BYGGE MENNESKER

Pinsebevegelsen viser nå at den ikke er ukjent med viktige tidlige trekk i kirkehistorien. Det kan på sikt føre til at man finner bedre verdier å styre etter i menighetslivet. Pastor Andreas Hegertun i pinsemenigheten Filadelfia i Oslo hadde julaften en kronikk i Aftenposten med overskriften "Makt eller avmakt?" Der forteller han om keiser Konstantin som på 300-tallet gjorde kristendommen om til en slags statsreligion i det romerske riket. Konstantin bygde kirker på statens regning og kalte inn til kirkemøter. "Likevel var det nettopp fra da av noe også skulle gå forferdelig galt", skriver Hegertun, "...kristen tro gikk fra å være en dynamisk undergrunnsbevegelse, med brennende hjerter og relativt flate strukturer, til å bli den mektigste institusjon i verden." Hegertun fortsetter: "Istedenfor å samles som venner rundt et måltid i et hjem, fikk de overdådige katedraler, pompøse klær og et rigid hierarki." I en del år har jeg skrevet om nettopp ar

En prest i Danmark døper folk uten å kreve at de samtidig blir medlemmer av Folkekirken, det vil si statskirken i Danmark. Jeg synes det høres bra ut teologisk, for Folkekirken finnes ikke i Bibelen. De første kristne praktiserte heller ikke juridiske medlemskap, men man ble en del av menigheten og fellesskapet.  Ordet menighet ble opprinnelig brukt om alt fra små hussamlinger til alle kristne i hele verden, derfor brukte man ord som for eksempel søsken for å beskrive konseptet. Samme hvor i verden du møter en annen kristen, så møtes dere som søsken. Sagt på en annen måte: dere kan være menighet hvor dere vil. Men ved å ha juridiske medlemskap, legger man hindringer i det opprinnelige konseptet. Presten i Danmark gjør derfor rett. Man døpes inn i den kristen flokken, men ikke samtidig til et juridisk medlemskap i en kirke. Biskopene i Folkekirken er uenige i dette. Folkekirken har nemlig en regel om at prester skal døpe folk inn i Folkekirken.

Den norske kirke fjerner seg sakte fra staten, dermed må trosgrunnlaget vedtas på nytt, utenfor statens paragrafer. Forrige helg hadde Kirkerådet møte der man skulle drøfte innholdet i en egen "grunnlov" for Den norske kirke. Det hele skal så opp i Kirkemøtet i 2014 for diskusjon, og deretter skal læren til slutt vedtas på Kirkemøtet i 2015. Men hva er egentlig trosgrunnlaget til Den norske kirke? Er ikke det Bibelen og ferdig med det? Nei, Kirken tar også med tre gamle trosbekjennelser som ikke står i Bibelen, samt mange av Luthers synspunkter fra 1500-tallet. I en av disse tekstene fra Luther står det at kristne har rett og plikt til å delta i landets borgelige plikter, deriblant å dømme kriminelle til døden. Dermed er den norske kirke prinsipielt for dødsstraff, dersom den norske stat skulle gå inn for noe slikt. Læregrunnlaget åpner ikke engang for at borgere skal kunne følge sin samvittighet i dette spørsmålet, slik man gjerne mener at leger skal få lov til i abortspør

Hvis du ikke gidder å lese alt, her er kortversjonen: Sats heller på ikke-hierarkiske hjemmemenigheter. Pinsebevegelsen har delt seg i to . Pinsevenner er i utgangspunktet enige om at dåp skal være selvbestemt, altså at man ikke skal døpe barn. Dette har vært så viktig teologisk at barnedøpte ikke har fått lov til å bli medlemmer av pinsemenigheter. Men de siste årene har en del menigheter sagt ja til barnedøpte. Nå går diskusjonen i både Norge og Sverige. Debatten handler ikke i utgangspunktet om hva slags dåp som er riktig teologisk, der er pinsevennene sikre på sitt syn. Debatten handler om man kan bli medlem selv om man mener noe annet enn pinsevennene. Men i neste omgang kan det bety en debatt om selve dåpen. Man er antagelig redde for at barnedøpte plutselig skal begynne å argumentere teologisk for sitt syn når de først er kommet innenfor. Barnedøpte skal få lov til å være medlem og dermed kunne være leder for kafeen eller delta i beslutninger om menighetsbudsjettet. De kan til o

