Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2009

Boken min er visst for sterk for pastorer

Kanskje burde jeg utstyrt boken min med advarsel: ”Pastorer, prester og biskoper kan få høyt blodtrykk av å lese denne boken.”
Per Eriksen i Vårt Land har lest min ferske bok som sammenligner urmenigheten med dagens tradisjonelle menigheter. Over en halv side i avisen skriver han først at boken min er grundig og at den retter søkelyset mot viktige problemstillinger i menighetslivet og at jeg har treffende karakteristikker. Men så konkluderer han likevel med at boken er nærmest ubrukelig.
Argumentet hans er at han ikke liker formen på boken. Da er jeg lettet. Form oppfattes ulikt fra person til person. Det er ikke teologien i boken han angriper.

Avisen burde ha opplyst at deres spaltist Eriksen er pastor, for da er det lettere å anta hvorfor han ikke liker boken min. I boken er jeg nemlig grunnleggende kritisk til dagens pastorrolle når jeg sammenligner med hva jeg mener å finne i Bibelen.

Jeg skjønner godt at pastorer og prester kan bli provosert av boken min. Vanligvis er det pastore…

Bok om urmenighet, husmenighet og likestilling

Boken min kom i salg for tre uker siden, den heter "Fra urmenighet til scenekirker". Skriv gjerne navnet ditt når du betaler i nettbanken, ellers vet jeg ikke hvem som har betalt, for jeg har ikke KID-nr-avtale.

Enkelte spør hva det koster for 10 stk. Prisen er da 179 kr pr stk pluss porto. Vanlig pris er 249 kr pluss porto. Bestill her sjur@byggemennesker.no

Boken har et bredt innhold:
Teologiske argumenter for likestilling.Teologiske argumenter for at ingen skal ha religiøse monopoler blant kristne.Beskrivelse av urmenighetens måltidssamlinger og hverandre-verdier.Hvordan organiserte de første kristne seg? I Den norske kirke har man for eksempel biskoper over prester, dette stemmer ikke med NT. I Pinsebevegelsen skiller man ofte mellom eldste og pastorer, dette stemmer ikke med NT.Eksempler på hvorfor man ikke kan bruke kirkehistorien som teologisk rettesnor, og hvorfor vi må holde oss til NT.Analyse av dagens menigheter. Enkeltmennesker blir for dårlig sett.Prester og pasto…

Jesus-kvinner eller Bevere-kvinner?

Jeg støtter likestilling. En kjent kristen kar fra USA som heter John Bevere, har et annet syn. Han mener at ektemannen skal bestemme over kona. Han skriver i boken ”Under Guds beskyttelse” på side 128: ”En hustru skal adlyde i tillegg til å ære sin ektemann med underdanig holdning.”

Jeg mener dette er helt feil konklusjon av NT, og begrunner det i artikkelen ”Overlevelsesguide for kvinner som blir undertrykt i menighetslivet.

Hva da med Johns egen kone, Lisa Bevere? Hun kommer til et stevne i Norge i slutten av mai i 2010 som arrangeres av organisasjonen Jesuskvinner.

Jeg har sett noen videosnutter der Lisa Bevere motiverer kvinner til innsats, for eksempel sier hun "Du er ikke problemet, men løsningen." Kjempefint, jeg tror mange norske kvinner kommer til å bli inspirert av dette besøket, flott at hun er invitert. Men samtidig hadde det vært avklarende å høre hva hun og Jesuskvinner mener om likestilling. Støtter Lisa Bevere sin manns teologi om at kvinner skal adlyde sin e…

Når kristenrocken har førsteretten i menighetslivet

Her om dagen traff jeg noen eldre personer som jevnlig går i en frikirke til gudstjeneste. De synes prekenen er oppbyggelig og fin. Men så kommer musikkinnslaget med et volum der basslyden rister hjertene ut av kroppen og det hele blir en påkjenning. Jeg synes dette er mangel på respekt for eldre.

I det som anses som en hovedsamling i en menighet, bør alle jenke seg. Har man sære interesser, for eksempel at man liker rockekonsertvolum på sanginnslagene, eller at man liker snøkanoner innendørs, kan man heller arrangere egne samlinger for slikt.

Jeg oppfordrer eldre til å forlate salen når man får hjertebank av volumet. Ikke vær flaue over dette. Det er de andre som skal være flaue over oppførselen sin.

