MENIGHETSLIV: Tenk etter nå, skal man i et menighetsliv først og fremst behandle hverandre som venner, eller skal man først og fremst behandle hverandre etter hierarkiske posisjoner?
Selv er jeg ikke i tvil, man skal først og fremst se på de andre i menigheten som venner. Derfor er jeg for ikke-hierarkisk menighetsliv. Er du med på logikken? Altså at hvis man først og fremst ser på de andre som venner, så kan man ikke ha hierarki?
Det er ingen venneflokker som innsetter styre, toppleder og avdelingsledere. Det er fordi de først og fremst ser på de andre som venner.
I en større venneflokk er det ikke alle som er nære venner, men man behandler hverandre etter samme prinsipp, nemlig at man ikke sjefer over hverandre.
Men hvis venneflokken skal på busstur til Sverige, da kan det hende at man lar en mindre gruppe bestemme reiseruta eller lar en i flokken være bussleder. Man kan ikke kalle flokken hierarkisk av den grunn, det er jo bare snakk om et prosjekt og ikke et fast opplegg som gjelder alt venneflokken holder på med.
Det er ingen venneflokk som lager et fast hierarki der Trude gis eneretten til å snakke høyt når vennene er sammen, mens de andre må være stille. Men merkelig nok er det slik i tradisjonelle menigheter. Der lager man faste hierarkiske roller og behandler hverandre ut fra det. Man er ikke først og fremst venner.
STRUKTUR ER JUKSEORD
I tradisjonelle kristne miljøer sier man at det er nødvendig å ha en "struktur" internt, ellers blir det bare rot, hevdes det. Ordet "struktur" er bare et jukseord for at hierarki skal høres mildere ut. De som går inn for struktur, mener jeg ikke ser på de andre i menigheten først og fremst som venner. For hvis de først og fremst så på de andre som venner, da ville de aldri ha laget et fast hierarki. For venner lager ikke hierarkier.
VENNEFLOKKER ER IKKE KJEMISK FRIE FOR HIERARKI
Det kan selvsagt være at enkelte i en venneflokk blåser seg litt for mye opp, men dette ses ikke på som noe positivt. Det kan altså forekomme hierarkiske tendenser i en venneflokk, men det er bare fordi vi er mennesker, det er ikke noe mål. Når noen blåser seg opp, pleier de andre å reagere og jekke vedkommende ned. Akkurat slik Johannes forteller han skulle skulle gjøre med Diotrefes når han kom frem dit.
SJEFEN SOM VENN
Mange sier at en leder og en underordnet kan også være venner. Ja, det er riktig det. Sjefen på jobben kan også være en venn. Men man er på jobben for å tjene penger, ikke for å være sammen som venner. Hvis man tviler på det, kan sjefen bare rope ut på arbeidplassen: "Folkens, ingen av dere får lønn fremover!", så kan man se hvor mange som fortsatt er på jobben dagen etter fordi det er koselig å være sammen med sjefen som er en venn.
Derfor er man ikke først og fremst venn når man er på jobben.
Når så sjefen på jobben har sagt at det er slutt på utbetalingene, og treffer sin tidligere underordnede på kafé dagen etter, da er det hierarkiske posisjonen brutt. Da treffes man som venner på like fot. Da er man først og fremst venner.
PAULUS BRUKTE ALDRI ORDET ARKI
Paulus brukte aldri ordet arki som er i hierarki, selv om ordet arki var mye brukt i samfunnet på den tiden. Paulus skriver: "Her er ikke slave eller fri, kvinne eller mann, osv". Altså det motsatte av hierarki. Alle kunne ta ordet i samlingen. Det er samme opplegg, eller "struktur" om du vil, som i en venneflokk.
IKKE TOPPLEDER I EN VENNEFLOKK
I en venneflokk er det ikke slik at man må spørre en venneflokk-toppleder om hvor neste busstur skal gå. Det blir man enige om i fellesskap, for man har ingen generell toppleder for alt venneflokken finner på.
Men i tradisjonelle menigheter er det dessverre motsatt. Der er det et topplederskap som bestemmer visjonene. Overført på en venneflokk blir det slik:
Trude bestemmer at i ti år fremover er det slutt på de koselige bussturene til Sverige. Nå har hun en visjon om at venneflokken skal reise på motorsykler til Finland og klatre i fjell. Som leder må hun inspirere og motivere flokken til å bli med på denne nye retningen. Hun holder lange taler hver gang flokken har pizza-kveld eller er på kino. Til slutt sprekker Petter: "Nå må du gi det med det der! Du behandler oss som om du var en sjef. Er vi ikke venner da?"
Venner ser grensene naturlig. De kan unntaksvis gå inn for en bussleder. For flokken har allerede i fellesskap bestemt at de skal på busstur. Men man går ikke inn for en generell turleder som skal bestemme hvor flokken skal på tur de neste årene.
