I dag kan man få tips og triks til hvordan menighetsledelsen kan få inn mest mulig penger fra medlemmene. Forleden viste pinsebevegelsens avis KS noen tips fra en pastor i England. Et av hovedtipsene gikk ut på å fortelle menigheten at jo mer penger man gir, desto mer viser man hvor takknemlig man er til Gud.
Det mener jeg er feil teologi. Takknemlighet skal ikke vær koblet til å gi penger til en kirke som ikke fins i Bibelen og som er konstruert som et pengesluk. Takknemlighet til Gud vises bedre når man gir penger til fattige, når man setter av tid til andre mennesker eller lignende.
Et annet tips fra pastor Julian Melfi fra Citygate Church er å overbevise menigheten om at du blir en slags investor der du ser at bygningen er fin og det er ansatte på plass. Jeg mener dette er å sette saken på hodet. Opprinnelig var det motsatt, da handlet kristne pengeinnsamlinger først og fremst om de fattige, for de første kristne hadde ikke bygninger og ansatte. Selv misjonærene hadde et vanlig yrke som de levde av, men noen ganger kunne de få hjelp, en seng eller penger fra andre kristne på sine reiser.
Pastor Julian Melfi mener pengeinnsamling til bygninger og ansatte skal være et av høydepunktene i gudstjenesten. Et tips er å dele ut små informasjonskort før man holder kollekttale. I kollekttalen skal lederen også holde seg til kun én avdeling som trenger penger, han skal ikke nevne alle avdelingene hver gang.
Tipsene gjelder gjerne scenekirker. Aller først må pastoren bygge en scene inne i kirken, deretter mørklegge salen, og så skaffe seg en fin tittel som gjerne ikke fins Bibelen. Så må pastoren be noen rette scenelyset mot seg selv slik at han får all oppmerksomhet når han ber om mer penger til kirken sin.
Er du teologisk skeptisk til kirker som er formet av scener, bygninger, marked, fagforeninger, tradisjoner fra 1500-tallet, penger og hierarki? Det fins et alternativ, det er å møtes slik de første kristne møttes: Rundt en middag i hjemmene. Det er gratis og pengeinnsamlinger til fattige er fullt mulig. Man kan til og med bestemme at 100 prosent av menighetsbudsjettet skal gå til fattige.
Her er en video fra Citygate Church.
Det mener jeg er feil teologi. Takknemlighet skal ikke vær koblet til å gi penger til en kirke som ikke fins i Bibelen og som er konstruert som et pengesluk. Takknemlighet til Gud vises bedre når man gir penger til fattige, når man setter av tid til andre mennesker eller lignende.
Et annet tips fra pastor Julian Melfi fra Citygate Church er å overbevise menigheten om at du blir en slags investor der du ser at bygningen er fin og det er ansatte på plass. Jeg mener dette er å sette saken på hodet. Opprinnelig var det motsatt, da handlet kristne pengeinnsamlinger først og fremst om de fattige, for de første kristne hadde ikke bygninger og ansatte. Selv misjonærene hadde et vanlig yrke som de levde av, men noen ganger kunne de få hjelp, en seng eller penger fra andre kristne på sine reiser.
Pastor Julian Melfi mener pengeinnsamling til bygninger og ansatte skal være et av høydepunktene i gudstjenesten. Et tips er å dele ut små informasjonskort før man holder kollekttale. I kollekttalen skal lederen også holde seg til kun én avdeling som trenger penger, han skal ikke nevne alle avdelingene hver gang.
Tipsene gjelder gjerne scenekirker. Aller først må pastoren bygge en scene inne i kirken, deretter mørklegge salen, og så skaffe seg en fin tittel som gjerne ikke fins Bibelen. Så må pastoren be noen rette scenelyset mot seg selv slik at han får all oppmerksomhet når han ber om mer penger til kirken sin.
Er du teologisk skeptisk til kirker som er formet av scener, bygninger, marked, fagforeninger, tradisjoner fra 1500-tallet, penger og hierarki? Det fins et alternativ, det er å møtes slik de første kristne møttes: Rundt en middag i hjemmene. Det er gratis og pengeinnsamlinger til fattige er fullt mulig. Man kan til og med bestemme at 100 prosent av menighetsbudsjettet skal gå til fattige.
Her er en video fra Citygate Church.
Kommentarer