Vi har lenge hatt scenekirker der noen få utvalgte opptrer for resten av menigheten som sitter i benkeradene. Jeg har ingenting i mot konserter, show, foredrag eller lignende blant kristne. Det jeg kritiserer, er konseptet scenekirke som ikke legger forholdene til rette for de oppfordringene om kjærlighet som står i NT. De første kristne holdt samlinger i hjemmene rundt en middag, det er et konsept som går hånd i hanske med verdiene i NT.  For mer enn ti år siden var det tryllekunstnere og hundeshow i pinsemenigheten jeg tilhørte. Isolert sett er det ikke noe galt i det, men når stadig flere samlinger blir preget av profesjonelle betalte utøvere, og de fleste i menigheten blir forbrukere, da holdes blant annet det allmenne prestedømme nede. Man kan få medlemsvekst på grunn av underholdningen, men kirkescener betyr ikke nødvendigvis indre vekst i hvert menneske. Jeg sier ikke at alt som skjer på en kirkescene er ren underholdning, en preken kan være undervisning om kristen tro ell

Jeg kan ikke en note, men det hender jeg kobler et keyboard til PC-en og komponerer noen takter. Jeg er nødt til å spille inn én takt om gangen for jeg har ikke sjanse til å flytte fingrene fort nok. I programmet på PC-en fremstår notene som firkanter i et rutenett. Spiller jeg feil, kan jeg flytte litt på firkantene. Jeg kan også klikke på hver firkant og se hvilken note det egentlig er, slik kan jeg passe på at jeg holder meg til de samme notene i alle instrumentene. (Ser du ikke filmen under, bruk denne lenken.)

Filmen viser bygningene slik de en gang lå i byen som i år 320 hadde 1,5 millioner innbyggere. Konstantin var keiser. Jeg er spesielt interessert i ham, for han bidro til å føre kristendommen vekk fra røttene. Mange av dagens kirkelige tradisjoner kan spores tilbake til 300-tallet da kristendommen ble en slags statsreligion under Konstantin. Keiseren sa at de kristne skulle overta templene som andre religioner disponerte. De kristne fikk også bruke romerske rettssaler og arvet noen av skikkene som var der, slik som korsang, prosesjoner og lederuniformer. Tidligere hadde de kristne holdt samlinger i hjemmene sine. Noen ganger møttes de også på torget eller på stranden, men man hadde ikke religiøse bygninger eller religiøse klær. Noen av de kristne var rike med større hus, de fikk plass til flere når det var samling. Etter et par hundre år hadde noen av dem gjort om et av rommene i huset sitt til fast møteplass, men fremdeles var det "hjemmekirke". Man spiste sammen og alle

Vanligvis sier man at man kan måle alderen på fjell ved å sjekke hvor mye av et stoff som har blitt til et annet stoff, for eksempel at en viss mengde uran har blitt til bly. Da pleier konklusjonen være at fjellet er millioner av år gammelt. Men når uran blir til bly i fjellet, dannes også helium. Heliumet siver så ut av fjellet, og hastigheten på denne lekkasjen kan man måle. Dermed har man to målemetoder for det samme fjellet. Helium-målingen viser en helt annen tidsramme enn uran/bly-målingen:   Lagene i fjellet er ikke millioner av år gamle, men bare noen tusen år. Hastigheten på lekkasjen av helium er så høy at det skulle ikke ha vært noe helium i fjellet i det hele tatt, dersom fjellet er millioner av år. Når man finner helium, er det i seg selv et bevis på at fjellet ikke er gammelt.

