Gå til hovedinnhold

Om Bygge Mennesker

Bygge Mennesker er et slagord jeg fant på i 2003. Den gangen var jeg dypt engasjert i en travel kirke som hadde mange aktiviteter. Jeg oppdaget at enkeltmennesker ikke ble sett og at de kirkelige aktivitetene ikke ga godt nok rom for kjærlighet.

Noe burde endres. Slagordet hjalp meg å prioritere. I ulike situasjoner stilte jeg meg selv dette spørsmålet: «Bygger jeg mennesker nå?»

Samtidig startet en lang vandring med analyser og tusen spørsmål: Hva er egentlig formålet med menigheter? Hva sier Bibelen om menighetslivet?

Én sak er at jeg kan forsøke å endre mine holdninger slik at jeg personlig oftere ser enkeltmennesker. Men hva hvis kirkens ordninger står i veien? Jeg gikk derfor løs på rammene for menighetslivet og landet på løsningen som de første kristne praktiserte: Hjemmesamlinger med middag. 

I flere år deltok jeg også i samtaler på bloggen til Are Karlsen. Han lagde blant annet en liste over viktige verdier som kunne brukes som idealer. Jeg fikk også kontakt med noen som hadde startet husmenigheter i Norge på 1970-tallet og hva som den gangen gikk galt.

Etter hvert meldte jeg meg juridisk ut av kirkesamfunnet og valgte å bli vert for kristne hjemmesamlinger. Typiske stikkord ble: "Venner", "Organisk" og "Ikke-hierarki".

I 2009 ga jeg ut en boken "Fra urmenighet til scenekirker". I den argumenterer jeg teologisk for hvorfor hjemmesamlinger er en bedre løsning enn scenekirker og religiøse hierarkier. I 2016 ga jeg ut en ny bok: "De første kristne".

Reaksjonene varierer. Enkelte takker meg for de tankene og opplysningene jeg gir, andre mener jeg tar aldeles feil.

For ordens skyld: Man gjør ikke alt rett bare fordi man spiser middag sammen. I noen tilfeller kan sikkert en middag misbrukes til sladder og negativitet. Det er heller ikke slik at alt er aldeles galt når man samles til gudstjeneste etter tradisjonelle rammer der kun pastoren eller presten får snakke. Det er veldig mye å si om dette. Jeg ønsker alle kristne alt vel og forsøker å opptre støttende når jeg møter kristne i andre rammer enn de jeg selv går inn for.

Sjur Jansen, Oslo.