Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2008

Husmenigheten

Jeg er med i noe som kalles husmenighet. Vi har ikke noe pastor, prest eller biskop. Vi er ganske enkelt noen kristne personer som samles for å spise sammen, støtte hverandre om nødvendig, be sammen, samtale om teologiske temaer osv. Vi startet opp for halvannet år siden. Da var vi fire voksne. Barna er litt til og fra. Før jul ble vi seks voksne. Neste gang skal vi være syv voksne. Vi bytter på hvilket hjem vi er i, og vi har ingen leder. "Men dette er da ikke en menighet?" sier gjerne andre. Jo, mener jeg. Det er slik NT beskriver menighet. Det er ikke nødvendig å ha en pastor for å definere noe som menighet. Man trenger heller ikke kirkebygning eller vedtekter. Ord skifter innhold med tiden. Når man hører ordet menighet i dag, ser man for seg pastor/prest, kirkesamfunn, benkerader, prekestol, hierarki, kafeer, aktiviteter, orgel og kristenrock. Jeg kan derfor godt være med på at man ikke bruker ordet menighet om de hussamlingene jeg deltar i. Når man sier husmenighet, så k

Flesker til mot kirkehierarkiene

Jeg ler så jeg rister. Jeg har kommet over en fyr som argumenterer mot kirkehierarkiene med stor iver. Han flesker til mot det samme som jeg gjør, men med mye sterkere ord. Han rett og slett skjeller ut tilhengerne av Tradisjonen og kaller dem for mordere, tyver og ulver. Her har du noen smakebiter: "I verden gir herskerne påbud om hva de vil, og undersåttene må godta det. "Men slik skal det ikke være blant dere," sier Kristus. Nei, blant de kristne er enhver sin nestes dommer, men samtidig er han også undergitt sin neste. Men de geistelige tyranner har gjort kristenheten til en verdslig øvrighet." "Når det gjelder å bedømme læren og innsette eller avsette lærere eller sjelesørgere, må man slett ikke bry seg om menneskelig lov og rett, nedarvet skikk, sedvane osv, selv om alt dette er fastsatt av pave eller keiser, av fyrste eller biskop, om så halve eller hele verden har godtatt det, og om det har vart i ett eller tusen år." "Her [Joh 10] ser du gan

Først og fremst venn, eller først og fremst hierarki?

MENIGHETSLIV: Tenk etter nå, skal man i et menighetsliv først og fremst behandle hverandre som venner, eller skal man først og fremst behandle hverandre etter hierarkiske posisjoner? Selv er jeg ikke i tvil, man skal først og fremst se på de andre i menigheten som venner. Derfor er jeg for ikke-hierarkisk menighetsliv. Er du med på logikken? Altså at hvis man først og fremst ser på de andre som venner, så kan man ikke ha hierarki? Det er ingen venneflokker som innsetter styre, toppleder og avdelingsledere. Det er fordi de først og fremst ser på de andre som venner. I en større venneflokk er det ikke alle som er nære venner, men man behandler hverandre etter samme prinsipp, nemlig at man ikke sjefer over hverandre. Men hvis venneflokken skal på busstur til Sverige, da kan det hende at man lar en mindre gruppe bestemme reiseruta eller lar en i flokken være bussleder. Man kan ikke kalle flokken hierarkisk av den grunn, det er jo bare snakk om et prosjekt og ikke et fast opplegg som gjel

Fire typer tradisjoner i menighetslivet

Det er fire typer tradisjoner som ser ut til å påvirke kristent menighetsliv i dag: Jødiske overleveringer (GT) Evangeliske overleveringer (apostlene i NT) Tradisjonen med stor T (den katolske) Moderne tradisjoner (scenekirker) Søker du på ordet tradisjon i NT i en norsk nettbibel , får du null treff. Det greske ordet paradosis betyr overlevering. Det kan handle om tradisjoner, men også om verdisett eller tro som man gir videre. Jødiske overleveringer I Markusevangeliet står det at Jesus og disiplene ikke fulgte de gamle jødiske tradisjonene: "De la merke til at noen av disiplene hans spiste med urene hender, det vil si uten å skylle dem. (...) Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine overleveringen fra de gamle, men spiser med urene hender?»" I en del kristne miljøer bruker man ordninger man finner i GT, selv om man som Jesus-etterfølger ikke behøver. I Galaterbrevet kommer Paulus inn på den tiden han forfulgte kristne, før han ble

