Dinosauren Ubirajara jubatus var i nyhetene rett før jul, den har som et fossil ligget på museum i Tyskland i mange år før man i 2020 kikket nærmere på funnet. Dinosauren var på størrelse med en kylling og hadde fire lange pinner stikkende ut fra skuldrene. Pinnene var laget av keratin, altså samme materiale som negler, hår og horn.
Hvilken nytte hadde disse pinnene? Forskere sier at pinnene enten ble brukt til å lokke til seg en partner eller for å skremme bort andre dyr.
Det finnes for eksempel påfugler i dag som ser imponerende ut med unødvendig mange fjær. Man kan ikke se bort fra at enkelte dinosaurarter brukte knep for å lokke til seg partnere. Men hvordan kan evolusjon ha frembrakt noe slikt? Den vanlige forklaringen er bare at "det lønte seg", men da forklarer man ikke hvordan evolusjonen kan ha virket gradvis hos både hunnen og hannen i flere generasjoner.
Vanligvis ser man for seg at evolusjonen virker som en tilpasning til miljøet. Blir det kaldere klima, tenker man at dyreslagene utvikler tykkere pels ved hjelp av tilfeldige mutasjoner, altså ved hjelp av kopieringsfeil i DNA-et.
Klima og kuldegrader inneholder ikke DNA eller mutasjoner. Utviklingen av nye og avanserte datakoder i dyrene spiller i tilfelle ball opp mot en vegg som selv ikke behøver å tilpasse seg noe som helst for å overleve. Denne veggen eller medspilleren, altså kuldegradene, mengden snø, tørke, regn eller lignende, skal ikke formere seg og lage nye generasjoner.
Derfor er det slik at eventuell mutasjonsløsning blir ekstra utfordrende når en hunn og en hann skal reagere på hverandres utvikling. Det må i tilfelle skje mutasjoner på begge sider av bordet ganske samtidig, og disse mutasjonene må passe til hverandre.
Hvis du tilfører skrivefeil i en bok eller saboterer kodene i et dataprogram, fører det nesten alltid til skade. Derfor er tilfeldige mutasjoner i genene i utgangspunktet en dårlig idé. Og ideen blir enda dårligere hvis du lager helt tilfeldige kodefeil i både datamaskinen og printeren samtidig, med et ønske om at de to enhetene to skal ende opp med en felles ny funksjon som spiller på hverandres dataprogrammer.
Hvis forklaringen er at skulderpinnene til dinosauren gjorde at hannen så mer sexy ut, må man forutsette at minst én hunn fikk en rekke med mutasjoner som gjorde at hun oppfattet slike pinner som sexy. Det virker helt usannsynlig på meg, for disse mutasjonene må ha oppstått i en hunn i samme skog som det fantes noen eksemplarer av hanner med skulderpinner, ellers ville de ikke ha fått avkom sammen.
Tenk på deg selv. Du er i kantinen på jobben og så kommer det en person inn med en halv meter lange pinner stikkende ut fra skuldrene. Vil du finne det attraktivt? Nei, du vil nok ikke det.
Den evolusjonsmessige utfordringen er altså at både hunnen og hannen må oppleve å få tilfeldige mutasjoner som skal passe til hverandre. Det er i tilfelle ikke samme mutasjon i hunn og hann, men det er som om hannen får en hånd-mutasjon og hunnen får en hanske-mutasjon, og så blir det som hånd i hanske når de ser hverandre. Og det må skje rimelig samtidig i samme geografiske område. For mutasjoner kan ikke planlegge for fremtidig bruk tusener av mil unna om tusener av år.
La oss si at akkurat du faktisk har fått en del mutasjoner som gjør at du tenner på personer som har pinner stikkende ut fra skuldrene. Men dessverre har ikke evolusjonen laget noen slike personer ennå. Du venter i hver dag i kantinen og ser deg rundt på T-banen og over alt hvor du reiser på ferie, men ingen personer med pinner dukker opp. Det ender med at du ikke finner noen partner og du får ingen barn. Eller så får du barn likevel med litt flaks, men slekten din dør ut fordi dere er så sære fordi dere tenner på personer som har pinner stikkende ut av skuldrene og slike personer finnes ikke.
Jeg synes altså at forklaringen fra forskerne er tynn når de sier at skulderpinnene gjorde dinosauren attraktiv. Vel, den er ikke tynn hvis man sammenligner med en påfugl som vi kan observere i dag, altså "slik er det bare". Men den er tynn når man ikke gir noen beskrivelse av utviklingen generasjon for generasjon med en lang rekke med helt forskjellige mutasjoner i to kjønn i samme skog.
Hvis forklaringen skal være at pinnene ble utviklet for å skremme andre dyr, så står vi overfor samme problemstilling. Hvorfor ble ikke dinosaurens forlovede skremt? Med en gang hannen fikk pinner som var skremmende for alle og enhver, måtte i tilfelle en hunn lynraskt ha fått en rekke med tilfeldige mutasjoner som gjorde at hun ikke ble skremt av pinnene.
