For 2000 år siden var søndagen en hverdag. Søndagen var den første dagen i uken. På 300-tallet bestemte så den romerske keiseren Konstantin at søndagen skulle bli fridag. Han bygde også de første pompøse kirkene. Med det ble rammene for kristne samlinger endret, Konstantin bidro dermed til å endre den kristne kulturen.
Opprinnelig møttes de kristne i hjemmene – på en hverdag. I dag møtes kristne i en utsmykket kirke – på en fridag.
I seg selv er det ikke noe galt i å bruke fridagen til å møtes. Det er heller ikke noe galt i å spleise på en fellesbygning. Men med mange slike endringer er det fare for at man til slutt har endt opp med rammer som ikke godt nok legger til rette for de oppfordringene som de første kristne kom med.
Kristendommen springer ut fra jødedommen. I skapelsesberetningen står det at Gud hvilte på den syvende dagen, derfor hviler jødene på lørdagen. Søndag betyr ny uke og er en vanlig arbeidsdag.
Så kom de første kristne. De møttes gjerne den første dagen i uken, på søndag som var en hverdag. Kanskje valgte de denne dagen fordi det var da Jesus hadde stått opp igjen fra graven. I NT står det:
Opprinnelig møttes de kristne i hjemmene – på en hverdag. I dag møtes kristne i en utsmykket kirke – på en fridag.
I seg selv er det ikke noe galt i å bruke fridagen til å møtes. Det er heller ikke noe galt i å spleise på en fellesbygning. Men med mange slike endringer er det fare for at man til slutt har endt opp med rammer som ikke godt nok legger til rette for de oppfordringene som de første kristne kom med.
Kristendommen springer ut fra jødedommen. I skapelsesberetningen står det at Gud hvilte på den syvende dagen, derfor hviler jødene på lørdagen. Søndag betyr ny uke og er en vanlig arbeidsdag.
Så kom de første kristne. De møttes gjerne den første dagen i uken, på søndag som var en hverdag. Kanskje valgte de denne dagen fordi det var da Jesus hadde stått opp igjen fra graven. I NT står det:
"Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet." (Apg 20:7).
Det står ikke at det var en religiøs plikt å møtes den dagen. Akkurat denne ene setningen sier heller ikke at det var vanlig å møtes på søndager. Men det står nå i alle fall at de møttes på en søndag denne gangen da de også skravlet så lenge utover natten at en gutt sovnet i vinduskarmen og ramlet ut.
Lenger ut i NT står det:
Lenger ut i NT står det:
"Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer." (1. Kor 16:2)
Dette gjaldt ikke kollekt til en kirke eller et kirkesamfunn, men innsamling til fattige kristne andre steder. Det kommer ikke frem av setningen at pengene skulle legges til side når det var samling med andre kristne. Men setningen er et hint om at den første dagen i uken også kunne brukes til noe praktisk, til å huske noe. Før man dro av gårde til en samling hos en kristen nabo, la man noe penger til side hjemme, slik klarte man å spare opp penger til han som skulle frakte pengene til den andre byen der det fantes fattige venner.
På midten av 100-tallet levde Justin Martyr. Han skriver at de kristne pleier å møtes på søndager.
Men fremdeles er søndagen en hverdag. Går vi tilbake til NT, kan vi se en konflikt under middagene som de kristne møttes rundt. Paulus har fått høre at noen steder sitter det kristne som er stappmette og som til og med har blitt fulle av vin samtidig som noen sitter uten mat.
En vanlig tolkning er at de rike behøvde ikke å arbeide. På en hverdag slik som søndag, kunne de møte opp til en kristelig samling på ettermiddagen i et hjem. Først utpå kvelden kom andre kristne som hadde måttet arbeide hele dagen. Men da var de rike allerede mette, og beruset av vin, og det var lite mat igjen. Dette reagerte selvsagt Paulus mot.
Tolkningen går hånd i hånd med at søndag slett ikke var en fridag.