Urkristendommen - Tradisjonen - Kildevalg

Hva er urkristendom og hvordan finner man den? URKRISTENDOM Med urkristendom mener jeg troen og verdisettet som den første generasjonen kristne sto for der man holdt seg til apostlenes lære. Generasjonene etterpå kaller jeg for oldkristendom. I Det nye testamentet (NT) kan vi lese at samlingene til de første kristne opplevde press fra andre bevegelser. I samtiden fantes det mange religioner, og enkelte grupper lagde en miks av flere retninger. Derfor er min definisjon på urkristendom at man holdt seg til apostlenes lære. APOSTLENES LÆRE Uttrykket "apostlenes lære" er brukt bare én gang i NT. Apostlene adopterte fra Jesus en lære og formidlet den videre sammen med andre kristne som gjorde det samme. I samtiden ga apostlene denne lære (tro og verdisett) videre både muntlig og skriftlig. Her er et viktig poeng: Apostlene er døde og den muntlige formidlingen fra dem er vannet ut for lenge siden. I dag har vi denne læren kun skriftlig, det vil si vi har NT som består av noen av do

Menighetsledere er utslitte og slutter. Her er løsningen:

Pastorer og prester sliter seg ut samtidig som folk kjeder seg på gudstjeneste og heller ønsker å bli sett av de andre i menigheten. Løsningen er ikke-hierarkiske husmenigheter slik urmenighetene organiserte seg. PROBLEMET En undersøkelse fra 2002 viser at prester og pastorer er i faresonen for å bli utbrente. En undersøkelse fra Bjørgvin bispedømme viser at folk ikke blir sett i tradisjonelle menigheter . En undersøkelse viser at pinsevenner mener gudstjenester er kjedelige ( ). Vårt Land melder at mange baptistpastorer slutter . Lederen for den største pinsemenigheten i Norge sier til avisen KS i dag at mange prester og pastorer slutter i tjenesten fordi de er slitne. Den avtroppende lederen for Pinsebevegelsens lederråd sier til KS i dag at det stilles tøffe krav og forventinger til den som er hovedpastor i en menighet. Hverdagen er tøff og krevende, og stillingen er utsatt. (Jeg har ikke direktelenker til KS-artiklene fordi KS ikke viser dette.) LØSNINGEN Det handler om at dage

Predikantkonferansen: Gjestfrihet er viktig...

Det er svært vanskelig å fremelske gjestfrihet når man samtidig går inn for aktivitetskirker, store visjoner og hierarkier (lederskap). "Gjestfrihet er viktig", ble det hevdet i går fra en av talerne på årets ledersamling i Pinsebevegelsen i Norge. Dette i følge avisen KS . Jeg skrev "hurra" da jeg leste at pinselederne skal begynne å se enkeltmennesker. Og når man nå følger opp med en oppfordring om å være gjestfri, da begynner det å henge sammen. Nå oppdaget jeg at jeg skrev visst "hurra" også ved fjorårets ledersamling. Også den gangen ble det oppfordret til at enkeltmennesker er viktig. Men svært få er villige til å ta inn over seg nye holdninger og gjøre dem til nye ordninger. Med ny ordning mener jeg at man tar konsekvensen av at man sier "gjestfrihet" og "enkeltmennesker" og derfor trapper ned de tradisjonelle kirkene og legger mer vekt på samlinger i hjemmene . Å starte opp husgrupper uten å trappe ned på antall tradisjonelle g

Frustrerte pastorer

Vårt Land siterer en baptistpastor i dag: "Det går mange slitne, frustrerte og utbrente pastorer rundt i landets 80 baptistmenigheter." Avisen melder at de siste fire ukene har syv pastorer sagt opp sine stillinger. Det er noe galt med arbeidsbetingelsene, er påstanden fra miljøet. Ja, helt riktig. Hvor i Bibelen står det at pastorer skal ha ansvaret for en kirkebygning full av aktiviteter? Bibelens pastorer var husverter som åpnet sine hjem for en liten flokk kristne. La kristne kor og aktiviteter styre seg selv og bli heller en husvert. Da er man en hyrde som samler flokken og ikke administrerer den. Sett over kaffen og møt gjestene med et smil: "Hei, hvordan har du det?"