Selv om man ser på dette gradvis, står man overfor samme utfordring. La oss forenkle den gradvise utviklingen til kun to steg. Steg én er to pinner som er fem centimeter lange. Steg to er fire pinner som er ti centimeter lange. Begge stegene krever at hunn og hann får "motsatte" mutasjoner, altså hånd i hanske-mutasjoner, på rimelig samme tid i samme skog.
DNA-kodene til de fire pinnene er neppe styrt av en enkelt mutasjon, for kodene må fortelle hva pinnene er laget av, hvor de skal plasseres på kroppen, hvor mange de skal være, hvordan de er festet på kroppen, hvor lange eller tykke de skal være, hvilken farge de skal ha, når de skal slutte å vokse, hvordan musklene skal forholde seg til pinnene og så videre.
I tillegg trenger individet DNA-koder som forteller hvordan pinnene skal benyttes i praksis. Individet må vite at det er nødvendig å riste på pinnene eller bare løfte dem opp for å skremme eller flørte. Eller at å løfte dem opp betyr å skremme, og å riste betyr å flørte. Eller motsatt. Og videre at det er nødvendig å legge pinnene ned inntil kroppen når individet blir angrepet, går inn i trange buskas eller legger ut på en svømmetur. Det er altså nødvendig med en lang rekke DNA-koder som styrer både det fysiske og atferden.
Det kan ha gått noen generasjoner da pinnene var korte og hunnene ikke lot seg hverken skremme eller føle seg flørtet med. Men så må det ha vært et avgjørende tidspunkt. Var pinnene bare til bry? De gjorde at dinosauren satte seg fast i buskene og dessverre at pinnene var gode håndtak som rovdyr kunne bite i. Og hunnene var nå i ferd med å ble skremt av pinnene, slik også en del andre dyr ble skremt.
Da burde egentlig denne delen av slekten bli utkonkurrert. Men da skal vi altså, i følge evolusjonsteorien så langt jeg kan forstå, se for oss at én hunn i samme skog fikk en lang rekke mutasjoner som gjorde at hennes døtre syntes at pinnene var utrolig sexy og slett ikke skremmende. Hvor mange DNA-koder som skal til for å tenne på skulderpinner, vet jeg ikke. Men det er neppe en mutasjon alene som gjør at du plutselig en dag synes at en meter skulderpinner er sexy på den kjekke personen fra regnskapsavdelingen som du møter til lunsj.
Den enslige hunnen som plutselig følte seg tiltrukket av skulderpinner, og som også samtidig hadde fått mutasjoner som gjorde at hun ikke ble skremt av skulderpinner, må dessuten ha fått mutasjoner som gjorde at hun forsto kroppsspråket til pinnekjæresten til det fulle, hun måtte forstå at å sette pinnene rett opp betyr å flørte, og at å riste på pinnene betyr å skremme. Utrolig flaks at denne enslige hunnen ikke fikk mutasjoner som gjorde at hun tolket kroppsspråket motsatt, altså at å riste på pinnene betyr å flørte og ikke å skremme.
Jeg synes altså at teoriene om hvilken nytte pinnene kan ha hatt, og hvordan de kan ha blitt til, er for overfladisk beskrevet i artiklene som omtaler dette fossilet.
Fossillagene viser stasis i det man anser som millioner av år. Det betyr ingen større evolusjon i lange tider, bortsett fra litt småtteri av frem-og tilbake-evolusjon før det plutselig dupper opp nye dyreslag fiks ferdige, før det igjen blir stillstand i lange tider.
En eventuell forklaring om hvordan skulderpinnene ble utviklet og ble satt pris på, må ikke bare være i harmoni på molekylnivå med det jeg tok opp over, steg for steg på begge sider av bordet, men forklaringen må også kunne stemme med fossillagene som viser stasis.
Noe annet jeg stusser over, er at samme dinosaurart vises frem med både to og fire føtter, se tegningene under:
Mener man at dinosauren mistet forlabbene og at det var en fordel i kampen om å overleve? Eller mener man at det vokste frem forlabber etter hvert? Eller er det bare snakk om slurvete kunstnere?
Ulike kunstnere lager tegninger som viser at Ubirajara jubatus kan ha vært grønn, eller brun, eller hvit, eller gul, eller blå, og så videre. Vitenskapen består noen ganger av en stor dose fantasi. Kanskje pinnene stakk rett ut? Kanskje hang de ned? Kanskje var de rette? Kanskje var de litt buet? Alt dette er opp til kunstnerne.
Fossilet ble av forskerne delt i to steinplater, de kan du se her. Bildet er hentet fra denne artikkelen. Fant man keratin i pinnene, eller fant man keratin i området der pinnene lå? Kan pinnene være leggbein som har havnet på feil sted da dyret ble begravet?
Jeg ønsket å se om mine spørsmål blir omtalt i forskningsrapporten. Men da jeg skulle inn og kikke på den, viste det seg at den var fjernet, antagelig fordi Brasil protesterer og gjerne vil ha fossilet sitt tilbake fra Tyskland.
- Problemstilingen over ligner på hva jeg forteller om her: Kjøttetende sædcelle med badehette
- Her er NRKs omtale av dinosauren Ubirajara jubatus.
- Her er omtalen i The Guardian.
- Evolusjon og ulike verdensbilder
- De kan få unger sammen – etter å ha levd adskilt i millioner av år
Kommentarer