Gå til hovedinnhold

Innlegg

Nærprat: 100 påstandskort om tro og tvil

Vi testet samtalekort under vennemiddagen: Jeg har i mange år deltatt i kristelige vennemiddager med samtaler, bønn og så videre. Dette er min form for menighetsliv, rammene er kopiert fra de første kristne. I slike sammenkomster kan alle ta ordet.

Noen ganger samtaler vi om deler av Bibelen, andre ganger handler det om egne opplevelser eller så bruker vi en eller annen bok som utgangspunkt. Samtalene blir til både lærdom og oppmuntring.

Forleden brukte vi en bunke med kort som hadde påtrykt en rekke påstander om tro og tvil. "Nærprat" heter boksen med disse kortene, den kan kjøpes via en Facebook-side eller i enkelte bokhandlere.

Så langt jeg vet, er Nærprat et privat initiativ, derfor trykkes boksen kun i små opplag hver gang, den er ikke lett å få tak i. Prisen ligger på omkring 400 kroner (pluss/minus en femtilapp).

Jeg delte ut noen tilfeldige kort og dette ble veldig godt mottatt av de andre rundt bordet. Påstandene på kortene satte i gang gode samtaler om temaene.

Her…
Nylige innlegg

Hva slags tilsyn bør en menighet ha?

Avisen Vårt Land har i dag temaet husmenigheter som hovedoppslag. Jeg er en av dem som har blitt intervjuet fordi jeg har skrevet to bøker om de første kristne og deres samlinger i hjemmene.

En påstand som blir lagt frem i oppslaget, er at husmenigheter bør ha en form for tilsyn, ellers er det fare for at husmenigheten utvikler seg i en sekterisk retning.

Sekter beskrives ofte slik: Et lukket miljø med en sterk leder som ingen kan si i mot.

En enkel vaksine mot sekterisme er derfor å fjerne hierarkiet. Det er nettopp det jeg går inn for, man møtes ikke som en organisasjon, men som venner rundt en middag hjemme.

I menigheter generelt kan tilsyn foregå på tre måter:

a) Sjefen kommer på besøk. Dette er en hierarkisk konstruksjon der en ledelse holder tilsyn med dem som er lenger ned i hierarkiet. Det kan for eksempel gjelde en biskop som besøker en prest.

En slik ordning kan enten hjelpe eller gjøre situasjonen verre. Er det for eksempel dårlige holdninger på toppen, hjelper det lite å k…

Pastorene er blitt ti år eldre. Og mangler fremdeles en god venn.

Statistikken gjelder USA: På 25 år har gjennomsnittsalderen på pastorer og prester steget med 10 år. Det er Barna som skriver om det her.

I 1992 var medianalderen blant lederskapet i protestantiske kirker i USA 44 år. I 2017 er den steget til 54 år. Det er nå flere kirkelige ledere over 65 år enn under 40 år. Noe av utviklingen kan forklares med at levealderen øker.

En undersøkelse fra 2015 sier at halvparten av pastorene mener tjenesten er større enn de kan makte.

Mange undersøkelser viser triste tall. Over halvparten av pastorene sliter med å betale regningene. 35 prosent sliter med depresjoner eller føler seg utslitt (26 prosent). 9 prosent er utbrent. 23 prosent har ikke god nok kontakt med familien.

Enkelte tall er dog optimistiske, en undersøkelse fra 2016 sier at pastorene er mer lykkelige nå enn for 20 år siden. 77 prosent er minst 20 timer sammen med sin familie hver uke, det tallet har steget siden tidligere undersøkelser. Men fremdeles sliter altså pastorene med å finne se…

Menighetsliv uten logo. Og med tid til andre.

Torkel Åsen mener kristne må tenke annerledes når det gjelder organisering og hvordan man samles, han har skrevet en bok om dette som heter "Bee Free". Boken kan leses gratis på nettet.

Dagens organisering fører blant annet til at ulike aldersgrupper lever et menighetsliv hver for seg og at mange arbeider så mye i kirken at de knapt har tid eller krefter til sin egen familie.