På 300-tallet bestemte så keiser Konstantin at søndagen skulle bli en fridag i hele romerriket. Han var selv tilhenger av solguden, samtidig trodde han at den kristne guden hadde hjulpet ham til makten. Kirkene han bygde, kunne derfor være utsmykket med hedenske symboler. Han trykket også opp penger som hadde en hyllest til solguden. Han var på en måte "halvveis kristen".
Her er hans ordre om fridagen, oversatt til engelsk:
"On the venerable day of the Sun let the magistrates and people residing in cities rest, and let all workshops be closed" (år 321).
Dette gjaldt ikke kollekt til en kirke eller et kirkesamfunn, men innsamling til fattige kristne andre steder. Det kommer ikke frem av setningen at pengene skulle legges til side når det var samling med andre kristne. Men setningen er et hint om at den første dagen i uken også kunne brukes til noe praktisk, til å huske noe. Før man dro av gårde til en samling hos en kristen nabo, la man noe penger til side hjemme, slik klarte man å spare opp penger til han som skulle frakte pengene til den andre byen der det fantes fattige venner.
På midten av 100-tallet levde Justin Martyr. Han skriver at de kristne pleier å møtes på søndager.
Men fremdeles er søndagen en hverdag. Går vi tilbake til NT, kan vi se en konflikt under middagene som de kristne møttes rundt. Paulus har fått høre at noen steder sitter det kristne som er stappmette og som til og med har blitt fulle av vin samtidig som noen sitter uten mat.
En vanlig tolkning er at de rike behøvde ikke å arbeide. På en hverdag slik som søndag, kunne de møte opp til en kristelig samling på ettermiddagen i et hjem. Først utpå kvelden kom andre kristne som hadde måttet arbeide hele dagen. Men da var de rike allerede mette, og beruset av vin, og det var lite mat igjen. Dette reagerte selvsagt Paulus mot.
Tolkningen går hånd i hånd med at søndag slett ikke var en fridag.
På 300-tallet bestemte så keiser Konstantin at søndagen skulle bli en fridag i hele romerriket. Han var selv tilhenger av solguden, samtidig trodde han at den kristne guden hadde hjulpet ham til makten. Kirkene han bygde, kunne derfor være utsmykket med hedenske symboler. Han trykket også opp penger som hadde en hyllest til solguden. Han var på en måte "halvveis kristen".
Her er hans ordre om fridagen, oversatt til engelsk:
"On the venerable day of the Sun let the magistrates and people residing in cities rest, and let all workshops be closed" (år 321).
Søndagsstengte butikker og verksteder var altså noe denne romerske keiseren bestemte. Den nye loven fortsatte med å si at bønder kunne få lov til å jobbe på søndager, man kunne jo ikke vite hvordan været var.
Dermed ble altså søndagen en fridag. Dette åpnet også opp for at de kristne kunne møtes tidligere på dagen. Opprinnelig møttes man i hjemmene hvor man spiste kveldsmiddag. Man måtte vente til folk var ferdige på jobben. Paulus oppfordret til å vente på hverandre.
Man vet ikke nøyaktig hvilket år flertallet av de kristne, altså 51 prosent, hadde forlatt hjemmene for heller å møtes i kirker. Men gjennom århundrene ble det stadig mer vanlig å møtes på en fridag i en kirke, og ikke i hjemmene på en hverdag.
Gjennom århundrene ser man også spor av kristne som holdt fast på den opprinnelige tradisjonen om å møtes i hjemmene. Men de aller fleste kristne begynte å følge den moderne skikken med å gå inn i en kirke på en fridag.
Da Konstantin var på høyden, ser det ut til at kristendommen også hadde spredd seg til India som ikke var underlagt romerriket. Det var ikke slik at alle i verden måtte gjøre hva den romerske keiseren sa. Det var ikke slik at 100 prosent av de kristne på jorda gikk i flokk. Da Konstantin innkalte til kirkemøte, valgte 80-90 prosent av biskopene å holde seg hjemme.