Så bør man få i gang en drøfting av verdier i menigheten.

Hos enkelte tannleger utstyres pasienten med en nød-knapp. Hvis det gjør vondt, kan pasienten trykke på fjernkontrollen og tannlegens verktøy mister strøm og stanser. Inntil verdiene har kommet på plass i menigheten, og folk har be…

Er ordet ”norsk husmenighet” tabu?

En artikkel i Pinsebevegelsens avis forteller om et ektepar som i mange år har åpnet sitt hjem for kristne husmøter. Folk tar med kake, man deler personlige opplevelser, man synger og ber sammen og enkelte blir friske etter forbønn.

Beskrivelsen burde kvalifisere til hva man kaller menighet. Men i artikkelen blir disse samlingene kalt husmøter, ikke menighet. Greit for meg, for ordet menighet er egentlig ikke i bruk i NT på gresk. Men det jeg stusser over, er at andre kristne samlinger gjerne blir kalt menighet i samme avis, for eksempel slike som foregår inne i en kirkebygning.

Jeg søkte i avisen og fikk 11 treff på ordet husmenighet. De fleste handlet om kinesiske husmenigheter. Ett treff handlet om Iran. Var det noen norske treff? Ja, ett treff handlet om en norsk tradisjonell menighet som hadde startet som husmenighet.

Dette ligner litt på et annet forhold da jeg var ung. Da kunne man gjerne vise film fra norske misjonærer i Afrika der det var vanlig med trommer i de kristne samlinge…

Tradisjonelt menighetsliv må fornyes

Stadig flere mener at tradisjonelt menighetsliv bør fornyes. En person beskriver seg selv slik på bloggen sin:

"Kirkeløs og glad for det. Oppdager at vandringen i Jesus er ufattelig kul, og at etablerte menigheter ikke nødvendigvis bidrar til det."
Mitt syn er blant annet dette: Små samlinger er bedre enn store. Husmenigheter har bedre rammer enn kirker.Samtaler og innslag fra mange er bedre enn prekemonopol.Hverandre-verdiene må få plass i samlingen.Organiske samlinger er bedre enn faste programmer.Enkeltmennesker er viktigere enn aktiviteter.Religiøs rangorden må vike for det virkelig allmenne prestedømme.Jeg sier ikke dermed at prekener og fellesbygninger må helt vekk og at man aldri skal ha et program. Men jeg sier at tyngdepunktet bør ikke ligge der. Her er to nye bloggere som skriver om fornying:
http://tisjbe.blogspot.com/
http://kraftkjernen.blogspot.com/

De første kristne hadde ikke kirker

De første kristne møttes i hjemmene. Man hadde mat man kunne bli mett av. Alle slapp til med sine innlegg. Det var ingen møteleder.Sliter du deg ut som prest? Undersøkelser viser at åtte av ni prester føler seg alene! De ønsker seg en samtalepartner, noen som ser dem.
Spør så hvordan de andre i kirken har det. Mon tro om også de føler seg alene der de sitter på kirkebenken og hører presten preke langt der fremme.
Folkens, det fins en løsning. Oppdag urmenigheten og hvordan de holdt samlinger.

Hva mente Jesus om rangorden?

I høyre spalte har jeg en uformell spørreundersøkelse. 146 personer har svart i skrivende stund. 72 % mener at Jesus var mot rangorden blant kristne. 17 % tror det motsatte. Dette er ikke et vitenskapelig utvalg. Men ved å svare, blir man forhåpentligvis mer bevisst i dette spørsmålet.Hvis du virkelig mener at Jesus ikke ville ha rangorden blant kristne, da bør dette gi utslag i menighetslivet. Det betyr nei til prekemonopol, nattverdmonopol og dåpsmonopol.
Hvis Jesus var og er mot rangorden, da bør ikke prestene bruke drakter som skiller dem fra resten av menigheten. For eksempel.

Visste du dette om de første kristne?

I BOKHANDELEN: Boken min "Fra urmenighet til scenekirker" finner du nå i bokhandelen Bok&Media Oslo, i Akersgata 47.
Visste du at de første kristne ikke hadde kirker?Visste du at prest og biskop opprinnelig var samme person?Visste du at det vi i dag kaller prester opprinnelig ikke var prester?Visste du at ordet prest ikke finnes sammen med ordet gudstjeneste i NT?Visste du at Paulus aldri hilser til noen pastorer i sine brev?Visste du at misjonær og apostel er samme ord?
Boken kommer med en del teologiske overraskelser hentet fra NT. Du finner også argumenter for full likestilling og null religiøst hierarki.