For en tid tilbake så jeg en kake hjemme i stua, det sto navnet mitt på den. Den opplagte logiske sammenhengen er at det måtte stå et intelligent vesen bak, nemlig min kone. Hadde jeg vært ateist, kunne jeg ha sagt at jeg tviler sterkt på at noen har bakt kaken. Med en slik uttalelse ville jeg samtidig indirekte ha sagt at jeg tror det fins en annen teori for kakens opprinnelse, for kaken er jo der. Ergo er vi alle troende mennesker, det gjelder også ateister.  Religiøse personer kan ofte ha mange livsregler, men det gjelder også ateister. Også ateister blir kjempesure når arbeidsgiveren ikke betaler ut lønnen. Men selv om alle tror, og alle har sine regler og sine oppfatninger om rettferdighet og lignende spørsmål, så er ikke alle verdensbilder like logiske. Det er ikke logisk å tro at vinden kan skrive navnet mitt på en kake. Det er heller ikke logisk å tro at vinden kan skrive den første DNA-koden. Man må i tilfelle ha usedvanlig sterk tro på vinden.


Svenska kyrkan har fått ny erkebiskop. Kandidatene ble i søkeprosessen bedt om å svare på dette spørsmålet: "Gir Jesus et sannere bilde av Gud enn det Muhammed gjør?" Da ble det bråk. Kandidatene nektet å sette to religioner opp mot hverandre.  Så utvannet er altså Svenska kyrkan. Ingen skal støtes, derfor skal man ikke ta stilling. Jeg tviler på at det samme ville ha skjedd i for eksempel en miljøorganisasjon.  Erkebiskopkandidatenes pinglete holdning var dråpen som fikk presten Eva Hamberg til å si takk for seg, nå slutter hun som prest. Hamberg reagerer på politiseringen av Kirken. Det har blitt verre etter at Kirken skilte seg fra staten, mener hun. "Jesus är i stort sett borta. Kyrkan vill tala om allt möjligt annat, men inte om honom längre."  Det fins et uttrykk som dukket opp for noen år siden som kan passe: "Jesus has left the building". http://www.kyrkanstidning.se/inrikes/prast-i-laronamnden-lamnar-svenska-kyrkan-i-protest

7500 nordmenn er valgt inn i menighetsrådene i Den norske kirke. Håndboken som man skal lese som medlem av et råd, er på 128.000 ord, det vil si 250 A4-ark. Ytterligere organisering er beskrevet mange andre steder, for eksempel i de norske lovene. De første kristne valgte en annen løsning, de holdt samlinger hjemme i stua rundt en middag. Bildet viser hvilke ord som er mest brukt i håndboken.

I dag kan man få tips og triks til hvordan menighetsledelsen kan få inn mest mulig penger fra medlemmene. Forleden viste pinsebevegelsens avis KS noen tips fra en pastor i England. Et av hovedtipsene gikk ut på å fortelle menigheten at jo mer penger man gir, desto mer viser man hvor takknemlig man er til Gud. Det mener jeg er feil teologi. Takknemlighet skal ikke vær koblet til å gi penger til en kirke som ikke fins i Bibelen og som er konstruert som et pengesluk. Takknemlighet til Gud vises bedre når man gir penger til fattige, når man setter av tid til andre mennesker eller lignende. Et annet tips fra pastor Julian Melfi fra Citygate Church er å overbevise menigheten om at du blir en slags investor der du ser at bygningen er fin og det er ansatte på plass. Jeg mener dette er å sette saken på hodet. Opprinnelig var det motsatt, da handlet kristne pengeinnsamlinger først og fremst om de fattige, for de første kristne hadde ikke bygninger og ansatte. Selv misjonærene hadde et vanlig yr

Den mest kjente kristne filosofen i verden, heter William Craig. Den mest kjente ateisten i verden heter Richard Dawkins. Begge to holder foredrag, skriver bøker og deltar i debatter for å forsvare sitt syn. Men av en eller annen grunn vil ikke Dawkins debattere med William Craig, selv om han er blitt invitert flere ganger. Derfor står stolen til Dawkins tom i dette opptaket på nesten to timer der Craig argumenterer mot boken til Dawkins som heter "The God Delusion". http://www.youtube.com/watch?feature=endscreen&v=l3HCthi2i_o&NR=1 Nettsiden til William Craig har flere opptak av slike debatter.

