Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2018

Hvor lenge må du ha en pastor over deg?

En guru er en person som man anser har oppnådd en høyere åndelig innsikt enn andre og som derfor kan fungere som åndelig veileder og lærer. Jeg finner ikke belegg i Bibelen for at pastorer skal være som guruer. De må gjerne undervise eller gi omsorg slik også andre kan gjøre. Men de står ikke mellom menigheten og Gud.

Men gjennom den lange kirkehistorien utviklet det seg et hierarki der hver eneste kristen helst skal ha en pastor eller prest over seg.

Man blir ikke ansett som skikkelig kristen hvis man er sammen med kristne venner uten å ha innført et hierarki. Det kalles liksom ikke menighet hvis man som venner møtes for å minnes Jesus med nattverd og for å hjelpe hverandre. Det er først når den norske stat har gitt vennene et organisasjonsnummer og man har plassert en pastor i en opphøyd åndelig og maktmessig posisjon at man liksom blir anerkjent som menighet.


Hvor lenge må en kristen ha en guru over seg, egentlig? Svaret fra dagens pastorer er: Hele livet!

Det er slik kirkesamfunnene h…

«Him’len hit!» del 3.

«Menigheten tok fra meg ungdomstida.» Dette er en av overskriftene i avisen Varden i dag. Avisen skriver om de negative sidene ved Kristent Fellesskap i Skien for snart 20 år siden. Er dette gammelt grums som vi egentlig bare kan la ligge nå? Eller finnes det i dag fremdeles rester av et tankegods der lederne har rett til detaljstyre medlemmenes liv?
Knut Osland var pastor i menigheten den gangen. Senere startet han en organisasjon som kalles DNA International. Og for ikke lenge siden ga han ut boken «Him’len hit!».

Jeg skriver om boken her: Him'len hit! Hva holdes tilbake?
Les også: Him'len hit del 2.

Varden har Kristent Fellesskap og Osland som hovedoppslag som går over åtte sider i papiravisen. Også på nettet er det lagt ut saker: Skulle straffesÅndelig personlig trener Varden beskriver med sine kilder et kontrollerende og usunt miljø i Kristent Fellesskap i Skien den gangen.

For eksempel forbød Osland to femtenåringer å være kjærestepar. Han mente at Gud hadde store planer for g…

Diakoner og eldste uten hierarki

De fleste kirkesamfunn er organisert hierarkisk, men alle har hver sin oppfatning av hvem som skal være sjef over hvem. Hvorfor er det slik? Hvis de første kristne gikk inn for hierarki, burde det ha kommet tydelig frem hvor mange etasjer det var i hierarkiet og hvem som skulle være i hver etasje. Da kunne alle kristne senere følge samme opplegg. 

Når hvert kirkesamfunn har funnet sitt eget hierarkiske system, med ulikt antall etasjer og med ulike titler plassert på ulike måter, er det et hint om at det kanskje ikke var hierarkier blant de første kristne. 


I NT kaller apostelen Paulus seg for en diakon. Han kan naturlig nok ikke stå i hierarki med seg selv, så hvordan kan han da kalle seg både apostel og diakon? Det hele løser seg dersom man definerer diakon til å være en person med et fast engasjement. Paulus var engasjert i misjon hele tiden, han var i en fast tjeneste, derfor kaller han seg diakon, som er gresk for tjener.

En diakon kan dermed være en person med hvilken som helst fast…

Him'len hit. Del 2.

I kveld ble jeg oppringt fra DNA, det vil si husmenighetsnettverket bak boken «Him’len hit!» som jeg skrev om for noen dager siden.

De ringer tydeligvis rundt til alle som har bestilt boken på nettet og som dermed har lagt igjen adressen. Mannen spurte meg om hva jeg syntes om innholdet.

Jeg svarte at det var mye bra som jeg kan støtte, men at det også var noe jeg reagerte negativt på, det gjaldt de autoritære forfatterne som anbefales, samt de ti spørsmålene man skal stille hverandre hver uke.