Les også om Tradisjonen/kirkehistorien og hvordan den skiller seg fra NT.

Få også med deg bivirkningene som et moderne menighetsliv skaper. Prestene og pastorer sliter seg ut samtidig som folk kjeder seg. Samlingene inne i kirkebygningene er lite egnet til at folk ser hverandre og kan bygge hverandre. De første kristne hadde en helt annen løsning: måltider i hjemmene.

Bok…

Folkekirke uten kirke og stat, men med folk.

”Folkekirke” sier noen som et argument for å beholde dagens opplegg med statskirke: Prester, vielser, begravelser, konfirmasjoner, julekonserter, organister, kirkebygninger, alter, prestedrakter, kjeksnattverd, hierarki og mye annet som ikke finnes i NT.

"Folkekirke" sier noen som vil ha staten ut av kirken, men samtidig beholde kirken. Altså fortsette med alt som ikke fantes blant de første kristne: prestedrakter, kirkebygninger, alter osv.

Det er på tide å se for seg en annen type folkekirke: Tusenvis av husmenigheter over hele Norge.

I husmenigheter har man verdier som "vent på hverandre" og "undervis hverandre". Man har tid til hverandre. Man samles rundt et skikkelig måltid, slik de første kristne valgte å gjøre.

Når det er så mye i Den norske kirke som ikke har røtter i Bibelen, da er opplegget ikke en garantist for opprinnelig kristen tro og verdier. Dermed faller slike argumenter. Da kan vi like gjerne gå inn for en alternativ folkekirke: husmenighet…

Den norske kirke skal få pave

Hierarkiet vokser i Kirken. I dag meldte www.kirken.no at Norge skal få en slags erkebiskop. Fra før av er det 11 biskoper, én i hvert geografiske bispedømme. Jeg forstår meldingen fra Kirken slik at prinsippet om en tolvte biskop nå er vedtatt i kirkemøtet, og at både kirkemøtet og bispemøtet dermed går inn for en toppbiskop. Kirkemøtet mener den tolvte biskopen skal kalles "ledende biskop".

Meldingen fortsetter: "Med vedtaket imøtekommer Kirkemøtet Bispemøtets behov for å få styrket sin lederfunksjon. Departementet får med dette et entydig råd fra Bispemøtet og Kirkemøtet." Det er altså Staten som til slutt bestemmer om vi skal få en slik pave eller ikke i Den norske kirke.

Flere vil sikkert bruke ordet pave fremover i debatten. Muligens er det skivebom, men prinsippet om en toppsjef er likt, så helt ut i det blå er ikke sammenligningen. Egentlig har Den norske kirke allerede denne funksjonen i sitt apparat, men det er vanlig biskop som har to funksjoner, det vil …

40 % billigere gudstjenester

Hver gudstjeneste koster 5 000 kr fortalte stiftsdirektør Freddy Knutsen (Hamar) til Dagsavisen i går:

Kirketjener = 1 000 kr
Organist = 3 000 kr
Renholder = 2 00 kr
Oppvarming = 800 kr

I tillegg har man en prest. La oss si at presten bruker ti timer på å skrive preken, informere ansatte, holde preken, samt snakke med folk etterpå. Med en timelønn på 250 kroner blir det 2 500 kr.

Deretter må man ta med utgifter til støttetjenester, vedlikehold og annet som man ikke ser i det daglige, men la meg holde slikt utenfor akkurat nå. La oss si at en gudstjeneste koster rundt 7 500 kr medregnet presten.

Flytter man organisten fra orgelet og ned på kirkebenken, sparer man 3 000 kr. Bare dette ene enkle grepet gjør at gudstjenestene blir 40 % billigere. I går var det samling i husmenigheten hvor jeg er med, og det gikk helt fint uten organist. I større frikirker er det gjerne noen som spiller piano gratis, det er derfor fullt mulig å holde samlinger uten å ansette musikere.

