Gå til hovedinnhold

Når kristenrocken har førsteretten i menighetslivet

Her om dagen traff jeg noen eldre personer som jevnlig går i en frikirke til gudstjeneste. De synes prekenen er oppbyggelig og fin. Men så kommer musikkinnslaget med et volum der basslyden rister hjertene ut av kroppen og det hele blir en påkjenning. Jeg synes dette er mangel på respekt for eldre.

I det som anses som en hovedsamling i en menighet, bør alle jenke seg. Har man sære interesser, for eksempel at man liker rockekonsertvolum på sanginnslagene, eller at man liker snøkanoner innendørs, kan man heller arrangere egne samlinger for slikt.

Jeg oppfordrer eldre til å forlate salen når man får hjertebank av volumet. Ikke vær flaue over dette. Det er de andre som skal være flaue over oppførselen sin.

Så bør man få i gang en drøfting av verdier i menigheten.

Hos enkelte tannleger utstyres pasienten med en nød-knapp. Hvis det gjør vondt, kan pasienten trykke på fjernkontrollen og tannlegens verktøy mister strøm og stanser. Inntil verdiene har kommet på plass i menigheten, og folk har begynt å oppføre seg med høflighet, kan man utstyre noen av de eldre med fjernkontroller som senker volumet under smertegrensen.

Kommentarer