Idealet for mange norske frimenigheter er australske eller amerikanske scenebaserte kirker. Videoen viser hvor proft det kan bli. Dessverre er det få som tenker på at scenekirker er noe romerstaten innførte på 300-tallet og som dessverre har noen alvorlige bivirkninger. Noen av problemene er: 1) Man kan ikke utveksle kjærlighet når man sitter i mørket og ikke får lov til å snakke. 2) Man bryter med idealene som de første kristne hadde for samlingene (alles deltagelse). 3) Bygninger og lønninger koster penger (som kunne ha gått til noe annet). 4) Menighetens medlemmer blir engasjert i tjenester som holder maskineriet i gang. 5) Menighetens medlemmer får for liten indre vekst. 6) Markedstilpasninger, bedriftsløsninger og hierarki sprer seg i menighetslivet. (Slike krefter er ok ellers i livet slik at vi skaffer oss et levebrød, men det hører ikke hjemme blant venner. En venn er en venn, ikke en kunde eller en underordnet.) Jeg er ikke imot at menigheter arrangerer konserter, teaterfore

Nå har det kommer atter en undersøkelse som viser pastorproblemene i kirkene. I hvor mange år skal man høre samme beskrivelse uten å forsøke en grunnleggende forandring ? Denne gangen er det Thom S. Rainer som har gjort en uformell undersøkelse via Twitter. Han spurte pastorer hva som er den største utfordringen. Svarene er det vi har hørt hundre ganger før: Pastoren er utslitt av problemer med ansatte og det å motivere frivillige. Han har generelt dårlig tid , mye av tiden går med til å bli enige om beslutninger, forandringer og detaljer. Kirkene mangler penger og ledere . Og pastoren har ikke nære venner . Det sies at å drive en kirke med 200 medlemmer er omtrent like vanskelig som å være president i et land. Hvorfor i all verden valgte Gud en så vrien modell for menighetslivet? Eller kan det kanskje tenkes at kirkene har valgt feil modell? Selv gikk jeg ut av det moderne kirkeparadigmet for en del år siden. Jeg er ikke medlem i noe organisert kirkeliv som har organisa

Jan Kåre Christensen er en blogger som skjeller ut kristne enkeltpersoner og miljøer på en måte jeg ikke har sett maken til. Han trekker frem norske pastorer og evangelister med fullt navn og kaller dem for satans tjenere, falske profeter, manipulatorer, forførere, syke, syndere, demoniske, livsfarlige, en gjeng med djevler, vulgære, selvopphøyde, psykopater, feige, kjeltringer osv. Nylig ble også jeg rammet av hans utskjellinger. Han hadde funnet ut at jeg tror på Bibelen når den sier at Jesus er Gud, altså det samme som hva flere milliarder kristne har som trosgrunnlag. Det kan være greit å kjenne til Christensens debattoppførsel før man samtaler med ham, så vet man hva man går til. Om en relativt kjent kristen person skriver han: "Du ser på hele ham at han er påvirket og inntatt av urene åndsmakter fra demoner. Selv ansikt utrykket hans bærer preg av at han er under sterk demonisk og syndig innflytelse." Om en person som er godt kjent i Pinsebevegelsen, skriver han: "

Norsk lov:  Du har ikke lov til å kopiere andres bilder og bruke dem på dine egne nettsider. Du må gjøre avtale med de som eier bildene.  Dine egne bilder kan ikke legges ut på nettet uten å få tillatelse fra de personene du har fotografert. Åndsverkloven sier "§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket." Loven  lister opp hva som kan være et åndsverk, det gjelder tekst, filmer, bilder, PC-programmer, skulpturer og mye mer.  Du kan altså ikke kopiere TV-programmer, tekster og bilder fra NRK, Aftenposten eller andre bloggere og legge det ut på din egen nettside. Jeg vet om folk som har fått sparken fra sin arbeidsgiver fordi de kopierte bilder og tekst som lå offentlig ute. Arbeidsgiveren deres måtte også betale en betydelig erstatningssum til selskapet som ble rammet av tyveri. ANDRES BILDER Mange tror det er fritt frem å kopiere andres bilder på nettet. Men norsk lov har altså regler om opphavsrett. En vanlig unnskyldning fra bildetyvene er at &qu