Det holdes over 67 000 guds…

"Det har hendt at lekfolk har utført nattverd og dåp i kyrkja, men det er ikkje biskopen like glad i."

Det var ikke en prest eller biskop som døpte Paulus, men en vanlig kristen uten noen ekstra merkelapp. Og når Paulus skriver om nattverd, er det ingen prest eller biskop som deler ut. Men i Den norske kirke må man være prest eller biskop for å døpe eller dele ut nattverd.

I en periode løsnet man bitt litt opp, ikke mye, men bitte litt. Men nå strammes det inn igjen, forteller biskopen i Møre til Sunnmørsposten.

I en kommentar etter artikkelen skriver en kateket: "Samtidig så er jo dette i bunn og grunn kirkens ordninger og ikke ordninger innstiftet av Gud selv, så derfor så tror jeg at alle døpte og alle som mottar nattverd vil oppleve å få del i akkurat de samme gaver uansett hvem som øser vannet over hodet, eller hvem som sier nattverdens tilsigelsesord!"

Det ser altså ut til at denne læreren i Den norske kirke leser Bibelen mer enn biskopen, ut fra at Bibelen går inn for et allment prestedømme.

Biskopen på sin side er kanskje unnskyldt på en måte, for hun sier: "Den nors…

Hverken prestene eller prestenes direktører vil sette enkeltmennesker først

Vet du hva en stiftsdirektør i Kirken er for noe? Fagforeningen til prestene skriver atstiftsdirektørene har bestemt at 25 prestestillinger skal inndras for å berge neste års budsjett.

Jeg ante ikke at det fantes direktører i Den norske kirke før jeg leste artikkelen presteforeningen.Dette er en stiftsdirektør: Det er 11 geografiske bispedømmer i Norge. I hvert bispedømme er det et bispedømmeråd og et bispedømmekontor. Hvert kontor ledes av en stiftsdirektør. På nettet fant jeg en telefonliste for Nidaros bispedømme. Stiftsdirektøren er satt opp med disse arbeidsoppgavene:
Arbeidsmiljøutvalget for presteskapetInternkontroll, HMS-arbeidKirkelig inndeling av sokn, prestegjeld og prostierKirkelig fellesråd – økonomiKirkeloven – generell veiledningKirkeloven – kirkefond, salg av kirkens eiendomLegaterGodkjenning av låneopptakFlytting av prestekontorSivil beredskapStrategi og virksomhetsplaner for bispedømmetDIREKTØRENES PRESTESTRATEGI
Direktørene i alle bispedømmene har altså hatt et møte h…

Ny bok: Fra urmenighet til scenekirker

Boken heter "Fra urmenighet til scenekirker"og er skrevet av Sjur Jansen (som også driver bloggen du leser nå). Boken har 306 sider. Pris er 100 kr + porto 68 kr.Bestill her:sjur@byggemennesker.no

Du finner boken også i bokhandelen: Bok&Media Oslo, i Akersgaten 47, tlf 22 82 32 24.

Litt om boken:
De første kristne gikk inn for full likestilling og null rangorden
URMENIGHETEN: Alle i urmenigheten slapp til med sitt innlegg når det var samling i hjemmene med god mat. Man hadde ikke kirker. Alle var prester, det var ikke en pyramideformet organisering. Slik mener forfatteren at Det nye testamentet beskriver de kristne samlingene.

TRADISJONEN: Gjennom kirkehistorien fikk man så prester med religiøse monopoler. Kvinnene ble undertrykt. Nattverden krympet til en kjeksbit på harde kirkebenker.

SCENEKIRKENE: I dag mørklegges salen mens pastoren preker i scenelyset, slik forsvinner siste mulighet for å se enkeltmennesker i samlingen.

TEOLOGIEN: Hvor ble det av urmenighetens fellesskap o…

Enda en kirkelig tittel: Sjefapostel

Et kirkesamfunn som heter Den nyapostoliske kirke, som også har menigheter i Norge, operer med begrepet sjefapostel. Dette er atter et hierarkisk uttrykk som man ikke finner i Bibelen.

Også i Den norske kirke (statskirken) har man et opplegg man ikke finner i Bibelen. Man har plassert biskoper over prestene, men i Bibelen er prest og biskop samme person.

I pinsebevegelsen operer man med pastorer og eldste, men også dette var samme person blant de første kristne. I pinsebevegelsen operer man også med begreper som hovedpastor, men heller ikke dette fins i Bibelen.