Likevel klarte Konstantin å påvirke de kristne kraftig ved å både bygge pompøse kirker og ved å innføre søndag som fridag.
Paulus skriver i NT: "La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat." (Kol 2:16). Kristne skal altså være frie mennesker. Vi kan spise hva vi vil og vi kan møtes når vi vil.
Det ligger altså ikke an til at kristne i dag har plikt til å møtes i hjemmene bare fordi de første kristne møttes på den måten. Men kristne i dag bør sjekke hvilke verdier de første kristne gikk inn for, og videre om de verdiene har best mulighet for å oppfylles hvis:
Dermed ble altså søndagen en fridag. Dette åpnet også opp for at de kristne kunne møtes tidligere på dagen. Opprinnelig møttes man i hjemmene hvor man spiste kveldsmiddag. Man måtte vente til folk var ferdige på jobben. Paulus oppfordret til å vente på hverandre.
Man vet ikke nøyaktig hvilket år flertallet av de kristne, altså 51 prosent, hadde forlatt hjemmene for heller å møtes i kirker. Men gjennom århundrene ble det stadig mer vanlig å møtes på en fridag i en kirke, og ikke i hjemmene på en hverdag.
Gjennom århundrene ser man også spor av kristne som holdt fast på den opprinnelige tradisjonen om å møtes i hjemmene. Men de aller fleste kristne begynte å følge den moderne skikken med å gå inn i en kirke på en fridag.
Da Konstantin var på høyden, ser det ut til at kristendommen også hadde spredd seg til India som ikke var underlagt romerriket. Det var ikke slik at alle i verden måtte gjøre hva den romerske keiseren sa. Det var ikke slik at 100 prosent av de kristne på jorda gikk i flokk. Da Konstantin innkalte til kirkemøte, valgte 80-90 prosent av biskopene å holde seg hjemme.
Likevel klarte Konstantin å påvirke de kristne kraftig ved å både bygge pompøse kirker og ved å innføre søndag som fridag.
Paulus skriver i NT: "La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat." (Kol 2:16). Kristne skal altså være frie mennesker. Vi kan spise hva vi vil og vi kan møtes når vi vil.
Det ligger altså ikke an til at kristne i dag har plikt til å møtes i hjemmene bare fordi de første kristne møttes på den måten. Men kristne i dag bør sjekke hvilke verdier de første kristne gikk inn for, og videre om de verdiene har best mulighet for å oppfylles hvis:
a) man samles slik de første kristne gjorde
eller
b) man samles slik den romerske keiseren mente var best
Den organiserte kirke i "Tyrkia" bestemte i år 364 at kristne skulle arbeide på lørdagen som var fridag for jødene. Samtidig skulle kristne gjøre hva de kunne for å ikke jobbe på søndagen. Dette var så viktig for den organiserte kirken at folk kunne forvente å bli utestengt om de ikke fulgte vedtaket.
Det samme møtet bestemte også at ingen av de vanlige medlemmene skulle få lov til å synge i kirkene. Det var kun de som var utvalgt til oppgaven som skulle få lov til å synge, de skulle i tilfelle synge fra en bok mens de sto ved talerstolen. Allerede på 300-tallet ser man altså kirkene ble hierarkisk styrt og at man måtte holde seg til programmene.
Paulus gikk inn for noe helt annet:
"Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang." (1. Kor 14:26)
På midten av 300-tallet bestemte biskopen av Roma (Pope Sylvester) at ukedagene ikke lenger skulle være oppkalt etter gamle guder. De kristne skulle også flytte hviledagen fra lørdag til søndag. Det er Rabanus Maurus (776-856) som forteller dette om Sylvester, han skriver at Sylvester var den første som hadde denne ideen.
Sylvester var biskop da Konstantin regjerte. Det kan altså virke som at keiseren fulgte opp en idé som kom fra kirken i Roma, da han bestemte at søndagen skulle være fridag for alle i romerriket.
