan kan han da kalle seg både apostel og diakon? Det hele løser seg dersom man definerer diakon til å være en person med et fast engasjement. Paulus var engasjert i misjon hele tiden, han var i en fast tjeneste, derfor kaller han seg diakon, som er gresk for tjener.

En diakon kan dermed være en person med hvilken som helst fast innsats i Guds rike. Også Føbe kalles diakon i NT, hun var forstander for mange …
Nylige innlegg

Gudstjenester folk vil ha

Den norske kirke ønsker å finne ut hvordan man kan skaffe seg nye medlemmer via populære gudstjenester. Kirkerådet betaler derfor Det teologiske fakultetet å undersøke dette. Prosjektet kalles «Gudstjenester folk vil ha». Ti forskere skal studere menigheter som er populære og som har vekst.
En generasjon etter at Pinsebevegelsen markedstilpasset kirkene og ga folk det de ville ha, ønsker altså Den norske kirke å gjøre det samme. Jeg mener det er skivebom selv om det trekker noen ekstra besøkende.
Man bør ikke forme kristne samlinger etter hva som er populært. Man bør heller ikke forme gudstjenestene etter gamle tradisjoner. Man bør derimot ta utgangspunkt i verdiene som de første kristne gikk inn for. 
(Pressebilde fra Den norske kirke – Kirkemøtet 2015.)

Relasjonsfiendtlige kirkebygninger

Den norske kirke er klar over at kirkebygningene er relasjonsfiendtlige. Biskop Anne Lise Ådnøy uttalte nylig til Stavanger Aftenblad: "Det er lettere å bygge relasjoner i et egnet rom for kirkekaffe, framfor å klemme kaffe og kaker inn i kirkebenkene."
Jeg har tidligere skrevet om relasjonsfiendtlig kirkeinteriør.

Det er både interiøret og den strenge liturgien som begrenser kjærligheten og muligheten til å følge opp verdiene som de første kristne sto for.

Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum holdt en tale under åpningen av kirkemøtet 2019. Hun løftet frem hva som er bra med Den norske kirke i lokalsamfunnene, for eksempel eldretreff, men hun nevnte ikke hovedgudstjenestene eller liturgien. Kan det være fordi det er lite kjærlighet der?

Liturgien kan med svak pedagogikk fortelle at Gud elsker oss. Men den gir ikke rom for at vi kan vise at vi elsker andre.

"Be for hverandre" er en av svært mange hverandre-oppfordringer i Bibelen, men det er umulig å l…

Kirkemøtet strammer inn liturgien. Priska og Akvillas blåser i nye regler.

Det kommer 123 personer til gudstjeneste i gjennomsnitt i Den norske kirke, og oppslutningen er dalende, ifølge Stavanger Aftenblad. Men i Jørpeland kirke har man 160-170 besøkende, skriver avisen. Her er oppskriften til Jørpeland kirke:
Gratis kaffe servert ved inngangsdøren, man kan nippe til kaffen i benkeradene under gudstjenesten.Band, lovsang og forsangere.Presten bruker ikke prekestolen, men står nærmere forsamlingen.Man dropper noen liturgiske ledd. (Foto: Den norske kirke, fra Kirkemøtet i fjor.)

De syv kirkene i Rogaland som har høyest besøkstall, 191 i gjennomsnitt, har alle utfordret liturgien og tradisjonene. Man har gått i retning av pinsevennenes scenekirker, men det er et godt stykke igjen, man er mer forsiktige i Den norske kirke.

Stavanger Aftenblad har intervjuet prester fra flere menigheter i Den norske kirke i Rogaland. Et sted hender det at presten beveger seg mellom kirkebenkene under gudstjenesten. Oi, oi. Et annet sted synges det sanger som stammer fra den ka…

Lærebøker om kristne er gått ut på dato

Elever i grunnskolen bruker lærebøker og nettressurser som ikke alltid er oppdaterte om kirkesamfunnene, i tillegg har bøkene en tendens til å favorisere livssynshumanismen.

Slik forteller forlaget Cappelen Damm om pinsebevegelsen:

«Kirkerommet i en pinsemenighet er enkelt utstyrt. Utsmykningen består ofte av et kors, noen planter og et sitat fra Bibelen eller bare ordet Jesus.»

La meg sammenligne med teaterstykker eller konserter, det er misvisende å fortelle hvordan veggene ser ut når det ikke er forestilling. Det samme gjelder om man skal beskrive arrangementer i pinsebevegelsen. Forlaget forteller ikke at det er vanlig at man mørklegger salen og skrur på scenelyset. Hva som henger på veggen i dagslys, kommer helt i skyggen når man bruker storskjermer med videoinnslag.

Nå er det ikke slik at røykmaskiner, laserlys og popband benyttes hver eneste gang pinsevenner møtes, men forlaget burde ha forklart at samlingenes tyngdepunkt ofte ligger på en scene hvor man benytter virkemidler s…

Kristne fikk trykt de første bøkene i Norge

Nå i 2019 kan vi feire at det er 500 år siden de første norske bøkene ble trykt. Den gangen i 1519 var Norge katolsk. Det var erkebiskopen i Trondheim som fikk utgitt noen bøker som skulle sørge for at det var samme liturgi (gudstjenesteskikker og program i kirkene) over hele Norge. Bøkene ble brukt frem til reformasjon i 1537, men de ble liggende i kirkene i flere hundre år etter.

Bøkene anses som norske selv om de er skrevet på latin, for det var et norsk inititativ og prosjektet ble finansiert fra Norge.

Nasjonalbiblioteket skriver på sine nettsider:

"I 1519 utkom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Valkendorf i Trondheim og laget spesielt til bruk i kirker og for prester i hele Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, og altså er forlagt i Norge, regner vi bøkene som norske."

Vil du kikke i en bøkene, kan du gjøre d…

Direktesendinger av gudstjenester hindrer oppfordringene i NT

Det er ikke uvanlig at kirker har TV-kameraer under gudstjenestene. Man filmer både pastoren på scenen og alle medlemmene og gjestene i salen. I noen kirker sendes alt direkte ut på internett. For eksempel kirken Wesleys Chapel i London har sin egen youtubekanal. Kameraer har den del negative bivirkninger, men la oss først starte et skritt før kameraene:

Scenekirker gir dessverre ikke rom for mange av oppfordringene som man finner i Bibelen, for eksempel at vi skal vise medfølelse for hverandre, trøste hverandre, be for hverandre og undervise hverandre. Rammene for de fleste gudstjenester er at noen få snakker og de alle fleste lytter. Men oppfordringene i Bibelen går derimot til hele menigheten. Det betyr: Hvis vi skal be for hverandre, må vi først snakke sammen for å vite hva vi skal be om.

Scenekirker er altså feil rammer. Og så gjør man det enda verre med å bruke kameraer.

Kameraer kan bety at folk endrer adferd, for eksempel:
Man fremstiller seg selv og kirken så perfekt som mulig…