Jeg er med i noe som kalles husmenighet. Vi har ikke noe pastor, prest eller biskop. Vi er ganske enkelt noen kristne personer som samles for å spise sammen, støtte hverandre om nødvendig, be sammen, samtale om teologiske temaer osv.
Vi startet opp for halvannet år siden. Da var vi fire voksne. Barna er litt til og fra. Før jul ble vi seks voksne. Neste gang skal vi være syv voksne. Vi bytter på hvilket hjem vi er i, og vi har ingen leder.
"Men dette er da ikke en menighet?" sier gjerne andre. Jo, mener jeg. Det er slik NT beskriver menighet. Det er ikke nødvendig å ha en pastor for å definere noe som menighet. Man trenger heller ikke kirkebygning eller vedtekter.
Ord skifter innhold med tiden. Når man hører ordet menighet i dag, ser man for seg pastor/prest, kirkesamfunn, benkerader, prekestol, hierarki, kafeer, aktiviteter, orgel og kristenrock. Jeg kan derfor godt være med på at man ikke bruker ordet menighet om de hussamlingene jeg deltar i. Når man sier husmenighet, så kan det gi et feil inntrykk av hvordan samlingene egentlig er. Man ser kanskje for seg at man har snekret sammen en prekestol i stua. Eller at det alltid er en som holder en preken ved å reise seg i det minste.
Men slik er det ikke. Vi har et ikke-hierarkisk opplegg. Det vil si at det ikke er noen som er sjef. Det er ingen som har mer rett enn andre til å si noe. Også dette skiller seg fra dagens bruk av ordet menighet. Men det skiller seg ikke fra hvordan ordet menighet ble brukt av de første kristne. For eksempel Paulus, som man kan lese om i NT, oppfordrer alle i menigheten til å komme med sine innslag, og til at hele menigheten rettleder hverandre.
Det mest presise er å bruke det greske ordet som brukes i NT: Ekklesia. Det blir oversatt til ordet menighet på norsk. Men hvis man bruker greske ord, så blir det nettopp "gresk" for folk, og man er like langt. Det enkleste er derfor kanskje å si "en kristen husgruppe" eller "kristne hussamlinger", selv om det egentlig er snakk om menighet.
Grunnen til at jeg likevel ofte bruker ordet husmenighet her på bloggen er for å vise at det i NT-forstand er snakk om ekklesia/menighet og ikke bare et steg på veien mot en "ekte" menighet.
I Norge fins det ulike husmenigheter
Ikke-hierarkisk: Det er en slik jeg selv er med i. Man tar beslutninger på samme måte som venner tar beslutninger. Altså: Man behøver ikke være nære venner for å være med i en husmenighet, men man organiserer seg på samme måte som venner gjør, det vil si at ingen bestemmer over andre eller har rettigheter som andre ikke har.
På arbeidsplasser og i tradisjonelle menigheter organiserer man seg anderledes, der er det en eller annen form for hierarki og enkelte personer har rettigheter som de andre ikke har.
Hierarkisk: Slike husmenigheter har et tradisjonelt hierarki med en leder. Dette er jeg ikke tilhenger av.
Les om husmenigheter i NT
Vi startet opp for halvannet år siden. Da var vi fire voksne. Barna er litt til og fra. Før jul ble vi seks voksne. Neste gang skal vi være syv voksne. Vi bytter på hvilket hjem vi er i, og vi har ingen leder.
"Men dette er da ikke en menighet?" sier gjerne andre. Jo, mener jeg. Det er slik NT beskriver menighet. Det er ikke nødvendig å ha en pastor for å definere noe som menighet. Man trenger heller ikke kirkebygning eller vedtekter.
Ord skifter innhold med tiden. Når man hører ordet menighet i dag, ser man for seg pastor/prest, kirkesamfunn, benkerader, prekestol, hierarki, kafeer, aktiviteter, orgel og kristenrock. Jeg kan derfor godt være med på at man ikke bruker ordet menighet om de hussamlingene jeg deltar i. Når man sier husmenighet, så kan det gi et feil inntrykk av hvordan samlingene egentlig er. Man ser kanskje for seg at man har snekret sammen en prekestol i stua. Eller at det alltid er en som holder en preken ved å reise seg i det minste.
Men slik er det ikke. Vi har et ikke-hierarkisk opplegg. Det vil si at det ikke er noen som er sjef. Det er ingen som har mer rett enn andre til å si noe. Også dette skiller seg fra dagens bruk av ordet menighet. Men det skiller seg ikke fra hvordan ordet menighet ble brukt av de første kristne. For eksempel Paulus, som man kan lese om i NT, oppfordrer alle i menigheten til å komme med sine innslag, og til at hele menigheten rettleder hverandre.
Det mest presise er å bruke det greske ordet som brukes i NT: Ekklesia. Det blir oversatt til ordet menighet på norsk. Men hvis man bruker greske ord, så blir det nettopp "gresk" for folk, og man er like langt. Det enkleste er derfor kanskje å si "en kristen husgruppe" eller "kristne hussamlinger", selv om det egentlig er snakk om menighet.
Grunnen til at jeg likevel ofte bruker ordet husmenighet her på bloggen er for å vise at det i NT-forstand er snakk om ekklesia/menighet og ikke bare et steg på veien mot en "ekte" menighet.
I Norge fins det ulike husmenigheter
Ikke-hierarkisk: Det er en slik jeg selv er med i. Man tar beslutninger på samme måte som venner tar beslutninger. Altså: Man behøver ikke være nære venner for å være med i en husmenighet, men man organiserer seg på samme måte som venner gjør, det vil si at ingen bestemmer over andre eller har rettigheter som andre ikke har.
På arbeidsplasser og i tradisjonelle menigheter organiserer man seg anderledes, der er det en eller annen form for hierarki og enkelte personer har rettigheter som de andre ikke har.
Hierarkisk: Slike husmenigheter har et tradisjonelt hierarki med en leder. Dette er jeg ikke tilhenger av.
Les om husmenigheter i NT
Kommentarer