Så kan man se på dette positiv eller negativt. Er det ikke bare fint da, at kristne etter hvert fikk en skikk om å møtes på en fridag i flotte kirker der det er hierarkisk orden? Så slipper vi å høre på impulsive innslag som noen ganger er direkte pinlige. Vi vet nøyaktig hva som kommer til å skje i samlingen, det er ingen overraskelser, det er heller ikke noe debatt om teologien. Det er ingen som spør om det er greit å synge en sang, for sangene står skrudd fast på veggen eller i et fast program. Og når også middagen er fjernet, kan de rike og fattige møtes uten at de rike får noe sjanse til å spise opp all maten før de fattige ankommer. Er ikke dette bare bra da?
Nei, vi har mistet mye på veien. De nye samlingene er ikke like godt egnet til å bygge mennesker. Friheten er mindre. Kristne blir ikke like godt ansvarliggjort. Det allmenne prestedømmet blir ikke like lett frigjort. Og det er mindre plass til kjærlighet.
Det samme møtet bestemte også at ingen av de vanlige medlemmene skulle få lov til å synge i kirkene. Det var kun de som var utvalgt til oppgaven som skulle få lov til å synge, de skulle i tilfelle synge fra en bok mens de sto ved talerstolen. Allerede på 300-tallet ser man altså kirkene ble hierarkisk styrt og at man måtte holde seg til programmene.
Paulus gikk inn for noe helt annet:
"Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp. Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang." (1. Kor 14:26)
På midten av 300-tallet bestemte biskopen av Roma (Pope Sylvester) at ukedagene ikke lenger skulle være oppkalt etter gamle guder. De kristne skulle også flytte hviledagen fra lørdag til søndag. Det er Rabanus Maurus (776-856) som forteller dette om Sylvester, han skriver at Sylvester var den første som hadde denne ideen.
Sylvester var biskop da Konstantin regjerte. Det kan altså virke som at keiseren fulgte opp en idé som kom fra kirken i Roma, da han bestemte at søndagen skulle være fridag for alle i romerriket.
Så kan man se på dette positiv eller negativt. Er det ikke bare fint da, at kristne etter hvert fikk en skikk om å møtes på en fridag i flotte kirker der det er hierarkisk orden? Så slipper vi å høre på impulsive innslag som noen ganger er direkte pinlige. Vi vet nøyaktig hva som kommer til å skje i samlingen, det er ingen overraskelser, det er heller ikke noe debatt om teologien. Det er ingen som spør om det er greit å synge en sang, for sangene står skrudd fast på veggen eller i et fast program. Og når også middagen er fjernet, kan de rike og fattige møtes uten at de rike får noe sjanse til å spise opp all maten før de fattige ankommer. Er ikke dette bare bra da?
Nei, vi har mistet mye på veien. De nye samlingene er ikke like godt egnet til å bygge mennesker. Friheten er mindre. Kristne blir ikke like godt ansvarliggjort. Det allmenne prestedømmet blir ikke like lett frigjort. Og det er mindre plass til kjærlighet.
Det er mulig jeg overdriver nå, men det er kanskje slik at når man ankommer en kirke på en søndag, da påvirkes vi til å tenke at troen er noe man skal tenke på én gang i uken. Når man derimot ankommer et hjem etter en arbeidsdag, kan det være at troen blir en mer naturlig del av hverdagen ellers.
Hva med å prøve å møtes slik de første kristne gjorde? På en hverdag. Hjemme hos noen. Rundt en middag. Uten religiøst hierarki. Og med ordet fritt.
Hva med å prøve å møtes slik de første kristne gjorde? På en hverdag. Hjemme hos noen. Rundt en middag. Uten religiøst hierarki. Og med ordet fritt.
Hvorfor skal en tyrkisk bestemmelse fra 300-tallet nekte noen å synge, lese et dikt eller komme med undervisning? Hvorfor følger du rammene som en romersk keiser fant på? Bør ikke oppfordringene fra de første kristne, slik som Paulus, veie mer enn hva lokale kirkemøter har funnet på gjennom historien?
Kommentarer