Nå er ikke poenget mitt at man teologisk skal føle plikt til organisere seg med de samme merkelappene man finner i Bibelen. Poenget mitt er at disse hierarkiske titlene, og dermed også den hierarkiske tenkemåten, ikke hører hjemme blant kristne.

En sjefapostel er øverste leder i alle åndelige spørsmål, i følge nettsidene til Den nyapostoliske kirke som videre hevder at man må tilhøre deres kirkesamfunn for å bli frelst. Øverst …

Hva ville du ha sagt hvis kona kjøpte en kjole til 13.000 kr?

I nettbutikkene ser jeg at rimelige kjoler koster mellom 200 og 400 kr i Norge. Kjoler av bedre kvalitet koster en tusenlapp eller to. Men 13.000 kr? Hva er poenget med det? Staten har sendt ut oppgraderte satser angående prestedrakter. Tilskudd til ny drakt er 12.925 kr.

I tillegg får man årlig tilskudd på 1.100 kr til vedlikehold av drakten. Er dette virkelig nødvendig?I følge Statens draktutvalg (ja, det er noe som heter det), er prestedrakten å betrakte som prestens egen eiendom. Men presten får penger av staten til å kjøpe.

Presteforeningen kaller dette for arbeidsklær:

”En arbeidsgiver har ansvar for å stille arbeidstøy til disposisjon for ansatte som trenger dette. Dette er lovpålagt når det gjelder verneplagg og -utstyr, men samme prinsipp følges der arbeidstaker er pålagt å benytte uniform eller liknende tjenestedrakt som del av sin jobbutførelse.”

Verneplagg? Uniform? Ja, hva er egentlig en prestedrakt? Jo, det er noe prestene brukte i GT. Men i NT fins det ikke slikt. For Hebr…

Halvparten av prestene mener de har for mye å gjøre

Prestene trives med arbeidsoppgavene, men 45 % mener arbeidsbelastningen er for høy. Dette viser en undersøkelsefra Kifo.
24 % er delvis eller helt utbrent (4 % er helt utbrent). 20 % vurderer å finne jobb utenfor Kirken, men i praksis er det kun 3 % som slutter.Løsningen prestene setter frem, er flere ansatte og flere vikarer. Kun 12 % mener lønnen er et problem.

Selv tror jeg løsningen er å endre prestens rolle. Urmenighetens husverttjeneste kombinert med det allmenne prestedømme bør være forbildet. Akvillas i NT inviterte til hussamlinger hjemme. Dette kalles for menighet i NT. Akvillas hadde et yrke ved siden av å være ”husprest”, han solgte campingvogner slik som Paulus.

Når husverttjenesten kombineres med det allmenne prestedømme, slipper å presten å skrive prekener hver uke, for Paulus oppfordrer alle i samlingen til å komme med innslag.

I et samfunn fins det oppgaver som bør løses av fellesskapet. Hvor skal folk begraves? Hvem holder ordet på skjemaer når folk gifter seg? Hvord…

Statskirkens statsbudsjett

”Kirkeledere er i harnisk over statsbudsjettet” melder avisen Vårt Land. Besøksstatistikken er heller ikke god når det gjelder gudstjenester. Men leser man Bibelen, ser man et helt annet menighetsliv enn dagens. De første kristne bygde ikke kirker, men møttes i hjemmene til hverandre. Derfor trengte de heller ikke hjelp fra et statsbudsjett for å holde samlinger.

Bygging av verdens første kirker startet etter initiativ fra staten flere generasjoner etter de første kristne. Dermed er det i dag en kobling mellom statsbudsjett og kirker som ikke har røtter i Bibelen.

I Det nye testamentet finner man ikke prester som vier eller begraver folk. Ordet prest finner man ikke engang koblet til nattverd eller gudstjeneste.Dagens dyre prestedrakter er noe som tilhører Det gamle testamentet. Her er det mange tusenlapper å spare, for budsjettmessig hører prestedrakter egentlig ikke hjemme i menighetslivet.

De første kristne hadde heller ikke lønnede organister. Apostelen Paulus oppfordrer i sine brev …

Minimumskravene for å kalle noe en menighet

“For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” (Matt 18:20) Jeg tror dette er definisjonen på kristen menighet. Man trenger ikke pastor, misjonær, kirkesamfunn, vedtekter, suksesjon eller kirkebygning.