I en del karismatiske frikirker sier man at pastoren eller en menighetsleder skal ha en visjon som hele menigheten skal følge. Teologisk er argumentene tynne for en slik skikk. Denne gangen er det pastor Åge Åleskjær som skriver at menigheter bør ha visjonært lederskap, dette skriver han i Pinsebevegelsens avis Lederskap/KS. Argumentet er at misjonæren Paulus en gang hadde et syn om natten der en fra Makedonia ba om hjelp. Jeg synes Åleskjær strekker den historien for langt. Paulus var på misjonsreise sammen med noen få andre, det vil si Silas, Timoteus og antagelig Lukas. Jesus sendte ut to og to misjonærer, så vi må anta at gjengen ikke var særlig større enn de fire hvis de fulgte modellen fra Jesus. De var i alle fall ikke flere enn at de fikk bo hjemme hos Lydia en stund. Den vesle gruppen av omreisende misjonærer kaller Åleskjær for ”folket”. Åleskjær skriver: ”Paulus var i stand til å gi folket eierskap til visjonen. Et eksempel var da han fikk synet om å dra til Makedonia. H

Oppdatering 2: Christensen er dømt i to rettsinstanser for sin oppførsel på nettet. Han anket til Høyesterett, der sa man nei takk. Han sendte så saken til til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, også der ville man ikke ta saken opp. Les mer i avisen  Adressa . Oppdatering 1: Dette var egentlig en artikkel om utslitte pastorer. Men så kom bloggeren Jan Kåre Christensen med en utskjelling av meg i kommentarfeltet og på sin egen blogg fordi jeg tror på Bibelen når den sier at Jesus er Gud. Christensen stjal bilder fra meg og kom med totalt uriktige påstander om meg. Jeg har ikke sett maken til oppførsel i min tid som blogger. Det nytter ikke å skrive kommentarer på hans blogg, for han sletter kommentarer som ikke er til hans fordel, deretter kan han finne på å provosere med: "Er du for feig til å svare eller?" Artikkelen hans om meg har han endret flere ganger, så jeg vet ikke hva som står der når du leser dette. En stund hadde han bilde av Silvio Berlusconi o

Topplederen i Pinsebevegelsen skriver at han sitter i en arbeidsgruppe som lager nasjonal strategi for revitalisering av menigheter i Pinsebevegelsen. På slutten av artikkelen (KS 21. juni 2013) nevner han de fem tjenestene som pinsevenner mener er ledere: apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere (Efeserbrevet 4.11). Hvor i den bibelteksten står det at de fem er ledere? Jeg finner ikke ordet leder der. Er de fem representert i strategigruppen? Det hadde vært interessant å vite hvem Pinsebevegelsen anser å være profet og hvem som anses å være apostel osv. Hvis de fem ikke er representert, mener da Pinsebevegelsen at det er flere ledertyper enn de fem, og at disse er viktigere enn de fem?

Kun ett sted brukes ordet kristne i Bibelen, det er minst ett år etter at Jesus ble korsfestet. Den kristne troen hadde da spredd seg, blant annet til byen Antiokia som ligger i dagens Tyrkia. Den vanligste merkelappen på de som trodde på Jesus, var disipler, det vil si elever som følger læreren tett på. Det var ikke kristne som begynte å kalle seg for kristne. Men i Antiokia begynte andre å kalle disiplene for kristne. Jeg skriver ofte om de første kristne. Med "de første kristne" mener jeg de som trodde på Jesus og som vi kan lese om i Bibelen. Jeg mener ikke de kristne på 300-tallet. En av de største forskjellene mellom de første kristne og dagens kristne, er at de første kristne ikke hadde prester, for det var mot deres teologi.

Jeg kritiserer gjerne rare vedtak fra gamle kirkemøter, men jeg liker ikke når folk bare finner på ting for å kritisere, eller når de ikke løfter en finger for å sjekke fakta. Man vedtok ikke på kirkemøtet i Nikea at kvinner har sjel.