Jeg forklarte mitt ikke-hierarkiske syn på menighetslivet og oppfordret DNA til å sjekke Bibelen på nytt angående autoritære ledere, dersom DNA følger samme opplegg som Kristent Fellesskap hvor DNA har røtter.

Vi hadde en fin samtale. Han skulle ta med seg mine kommentarer tilbake til teamet som jobber med bokutgivelsen.

Vi snakket en stund, blant annet om autoriteter og underordning. For å forklare skikken med autoriteter i menighetslivet er det vanlig å sammenligne med jobbsituasjoner …

Boken «Him’len hit». Hva holdes tilbake?

Jeg har lest boken «Him’len hit» av Knut G Osland som har startet mange husmenigheter i Europa og som er leder for DNA International. Husmenighet betyr at kristne treffes i hjemmene.

På Facebook sier Osland at han selv ikke er den rette til å lede en husmenighet, for han prater så mye at de andre blir passive. Derfor passer han bedre til å lære opp andre til å starte husmenigheter. Osland er altså en slags misjonær. Det er bra at han har denne selvinnsikten og forstår sin egen gave, for det er dessverre mange engasjerte personer som starter menigheter som de ender opp med å dominere. 
På Facebook sier Osland også at det viktigste som skjer i en husmenighet, er mellom samlingene. Det som skjer i samlingene, utgjør bare 5 prosent av hva som foregår mellom dem som deltar.
Han sier også, både i boken og på Facebook, at det er forskjell på prinsipper og metoder. Når han selv misjonerer i land utenfor Europa, må han være bevisst på å ikke presse på med vestlige metoder. Det går an å drive …

Færre selvmord blant kristne enn i resten av befolkningen

Den danske avisen "Kristelig Dagblad" skriver at religiøse mennesker begår sjeldnere selvmord. Jeg stusset først på overskriften, for det hørtes indirekte ut som at en og samme person kan begå selvmord flere ganger. Men jeg forsto poenget.

Bildeteksten sier:

"Religiøse har omkring 90 procent mindre risiko for at begå selvmord, lyder det i studiet, der sammenligner dødsårsager blandt over 6000 syvendedagsadventister og baptister i Danmark med dødsårsagerne for danskerne generelt."

Overskriften var dermed noe misvisende på en annen måte. Undersøkelsen gjaldt ikke alle typer religiøse mennesker, men kristne. Man sammenlignet kristne med resten av den danske befolkningen.

Jeg abonnerer ikke på avisen og får dermed kun lest innledningen, men man kan tenke seg enkelte årsaker til at kristne kommer godt ut. 
Her er tre hypoteser: Lavt alkoholforbrukReligiøst forbud mot å ta livEn tro som gir håp 40 prosent av de som tar sitt eget liv, er påvirket av alkohol. Generelt er …

En romersk keiser gjorde søndagen til fridag

De første kristne pleide å møtes på en hverdag. Med noen få grep kan rammene for kristne samlinger endres svært mye. Og når rammene endres, kan mye skje.
For 2000 år siden var søndagen en hverdag. Søndagen var den første dagen i uken. På 300-tallet bestemte så den romerske keiseren Konstantin at søndagen skulle bli fridag. Han bygde også de første pompøse kirkene. Med det ble rammene for kristne samlinger endret, Konstantin bidro dermed til å endre den kristne kulturen.

Opprinnelig møttes de kristne i hjemmene – på en hverdag. I dag møtes kristne i en utsmykket kirke – på en fridag.

I seg selv er det ikke noe galt i å bruke fridagen til å møtes. Det er heller ikke noe galt i å spleise på en fellesbygning. Men med mange slike endringer er det fare for at man til slutt har endt opp med  rammer som ikke godt nok legger til rette for de oppfordringene som de første kristne kom med.

Kristendommen springer ut fra jødedommen. I skapelsesberetningen står det at Gud hvilte på den syvende dagen, …