Men man kan selvsagt også være flere enn tre og likevel kalles menighet.

KRAV TIL ANTALL PERSONER?
Man kan lete i Bibelen etter krav om høyere antall personer enn to eller tre. For eksempel når Paulus snakker om prøving, da ligger det innbakt i argumentasjonen at man må være minst fire personer i menigheten i akkurat det eksempelet (1. Kor 14:29).

Men så kan man lese om Jesus som bruker entall om sin menighet, noe som betyr alle kristne i verden (Matt 16:18). Menigheter med 300 eller 10 000 medlemmer er for små til den definisjonen.

Derfor er antallet personer i menigheten utenfor definisjonen, man kan være to eller to tusen.

KRAV TIL TJENESTER?
Når Paulus sier at det er ulike nasjonaliteter, gaver og tjenester i menigheten (1. Kor 12), da betyr ikke det at alt han…

5 % av alle voksne amerikanere deltar jevnlig i uavhengige husmenigheter

Organisasjonen Barna i USA har drevet undersøkelser om kristen tro i mange år. Da folk begynte å forsvinne fra gudstjenestene i de vanlige kirkene for noen år siden, trodde man at stadig flere hadde mistet sin tro. Men den gangen visste man ikke om husmenigheter og man hadde ikke med ordet husmenighet som et av valgene når man gjorde spørreundersøkelser.

Når man i dag spør folk om de har deltatt i en kristen samling i løpet av den siste måneden, passer man på å ha med mange alternativer. Noen har vært på en samling i et hjem, andre på en strand. Noen har vært i en uavhengig samling i et hjem, andre har vært i en husgruppe knyttet opp mot en tradisjonell kirke.

Tar man den bredeste definisjonen, har hver tredje amerikaner deltatt i en kristen samling utenfor tradisjonelle kirkevegger i løpet av den siste måneden. Tar man den smaleste definisjonen på husmenighet, deltar 5 % av voksne amerikanere i uavhengige husmenigheter.

Man får ulike prosenter etter hvilket spørsmål man stiller:

10 % =…

Snart partisystemer i Den norske kirke?

Det er kirkevalg i Den norske kirke, statskirken hvor de fleste nordmenn er medlem. Kirkevalg betyr at man velger personer til å sitte i menighetsrådene. Aftenposten synes det er uvant at man skal stemme på personer og ikke partier slik man er vant med fra politikken. Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, svarer avisen i dag:

"Kanskje vi har et partisystem om noen år. Jeg tror det hadde virket engasjerende og har ikke noe i mot det."

De første kristne holdt samlinger i hjemmene, det ble kalt menigheter.Jeg forsøker å se for meg partisystemer hjemme hos Priska og Akvillas i Bibelen, men det passer liksom ikke inn.

Ortodoks kirketradisjon bryter med Bibelen

På nettsiden til de norske ortodokse kristne fins en lenke til en ortodoks kirkebygning der man kan lære mer om kirkerommet. Når man beveger seg rundt i bygningen, kommer det tekstforklaringer opp på skjermen.

Én tekst sier: ”Gjennom den hellige porten (døren) kan kun medlemmer av presteskapet passere under bestemte deler av gudstjenesten.”

Min kommentar: Dette er et opplegg som ligner på prestenes rammer i GT. Da Jesus døde, revnet forhenget inn til det aller helligste rommet der kun prestene kunne gå, og vi gikk fra GT til NT. Den særskilte prestetjenesten gikk ut på dato. Apostelen Peter sier i NT at alle kristne er prester, så hvorfor driver man med en slik rangordning i den ortodokse kirke? Hvorfor hermer de ortodokse etter GT og ikke NT?

En annen tekst sier: ”Om man foretter flere liturgigudstjenester under ett døgn, anvender man et flyttbart alterbord (…).”

Min kommentar: Ordet liturgigudstjenester er meningsløst, enten må man si liturgi, eller så må man si gudstjeneste, for begge …

Øvre sal i urmenigheten (del 2)

NT nevner ikke kirker, men forteller blant annet at 120 kristne var sammen i et hjem hvor de pleide å være. Det står ikke rett ut at alle var i samme rom, men det kan jo være.Det greske ordet som er i bruk for hjem her, er oikos, noe som betyr et vanlig privat hus eller en gård.