IKKE-HIERARKISK MENIGHETSLIV
Man klarer ikke se for seg et ikke-hierarkisk menighetsliv. Man tenker at menighet må bestå av en bygning med mange aktiviteter inne i den, og man forventer et fast lederskap som skal bestemme hva man i hovedsak skal ha av aktiviteter i bygningen, akkurat som en turleder. Jeg skjønner godt behovet for "struktur" når det er dette som er utgangspunktet. Men det fins altså et alternativt menighetsliv, det er det menighetslivet Paulus beskriver i NT.
Han nevner ikke sangledere, prekeledere, turledere osv. Men han nevner samlinger i hjemmene med god mat og der alle kan holde et innslag hvis de vil.
Hvis du savner kristne kor, forlag, konserter, kafeer osv, så er det plass til det også. Men det er nummer to. Slikt kan være frittstående, de behøver ikke ligge under en menighet. I slike organisasjoner kan det gjerne være hierarki. Det blir som om vi er på jobben. Da blir det noen som bestemmer bare over en smal bit.
I tradisjonelle menigheter samler man gjerne alt under samme paraply: Kor, prekener, kafeer, forlag, konserter osv. Når du går inn døra, blir du møtt med hierarkiske posisjoner over alt. Det er Nils som er prekeleder. Det er Fredrik som sangleder. osv. Tenk hvis det var slik i venneflokken! Hver gang det er pizzakveld, så er det bare Nils som skal snakke! Og hver gang så har Fredrik bestemt at alle skal bli med på tre fellessanger! Tenk hvis dere ikke har lyst på å synge, da.
KJÆRE VENNER...
Pastoren i en vanlig menighet, starter gjerne talen slik: "Kjære venner!" Samtidig er han toppleder. Han er altså venneflokk-toppleder. Smak på ordet. Forsøk å presentere deg: "Hei, jeg er toppsjef i venneflokken. Det er bare jeg som snakker når vi er sammen. Her har du visittkortet mitt: Venneflokk-toppleder. Vel, noen kaller det også pastor, men i vår menighet bruker vi moderne ord."
Ville du ha laget et slikt visittkort hvis det var snakk om dine egentlige venner?
TEST DEG SELV
Skal du først og fremst se på de andre i menigheten som venner, eller skal du først og fremst se dem ut fra hierarkiske posisjoner? Svaret mener jeg avgjør hva slags menighet du går inn for.
Selv er jeg ikke i tvil, man skal først og fremst se på de andre i menigheten som venner. Derfor er jeg for ikke-hierarkisk menighetsliv. Er du med på logikken? Altså at hvis man først og fremst ser på de andre som venner, så kan man ikke ha hierarki?
Det er ingen venneflokker som innsetter styre, toppleder og avdelingsledere. Det er fordi de først og fremst ser på de andre som venner.
I en større venneflokk er det ikke alle som er nære venner, men man behandler hverandre etter samme prinsipp, nemlig at man ikke sjefer over hverandre.
Men hvis venneflokken skal på busstur til Sverige, da kan det hende at man lar en mindre gruppe bestemme reiseruta eller lar en i flokken være bussleder. Man kan ikke kalle flokken hierarkisk av den grunn, det er jo bare snakk om et prosjekt og ikke et fast opplegg som gjelder alt venneflokken holder på med.
Det er ingen venneflokk som lager et fast hierarki der Trude gis eneretten til å snakke høyt når vennene er sammen, mens de andre må være stille. Men merkelig nok er det slik i tradisjonelle menigheter. Der lager man faste hierarkiske roller og behandler hverandre ut fra det. Man er ikke først og fremst venner.
STRUKTUR ER JUKSEORD
I tradisjonelle kristne miljøer sier man at det er nødvendig å ha en "struktur" internt, ellers blir det bare rot, hevdes det. Ordet "struktur" er bare et jukseord for at hierarki skal høres mildere ut. De som går inn for struktur, mener jeg ikke ser på de andre i menigheten først og fremst som venner. For hvis de først og fremst så på de andre som venner, da ville de aldri ha laget et fast hierarki. For venner lager ikke hierarkier.
VENNEFLOKKER ER IKKE KJEMISK FRIE FOR HIERARKI
Det kan selvsagt være at enkelte i en venneflokk blåser seg litt for mye opp, men dette ses ikke på som noe positivt. Det kan altså forekomme hierarkiske tendenser i en venneflokk, men det er bare fordi vi er mennesker, det er ikke noe mål. Når noen blåser seg opp, pleier de andre å reagere og jekke vedkommende ned. Akkurat slik Johannes forteller han skulle skulle gjøre med Diotrefes når han kom frem dit.
