torsdag 15. oktober 2009

Statskirkens statsbudsjett

”Kirkeledere er i harnisk over statsbudsjettet” melder avisen Vårt Land. Besøksstatistikken er heller ikke god når det gjelder gudstjenester. Men leser man Bibelen, ser man et helt annet menighetsliv enn dagens. De første kristne bygde ikke kirker, men møttes i hjemmene til hverandre. Derfor trengte de heller ikke hjelp fra et statsbudsjett for å holde samlinger.

Bygging av verdens første kirker startet etter initiativ fra staten flere generasjoner etter de første kristne. Dermed er det i dag en kobling mellom statsbudsjett og kirker som ikke har røtter i Bibelen.

I Det nye testamentet finner man ikke prester som vier eller begraver folk. Ordet prest finner man ikke engang koblet til nattverd eller gudstjeneste. Dagens dyre prestedrakter er noe som tilhører Det gamle testamentet. Her er det mange tusenlapper å spare, for budsjettmessig hører prestedrakter egentlig ikke hjemme i menighetslivet.

De første kristne hadde heller ikke lønnede organister. Apostelen Paulus oppfordrer i sine brev til at alle i menigheten skal kunne komme med innslag når det er samling. Én person kan kanskje komme med en sang, en annen kan komme med en oppmuntring.

Den norske kirke har mye å lære av de første kristne som var økonomiske. Apostelen Peter sier for eksempel: ”Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage.” Dermed er budsjettet reddet.

3 kommentarer:

Ruben sa...

Jeg hørte et intervju på dagsnytt 18 på radio på onsdag. Det var lederen for presteorganisasjonen (eller noe sånt) som ville si sin hjertens mening.

Der fortalte han at mange prester vurderte å slutte å lese Bibelen, til fordel for å lese lønnsforhandlinger og rettighetsdokumenter.

Om man ser på presteyrket som et vanlig, verdslig yrke, så forstår jeg at de trenger mer lønn og kortere arbeidsdager. Mange sokn står uten prester, og med tomme kirker fordi stillingene ikke er attraktive på arbeidsmarkedet.

Hvor Bibelsk er det hvis prestene går til streik?

Blandingen av kirke og stat åpenbarer en rekke stygge konsekvenser, og teologien blir lett lagt til side til fordel for økonomi og tradisjon.

Om vi skal la bibelen få det siste ordet, så ser jeg ikke noen annen konsekvens enn at kirken må skilles fra staten.

Sjur Jansen sa...

Helt enig, Ruben. Men kristne bør gjerne samarbeide med organisasjoner, stat eller kommune om ulike prosjekter. Et skille betyr ikke at det skal være slutt på kontakt.

I tillegg er det en del tjenester som staten enten kan drive selv eller ha et oppsyn med. Jeg tenker for eksempel på å holde orden på hvor folk blir begravet.

Jeg fant frem radioprogrammet nå på nettet. Det var leder i presteforeningen Gunnar Mindestrømmen som var i debatt med minister Giske. Mindestrømmen åpnet med at prestene har en umulig arbeidssituasjon der enkeltmennesker må sitte i sorg alene.

Jeg skjønner ikke problemstillingen. Hvorfor må presten både preke på gudstjenesten og hjelpe folk i sorg? Er det ingen andre i menigheten som kan si noen ord når man er samlet? Kan ikke presten konsentrere seg om folk i sorg? Hvorfor kan ikke prestene heller kjempe for at opplegget med prekemonopol og prekeplikt tas vekk fra arbeidskontraktene?

Prester jobber alt for mye, de har større risiko enn andre til å bli utbrent. Heldigvis går det litt fremover. Mindestrømmen opplyser at prestenes arbeidsuke har gått ned fra 53 timer til 42 timer. Men fremdeles jobber de mer enn en vanlig arbeidsuke i Norge. Dette kan løses ved å fjerne for eksempel vielser fra prestenes oppgaver. Det står ikke noe om kristne prester i NT, heller ikke om kristne prester som vier folk.

Lederen i presteforeningen sier at Kirken skal møte enkeltmennesker. Javel, hvorfor tviholder man da på gudstjenesterammer der få blir sett?

Mindestrømmen klager videre over at man kan ikke ha barnedåp i kirken akkurat da pappaen er hjemme fra jobb i Nordsjøen, for det mangler prester. Hvor i Bibelen står det at man må være prest for å døpe? Mindestrømmen kaller det en umulig situasjon. Men prestene har selv skapt situasjonen når de har plassert seg inn i dåpsmonopolstillinger. Paulus ville ikke ha blitt døpt hvis man den gangen hadde fulgt norske presters opplegg. Så langt unna Bibelen er statskirken.

Bildet er selvsagt ikke sort hvitt. Hvis det er noen prester som leser dette, vil jeg gjerne rekke en takk til all innsatsen de gjør. Det er flott at noen drar ut for å trøste når det har skjedd en trafikkulykke. Prestens kreftene tappes antagelig ekstra mye når man må ut for å hjelpe samtidig som kroppen roper etter hvile hjemme.

Men jeg mener argumentasjonen til presteforeningen er konstruert når Mindestrømmen i radiodebatten sier at prester slutter å lese Bibelen for å begynne å lese stillingsannonser. Det nærmeste man kommer prest i NT, selv om det fremdeles er langt unna, er Akvillas. Han levde av å selge campingvogner. Men han sluttet vel ikke å lese Skriften av den grunn?

Det er nettopp bibellesing som kan hjelpe prestene til å komme ut av dagens vanskelige situasjon. De bør lese om urmenigheten og det allmenne prestedømme, og oppdage at rammene kan endres radikalt.

Situasjonen er..., nei jeg finner ikke ord:

Presteforeningen sier på radioen at prestene ikke leser Bibelen. Staten, dvs minister Giske, svarer da: ”Vi får håpe at prestene fortsetter å lese i Bibelen.”

Ruben sa...

Enig i at kristne kan danne samarbeid der det faller naturlig. Det jeg mener blir feil, er når staten har makt og kan styre over kirken.

Jeg hørte intervjuet når jeg kjørte som pizzabud, så fikk ikke med meg alle detaljene :) Men satt og tenkte på at de klager over problemer som er knyttet til et system som ikke er bibelsk. Og ved å klage til staten slik de gjør, så blir det så åpenbart hvor langt unna vi er bibelens beskrivelse av fellesskap og gjensidig ansvar for våre brødre og søstre.

I dag ser det ut til at presten har overtatt nesten alt ansvaret, som i bibelens menigheter var fordelt på hele fellesskapet.

Jeg har empati med prestene som jobber å sliter, men tror de angriper problemet fra feil vinkel.