Noen avsnitt tidligere står det om en gruppe kristne, antagelig færre enn de 120, som var samlet på «den øvre salen». Det er det greske ordet hyperoon som er oversatt til «øvre sal» på norsk. Hyperoon var kvinnenes område i private hus, det vil si taketasjen. Ordet står akkurat her i bestemt form, det indikerer at det var et fast samlingssted.

Et annet sted i NT, i en annen by, står det om Gaius som er vert når hele menigheten er samlet. Dette viser at det var både små og store samlinger, og at også de store samlingene foregikk i private hus.

De aller første kristne var jøder i Jerusalem. Rett etter at Jesus hadde forsvunnet i en sky, altså mens flokken var 120 personer eller færre, skriver Lukas at de var «stadi…

Øvre sal i urmenigheten (del 1)

Flere ganger i NT nevnes «øvre sal», både som samlingssted og som andre steder der det skjedde noe. «Der de pleide å holde til» står det i NT da den lille gruppen kristne gikk tilbake til byen og opp på «øvre sal» etter å ha sett Jesus forsvinne i skyene ute.

Man hadde ikke kirker den gangen, heller ikke slike gudstjenester som er vanlig i dag, men hussamlinger der alle i menigheten slapp til med innlegg. Se oversikt her. «Øvre sal» forteller ikke bare at samlingen forgikk i hjemmet, men også hvor i hjemmet det var vanlig å ha kristen samling.

Det står ikke «sal» på gresk, men hyperoon som var øverste etasje, man kan kanskje si tak-etasjen. Normalt hadde man tilgang til hyperoon via en innvendig trapp i huset, ikke en trapp utenpå huset. Man måtte altså gjennom hoveddøren for å komme videre til hyperoon.

Hyperoon var kvinnenes plass i husene på den tiden.

Ordet stammer fra gresk kultur noen hundre år tidligere der man i templene hadde et eget takområde for kvinnene, en slags balkong der k…

De eldste i urmenigheten

Når man skal finne ut av urmenighetens organisering, er eldstetjenesten viktig å drøfte. Mitt syn er at de eldste åpnet hjemmene sine slik at kristne kunne samles. Men de eldste bestemte ikke over menigheten av den grunn.

Det er dessverre lett å tolke eldstetjenesten ut fra dagens situasjon der menigheter er organisasjoner som har alt fra kor til barnehager og der det er ikke er uvanlig å ha en visjon der menigheten skal fra a til b. Dermed oppstår behovet for et styre og en toppleder. Men menighetslivet beskrives ikke slik i NT, derfor må man være åpen for at de ureldste ikke hadde makt.

Jeg tror de urkristne samlet seg i grupper som venner for å støtte hverandre, og med dette utgangspunktet er det ikke behov for monopoler og makt. Man kan etter mitt syn beskrive de urkristnes organisering slik: De organiserte seg slik venner organiserer seg.

Venner tillater ikke en formell eller uformell toppsjef i flokken, men jekker ned de som blåser seg opp. På den annen side tillater venner at ma…

Null liturgi i urmenighetens gudstjeneste

SAMME ORD
I dag kan man spørre ”hva slags liturgi er det i gudstjenesten?” Men dette er egentlig et meningsløst spørsmål, for NT gjør ikke forskjell på gudstjeneste og liturgi. Gresken viser at det er snakk om samme ord: leitourgia. Enten må vi kutte ut ordet liturgi, eller så må vi kutte ut ordet gudstjeneste, man kan ikke operere med begge ordene samtidig på norsk.

OBLIGATORISK PROGRAM
Liturgi i dag betyr at man holder gudstjeneste etter et fast program og at en obligatorisk prest leder flokken gjennom programmet. Liturgien bestemmer også detaljene, slik som hvilke fargebånd presten har på drakten. Men man finner ikke ordet prest, eldste eller pastor knyttet til ordet gudstjenester i NT. Dette bør være en vekker for alle som er interessert i de urkristnes menighetsliv. Det er også andre tekster som indikerer at man ikke hadde møteledere den gangen, ergo er det lite sannsynlig at man fulgte et stramt kjøreprogram.

LEITOURGIA
Gudstjeneste, eller leitourgia som det heter på gresk, kommer av…