SJEFEN SOM VENN
Mange sier at en leder og en underordnet kan også være venner. Ja, det er riktig det. Sjefen på jobben kan også være en venn. Men man er på jobben for å tjene penger, ikke for å være sammen som venner. Hvis man tviler på det, kan sjefen bare rope ut på arbeidplassen: "Folkens, ingen av dere får lønn fremover!", så kan man se hvor mange som fortsatt er på jobben dagen etter fordi det er koselig å være sammen med sjefen som er en venn.
Derfor er man ikke først og fremst venn når man er på jobben.
Når så sjefen på jobben har sagt at det er slutt på utbetalingene, og treffer sin tidligere underordnede på kafé dagen etter, da er det hierarkiske posisjonen brutt. Da treffes man som venner på like fot. Da er man først og fremst venner.
PAULUS BRUKTE ALDRI ORDET ARKI
Paulus brukte aldri ordet arki som er i hierarki, selv om ordet arki var mye brukt i samfunnet på den tiden. Paulus skriver: "Her er ikke slave eller fri, kvinne eller mann, osv". Altså det motsatte av hierarki. Alle kunne ta ordet i samlingen. Det er samme opplegg, eller "struktur" om du vil, som i en venneflokk.
IKKE TOPPLEDER I EN VENNEFLOKK
I en venneflokk er det ikke slik at man må spørre en venneflokk-toppleder om hvor neste busstur skal gå. Det blir man enige om i fellesskap, for man har ingen generell toppleder for alt venneflokken finner på.
Men i tradisjonelle menigheter er det dessverre motsatt. Der er det et topplederskap som bestemmer visjonene. Overført på en venneflokk blir det slik:
Trude bestemmer at i ti år fremover er det slutt på de koselige bussturene til Sverige. Nå har hun en visjon om at venneflokken skal reise på motorsykler til Finland og klatre i fjell. Som leder må hun inspirere og motivere flokken til å bli med på denne nye retningen. Hun holder lange taler hver gang flokken har pizza-kveld eller er på kino. Til slutt sprekker Petter: "Nå må du gi det med det der! Du behandler oss som om du var en sjef. Er vi ikke venner da?"
Venner ser grensene naturlig. De kan unntaksvis gå inn for en bussleder. For flokken har allerede i fellesskap bestemt at de skal på busstur. Men man går ikke inn for en generell turleder som skal bestemme hvor flokken skal på tur de neste årene.
IKKE-HIERARKISK MENIGHETSLIV
Man klarer ikke se for seg et ikke-hierarkisk menighetsliv. Man tenker at menighet må bestå av en bygning med mange aktiviteter inne i den, og man forventer et fast lederskap som skal bestemme hva man i hovedsak skal ha av aktiviteter i bygningen, akkurat som en turleder. Jeg skjønner godt behovet for "struktur" når det er dette som er utgangspunktet. Men det fins altså et alternativt menighetsliv, det er det menighetslivet Paulus beskriver i NT.
Han nevner ikke sangledere, prekeledere, turledere osv. Men han nevner samlinger i hjemmene med god mat og der alle kan holde et innslag hvis de vil.
Hvis du savner kristne kor, forlag, konserter, kafeer osv, så er det plass til det også. Men det er nummer to. Slikt kan være frittstående, de behøver ikke ligge under en menighet. I slike organisasjoner kan det gjerne være hierarki. Det blir som om vi er på jobben. Da blir det noen som bestemmer bare over en smal bit.
I tradisjonelle menigheter samler man gjerne alt under samme paraply: Kor, prekener, kafeer, forlag, konserter osv. Når du går inn døra, blir du møtt med hierarkiske posisjoner over alt. Det er Nils som er prekeleder. Det er Fredrik som sangleder. osv. Tenk hvis det var slik i venneflokken! Hver gang det er pizzakveld, så er det bare Nils som skal snakke! Og hver gang så har Fredrik bestemt at alle skal bli med på tre fellessanger! Tenk hvis dere ikke har lyst på å synge, da.
KJÆRE VENNER...
Pastoren i en vanlig menighet, starter gjerne talen slik: "Kjære venner!" Samtidig er han toppleder. Han er altså venneflokk-toppleder. Smak på ordet. Forsøk å presentere deg: "Hei, jeg er toppsjef i venneflokken. Det er bare jeg som snakker når vi er sammen. Her har du visittkortet mitt: Venneflokk-toppleder. Vel, noen kaller det også pastor, men i vår menighet bruker vi moderne ord."
Ville du ha laget et slikt visittkort hvis det var snakk om dine egentlige venner?
TEST DEG SELV
Skal du først og fremst se på de andre i menigheten som venner, eller skal du først og fremst se dem ut fra hierarkiske posisjoner? Svaret mener jeg avgjør hva slags menighet du går inn for.
Kommentarer