Her er menighetstrukturer som ser enkeltmennesker

Enkeltmennesker og strukturer er visst to populære ord på årets lederkonferanse i Pinsebevegelsen. Et dokument om nye organisasjonsstrukturer skal diskuteres i konferansen samtidig som man har invitert en kar til å holde innlegg om viktigheten av å se enkeltmennesker. Avisen Magazinet siterer en av pastorene som var på talerstolen: − Da jeg ble bedt om å holde et innlegg her var det faktisk første gang noen tok kontakt med meg etter at jeg ble pastor. − Strukturer som hjelper folk å bli sett er viktig. En strukturløsning som ser enkeltmennesker, la jeg frem for flere år siden. Den er slik: Ikke-hierarkiske husmenigheter. Det betyr at kristne organisasjoner og kristne menigheter må deles. Kristne ledere er bra i kristne organisasjoner. Kristne tjenere er bra i kristne menigheter. En annen pastor som var på talerstolen fortalte at han i en periode trengte en samtalepartner, og da fikk han støtte fra en prest i Den norske kirke. Se det. Selv ikke-pinsevenner kan være kloke og hyggelige

Jasså, skal vi liksom se enkeltmennesker nå?

Pinsevennenes årlige ledersamling har invitert en kar til å holde en tale om at det er viktig å se enkeltmennesker. Hurra! Men på samme konferanse skal man diskutere om man skal lage et sterkere nasjonalt lederskap for alle pinsemenigheter. Etter mitt syn er dette to ulike verdisett. Man må velge: a) satse på enkeltmennesker eller: b) satse på lederskap 1. januar 2003 stirret jeg tankefullt ut av vinduet. Så sa jeg til kona: "I år vil jeg bygge mennesker". Bivirkningene av aktivitetene, travelheten og rammene i den tradisjonelle menigheten jeg var engasjert i, var at enkeltmennesker ikke ble sett. Jeg fant ut at gamle slagord som å "bygge menighet", var feil. Når man sier "bygge menighet", så fokuserer man på aktiviteter. Og da trenger man ledere. Og ledere bruker sin tid på de sterkeste i flokken, de som kan hjelpe ledernes visjoner og aktiviteter frem. Ved å si "bygge mennesker", så fokuserer man på enkeltmennesker. Man ser på enkeltmennesker s

Pinsevenner mener gudstjenesten er pliktløp

En undersøkelse blant norske menigheter viser at pinsevenner kjeder seg på gudstjenester . Avisen Korsets Seier, som er Pinsebevegelsens egen avis, skriver om undersøkelsen slik: "Pinsebevegelsen kommer dårligst ut når det gjelder selve gudstjenesten. Her opplever få menighetens møter som inspirerende, og mener de ofte kjeder seg på gudstjenestene. Møtegangen er preget av pliktfølelse, mange opplever at forkynnelsen er livsfjern og at gudstjenesten har liten positiv innflytelse over livet." Jeg er glad det ikke er jeg som skrev de setningene, for da hadde jeg sikkert fått kjeft her på bloggen. Are Karlsen og jeg selv har i flere år sagt at noe er galt med rammene og verdiene i tradisjonelle menigheter. Vi har brukt ord som for eksempel foretakskirker og kirkescener for å beskrive situasjonen, og vi har lagt frem en ny måte å tenke på: Ikke-hierarkiske husmenigheter. Vel, tanken om slike husmenigheter er ikke ny, for det er slik Paulus beskriver menighetslivet ved at man sa

Forsvinner læren når vi samtaler?

Jeg fikk noen spørsmål her om dagen angående mitt menighetssyn. Spørsmålene var omtrent slik: Hvordan kan jeg bruke ordet menighet når jeg snakker om organiske samlinger i hjemmene? Hvor blir det av læren hvis prekener byttes ut med samtaler? Hvor i NT gis det grønt lys for samtaler i menighetslivet? Hvordan kan jeg si ok til samtaler når NT sier at kvinner skal tie i samlingen? Pastoren skal ha det overordnede læretilsynet, hvordan kan jeg da kaste ut pastoren? Kvinner skal ikke ha overordnet læreansvar, hvordan kan jeg da mene at de skal delta i teologiske samtaler? 1) MENIGHET: Hvordan kan jeg kalle organiske samlinger i hjemmene for menighet? Paulus bruker ordet menighet om den gruppen personer som samles hjemme hos ekteparet Priska og Akvillas. Det samme sier han om om samlingene hjemme hos kvinnen Nymfa som var singel. Paulus nevner ingen vedtekter eller kirkebygninger, heller ingen pastorer eller eldste med navn. I Apg er menighetsordet i bruk før man velger eldste. Teksten vis