Åsen mener også at det er feil teologisk at kristne deler seg inn i grupper som samler seg under ulike navn, for det eneste navnet man skal samles omkring, er Jesus.

Som løsning mener han at kristne kan møtes på nye steder, gjerne i hjemmene. Det er slik han gjør selv, han er ikke registrert juridisk i noe kirkesamfunn. Samtidig er han ikke negativ til at det kan eksistere fellesbygninger, men disse bør i tilfelle driftes på en annen måte enn hvordan tradisjonelle kirkebygninger styres i dag.

Torkel Åsen har startet en Facebook-side om dette, den kalles Menighet.

Han oppfordrer også kristne til å dele …

Foto av Jesus finnes: Likkledet i Torino

I Italia henger et langt tøystykke som forskere har brukt utallige timer på. Tøystykket viser et slags fotografi av en død mann med tornekrone samt sår på steder som gjør at man straks tenker på Jesus.

Bildet over: Til venstre vises litt av tøystykket. Til høyre vises samme bilde negativt og med forsterket kontrast.

Bildet under: Tøyduken er egentlig ett langt stykke, bildene under viser fremsiden og baksiden av mannen.

Skeptisk til relikvierJeg var skeptisk da en venn for noen måneder siden snakket om Likkledet i Torino. Jeg vet fra før at opp gjennom historien er det mange som har hevdet at de har vært i besittelse av for eksempel en bit av korset til Jesus. Visstnok er det slik at hvis man legger sammen alle bitene, får man svært mange kors til sammen, ergo er mange av bitene nødt til å være forfalskninger eller misforståelser.

Jeg har også tenkt at Gud er så stor og hellig at det passer liksom ikke inn at han skal ha tillatt at mennesker skal ha tatt vare på ekte trebiter eller klesp…

Ateisme slipper unna kritikk i ungdomsskolen

Nå og da er jeg lærervikar på flere ungdomsskoler i Oslo, det er fin avveksling fra skrivefirmaet mitt.

I forrige skoleår steppet jeg inn som vikar i flere KRLE-timer. I en av timene var oppgaven at elevene skulle trene seg i både religionskritikk og forsvar av sin egen religion.

Jeg tenkte: Hva med ateismen? Hvorfor var ikke den nevnt i oppgaven? Skal ikke den kritiseres eller forsvares?

Disse religionene nevnes i læreplanene: Kristendom, jødedom, hinduisme, buddhisme og islam. Alle har underpunkter med hva elevene skal lære om hver religion.

I tillegg til de største religionene skal elevene lære om (andre) livssyn, annet religiøst mangfold, filosofisk tenkemåte og etikk. Jeg trodde livssyn var et ord for hvordan man oppfatter verden enten man har en religion eller ikke. Men livssyn blir i læreplanene i praksis definert som livssynshumanisme. Human-Etisk Forbund nevnes konkret.

Et av punktene under temaet livssyn er:

Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstrad…

Hva er en art? Svar: Det finnes ingen felles definisjon.

Hvordan bestemmer man at to dyr tilhører samme art? Hvilke kriterier må oppfylles? "Spør en biolog" heter et nettsted. Jeg la inn et spørsmål der. Men svaret jeg fikk, viser at det finnes ingen felles definisjon.

Biologene bruker skjønn og kan være uenige. De har for eksempel ingen sjekkliste der de må krysse av for fire av fem krav eller noe slikt.

En mye brukt definisjon er at to individer må kunne få avkom som selv kan få avkom, da tilhører de to individene samme art. Men det er ikke så enkelt. For eksempel alle hunder defineres som samme art uten at chihuahua og grand danoais kan pare seg.

Biologen henviste også til Wikipedia. Der står det: «Det eksisterer imidlertid minst 26 forskjellige måter å definere en art på.»

Det finnes for eksempel organismer uten seksuell formering.

Hvis jeg forkorter hva jeg til nå har lest, er det en rekke poenger som kan bety at to individer blir klassifisert som samme art, etter biologens eget skjønn:
De kan teknisk sett få fruktbart avkom…