Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2021

Hvem viser det vitenskapelige idealet? Gunnar eller Pål?

La meg vri litt på en historie fra virkeligheten, den foregår på 1600-tallet. Teleskopet blir oppfunnet og Gunnar og Pål kikker ivrig på stjernehimmelen. Pål er lederen for en astronomisk forening og er opptatt av at teorier må kunne bevises med fakta. Gunnar mener at en tidligere vitenskapsmann må ha hatt rett i en teori om planetene, det er en teori som andre vitenskapsmenn har forkastet fordi observasjonene ikke støtter den. Pål mener påstander innen vitenskapen må kunne underbygges med nettopp observasjoner, han viser derfor til en rekke observasjoner og matematiske utregninger som taler for at Gunnar tar feil. Men Gunnar svarer med å kjøre på med enda mer ville ideer, han påstår at solflekkene er skyld i høyvann og lavvann! Nei, nå må du gi deg, sier Pål og mener at det er heller månen som påvirker jorda slik at det blir høyvann og lavvann. Pål sier at Gunnar gjerne må komme med all verdens teorier om planetene, men at han må følge opp med observasjoner, eller det som kalles fakt

En del skolebøker vinkler kristendommen negativt

Det begynner å bli litt for mange eksempler på at skolebøker vinkler kristendommen negativt, mens andre livssyn slipper lettere unna. Denne gangen er det nettstedet Fagsjekk  som har sett på seks bøker fra Fagbokforlaget . Konklusjonen er: "Fagbokforlaget fremmer fordommer i barnebøker". Fagsjekk skriver: "Disse seks bøkene har en tydelig tendens, som viser seg både i hva man sier som er feil og hva man unnlater å si eller forklare. Mens steinalderen trivialiseres og vikingtiden forskjønnes, hviler et tungt mørke over middelalderen – og kirken i renessansen." Og videre: "Det er dermed trist at ingen av de tre bøkene om perioden engang antyder at kirken innførte en skriftkultur med leksika og lærebøker, skoler og romerrett. Barn får heller ikke høre om teknologiske nyvinninger i klostrene som var spredd over store deler av landet." Bøkene er ment brukt i skolen  i samfunnsfag og tilbys som klassesett.  Skolebøker preges av hva som tas med av opplysninger,

NRK viser teologiske argumenter for og imot kvinnelige prester

Når pressen omtaler kirkelige eller kristelige spørsmål, synes jeg det er sjelden at man kommer inn på teologi. Hvis det for eksempel er streik i Den norske kirke, ser man ikke journalister som spør biskopene om hvor i Bibelen man finner streik. Det samme gjelder debatten om kvinnelige prester, journalistene spør sjelden om bibelavsnitt, man tenker vel at det er for kjedelig for folk flest. Men de siste dagene har NRK faktisk tatt med en liten liste med sitater fra Bibelen. Se boksen i denne artikkelen og i denne .  Slik ser boksen ut: Denne gangen handler det om kvinnelige prester. Men NRK går ikke til roten: Finnes det egentlig kristne prester i Bibelen i det hele tatt? Svaret er at de første kristne ikke hadde særskilte prester, for Bibelen sier at alle kristne er prester. Et annet sted som Bibelen bruker ordet prest i sammenheng med kristne, er da mange av de jødiske prestene ble kristne. Hva de gjorde da de ble kristne, står det ikke noe om. Det kan hende de fortsatte sin prestet

Forskjellen på tro og overtro. Og vitenskap.

Tro og overtro er ikke det samme, etter mitt syn. Og vitenskap handler ikke bare om å vite, men noen ganger også om å tro.  Her er et forslag til hvordan skille mellom tro og overtro: Tro bør ta utgangspunkt i et samlet verdensbilde som er logisk og solid. Hvis ikke, er det overtro.  Overtro tar ikke utgangspunkt i et samlet verdensbilde. Overtro mangler dypere forklaring i hvordan tilværelsen henger sammen. Man tror for eksempel at man rammes av en ulykke dersom man ser en svart katt gå over veien, men man kan ikke gi en filosofisk begrunnelse for hvorfor. Påstanden om økt risiko for ulykke er ikke festet i et større verdensbilde. Enkelte eksempler på overtro kan kanskje bygge på lærdom fra tidligere tider. Når svalene flyr lavt, kan det komme regn, sier noen. Er det overtro? Nei, svaret er at når fuktigheten øker i høyere luftlag, vil insektene søke nedover til tørrere luftlag, og så kommer fuglene etter for å spise insektene. Når fuktigheten blir høy nok, kommer regnet. Det kan de

Hans Nielsen Hauge endret Norge – hvor mye haugianer er du?

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født (1771). Han startet utallige bedrifter og skapte tusenvis av arbeidsplasser ved å spre optimisme og kreativitet blant folk flest. Samtidig gikk han til fots i Norge på kryss og tvers og inviterte til kristne ikke-hierarkiske hjemmesamlinger. Det siste likte ikke myndighetene, Hauge hadde til og med skrevet en bok med kritikk av Kirken . Staten kastet derfor Hauge i fengsel, noe som ødela helsen hans. Men han forandret Norge med sin smittende gründervirksomhet og sine initiativer innen "det allmenne prestedømme". I 1799 sto det i avisen at at politiet har fått ordre om å arrestere evangelister som reiser rundt i Norge. Slike evangelister samlet folk i hjemmene , på tunet eller på torget, ikke i kirkene, for der var de ikke velkomne. Hans Nielsen Hauge svarte selv i avisen hva de holdt på med: «...felles oppbyggelse, for å oppmuntre, lære og lede hverandre om hvordan kristne bør holde Guds bud høyt og i ære, gjøre deretter,

Sexy skulderpynt på dinosaur er ekstra vanskelig evolusjon

Dinosauren  Ubirajara jubatus var i nyhetene rett før jul , den   har som et fossil ligget på museum i Tyskland i mange år før man i 2020 kikket nærmere på funnet. Dinosauren var på størrelse med en kylling og hadde fire lange pinner stikkende ut fra skuldrene. Pinnene var laget av keratin, altså samme materiale som negler, hår og horn.  Hvilken nytte hadde disse pinnene? Forskere sier at pinnene enten ble brukt til å lokke til seg en partner eller for å skremme bort andre dyr.  Det finnes for eksempel påfugler i dag som ser imponerende ut med unødvendig mange fjær. Man kan ikke se bort fra at enkelte dinosaurarter brukte knep for å lokke til seg partnere. Men hvordan kan evolusjon ha frembrakt noe slikt? Den vanlige forklaringen er bare at "det lønte seg", men da forklarer man ikke hvordan evolusjonen kan ha virket gradvis hos både hunnen og hannen i flere generasjoner. Vanligvis ser man for seg at evolusjonen virker som en tilpasning til miljøet. Blir det kaldere klima, ten