Et band skal sette opp en turne med 100 spillesteder. Skal de dra til Stavanger først og deretter Hamburg? Eller skal de starte med Roma og så dra til Hamburg for deretter svinge innom Tromsø? Bandet kan velge fritt, men det er bare en av reiserutene som gir optimal medvind og omtale for bandet. Hvor mange ulike reiseruter må bandet velge blant? Med 100 byer å velge blant, uttrykkes antall muligheter med et ettall som har 157 nuller bak. Det er enormt mange ulike reiseruter, for antallet atomer i universet er bare et ettall med 80 nuller bak. Å sette 100 byer etter hverandre i riktig rekkefølge, kun basert på flaks, er derfor umulig. Det må stå et intelligent vesen bak for å velge riktig. Slik er det også med DNA. Flaks kan ikke sette 100 DNA-bokstaver etter hverandre i riktig rekkefølge. Og siden det aller enkleste liv består av vanvittig mange flere DNA-bokstaver enn bare 100, så kan man slå fast at livet ikke ble til av seg selv.

Dagens pastorer driver scenekirker og er flinke til å preke, samtidig er de nedlesset i arbeid og er utslitte (det viser mange undersøkelser). Jeg forstår ikke hvorfor man går inn for at en misjonær skal ha en pastor som sjef. Pastoren har ikke tid til å støtte misjonæren. Pastoren vet heller ikke godt nok hvordan man kan løse de utfordringene en misjonær har, for pastoren er ikke selv misjonær. Pinsepastor og medlem av Pinsebevegelsens lederråd Fred Håberg sier til avisen KS:   "Jeg har også tro på at menighetene sender sine misjonærer ut, og at misjonærene står under lokalt pastoralt lederskap." Jeg finner ikke noe sted i NT at misjonærer har en sjef over seg. Hvis man av en eller annen grunn vil bryte med det, så forstår jeg ikke hvorfor man velger en travel pastor som sjef.  I Pinsebevegelsen har pastoren fått stadig høyere status de siste ti årene, man nærmer seg trosbevegelsens pastorsyn der pastoren er over også allmøter og menighetsstyre. Jeg finner ingen sli

Det hender pinseledere sier at hjemmene er viktige i kristenlivet. Anne Christiansen fra JesusKvinner gikk i går så langt som å si: "Uten forandring i hjemmene våre, skjer det ikke en forandring i Norge." Det jeg ikke forstår, er hvorfor pastorer fremdeles befinner seg på pastorkontoret gjennom uken og på kirkescenen hver søndag, hvis det er hjemmene som er viktigst. Når pastorer preker om myke verdier som kjærlighet, ha tid til hverandre osv, da bør de følge opp med løsninger slik at disse verdiene kan leves ut når kristne samles.  Løsningen er ikke scenekirker, men hjemmesamlinger slik de første kristne hadde. Og da må man prioritere. Det holder ikke å snakke om at to ulike samlinger "utfyller hverandre", når den ene samlingen er tydelig bedre når det gjelder å gi plass til kjærlighet. Man må legge tyngdepunktet i de samlingene som har best rammer for kjærlighet og alle de andre oppfordringene i NT, og det er hjemmesamlinger, ikke scenekirkesamlinger. Prek

I Australia fins en politihund som heter Migaloo . Den lukter seg frem til hvor mordofre ligger begravd. Men nå har den begynt å snuse seg frem til fossiler også. Fossiler skal egentlig ikke ha noe kjøtt eller skjelett, for alt skal ha blitt forandret til stein. Det skal ikke være mulig å lukte et fossil etter millioner av år, sier en ekspert ved Universitet i Queensland, han betviler derfor at politihunden virkelig klarer slike oppgaver. Men politihunden Migaloo kjenner ikke til evolusjonsteorien, den markerer derfor gladelig på plasser der det ligger fossiler. Det er i grunnen ikke noe nytt. Selv mennesker kan noen ganger kjenne fiskelukt av fiskefossiler. Og dinosaurfossiler er ikke alltid blitt til stein, men kan være blodige med myke deler og proteiner og DNA-markører. Det er slikt som ikke skal finnes etter millioner av år. Man bør derfor være åpen for at fossilene slett ikke er millioner av år, det betyr i tilfelle at det er noe fundamentalt feil med evolusjonsteorien.   Fossil

Prest og sangtekstforfatter Eivind Skeie vil ha regler for bruk av projektor i Kirken . Det har gått debatter her og der på nettet om teksten skal være hvit på sort bunn eller om man i det hele tatt skal tillate projektorer i Kirken. Det er i slike tilfeller jeg blir minnet om fordelene med husmenigheter: Ikke lange debatter om vedtekter, økonomi osv, men rett på sak: Hvordan har du det? Det er ikke projektoren som er fremmedelement i Kirken. Det er Kirken som er fremmedelement i de kristne samlingene.

År 33: De første kristne holder samlinger i hjemmene rundt en middag hvor alle slipper til med innlegg. De velger å ikke bygge kirker, de sier: "Gud bor ikke i bygninger." De har ikke særskilte prester, men kaller alle kristne for prester. 300-tallet: Romerstaten bygger de første kirkene etter modell av rettslokaler og andre religioners fellesbygninger. Man kutter ut middagen, lager hierarkier og innfører prester. 500-tallet: Kirkene begynner å kreve 10 prosent av medlemmenes inntekter, antagelig fordi kirkebygninger og presteskap koster mange penger. 1000-1400-tallet: Kirkemakt. Paver går til krig. Men også eksempler på snille kristne som hjelper fattige. Ulike kristne grupper bryter med Kirken eller kritiserer Kirken, som så forfølger dem. Enkeltpersoner oversetter Bibelen til lokale språk i håp om at kristne uten fine titler kan bringe Kirken inn på rett vei. 1500-tallet: Luther får i gang en protestantisk kirke parallelt med den gamle katolske. Han er opptatt av at Gud gi

Overskriften er et sitat fra en pastor i Pinsebevegelsen som mener noen få personer har tatt seg til rette. Pinsevenner har alltid ment at hver menighet skal være selvstendig og at man ikke skal organisere alle menighetene som et kirkesamfunn med en felles pave på toppen. Mellom menighetene hadde man derfor tidligere kun noe man kalte for kontaktutvalget. Men for få år siden ble navnet endret fra kontaktutvalg til lederråd. Oppgaven til det nye lederrådet skulle ikke lenger bare være et kontaktmessig defensivt bindeledd mellom menighetene, men det skulle være mer offensivt og gi råd til lederne i hver menighet. Dermed fikk gruppen mer makt. Det nye lederrådet skulle også ha en leder. "Dette kan bli Pinsebevegelsens nye leder" var overskriften i Pinsebevegelsen avis KS i 2010. Hva? En leder for hele bevegelsen? Det var i tilfelle en strukturmessig stor forandring.  Litt senere kom en ny artikkel i KS: "Det er en omfattende oppgave den neste lederen for Pinsebevegelsen

Topplederen i Pinsebevegelsen, Sigmund Kristoffersen, ønsker en debatt om pastorrollen. Jeg mener pastorrollen må hentes fra NT og man må se den i sammenheng med hvilke oppfordringer NT gir til alle kristne. Først en beskrivelse av dagens problemer: Dagens pastorer sliter seg ut, er frustrerte, har ikke venner og havner i konflikter med kolleger.  Kirkemedlemmene sitter passive på kirkebenker uten å modnes i sitt kristenliv, eller de er opptatt med kirkeaktiviteter og har ikke tid til å snakke med andre. Pastorene krever at medlemmene gir penger til kirkens bygning og drift og ikke til fattige. Scenekirkene gir lite rom for kjærlighet og deltagelse fra den enkelte, og skaper risiko for stjernedyrking og selvopptatthet. Foretakskirkene lar seg smitte av en bedriftsfilosofi der penger er med på å styre en del av valgene man tar. Pastorer i dag bruker mest tid på de sterke, ikke de svake.  Dagens pastorrolle og dagens kirker ligner ikke på det vi kan lese om i Bibelen. De første