Hver gudstjeneste koster 5 000 kr fortalte stiftsdirektør Freddy Knutsen (Hamar) til Dagsavisen i går:
Kirketjener = 1 000 kr
Organist = 3 000 kr
Renholder = 2 00 kr
Oppvarming = 800 kr
I tillegg har man en prest. La oss si at presten bruker ti timer på å skrive preken, informere ansatte, holde preken, samt snakke med folk etterpå. Med en timelønn på 250 kroner blir det 2 500 kr.
Deretter må man ta med utgifter til støttetjenester, vedlikehold og annet som man ikke ser i det daglige, men la meg holde slikt utenfor akkurat nå. La oss si at en gudstjeneste koster rundt 7 500 kr medregnet presten.
Flytter man organisten fra orgelet og ned på kirkebenken, sparer man 3 000 kr. Bare dette ene enkle grepet gjør at gudstjenestene blir 40 % billigere. I går var det samling i husmenigheten hvor jeg er med, og det gikk helt fint uten organist. I større frikirker er det gjerne noen som spiller piano gratis, det er derfor fullt mulig å holde samlinger uten å ansette musikere.
Det holdes over 67 000 gudstjenester hvert år i Den norske kirke. Ganger man det med 7 500 kr, blir summen 500 millioner kroner. Ved å kutte ut betalte organister, sparer man 200 millioner kroner.
Det er altså enorme summer å spare i Den norske kirke hvis man er villig til å gå endre gamle tradisjoner som ikke har røtter fra Det nye testamentet. Det står ikke om orgler i NT. For ordens skyld: Jeg mener ikke at man kun skal gjøre det som er nevnt i NT. Men jeg mener at orgler ikke er noe teologisk obligatorisk i menighetslivet. Vi står fritt til å velge det inn eller ut.
ARBEIDSKONTRAKTENE VISER PRIORITERINGENE
Hvilke arbeidskontrakter man inngår, viser hva man anser som viktig i samlingene. Den norske kirke synes orgelmusikk er så viktig at man tyr til kontrakter og betaling for å sikre at det blir orgelmusikk hver gang. Men man kunne like gjerne ha skrevet kontrakter med andre personer, og dermed prioritert annerledes:
Økonom: Sikre at økonomiråd gis til rotekopper.
Omsorgspastor: Sikre at omsorgssamtaler startes med slitne personer.
Oppmuntringstjeneste: En person som sprer humor, glede og personlige oppmuntringer.
Bibellærer: En person som i hver gudstjeneste gir bibelundervisning.
Menighetskokk: En matglad fyr som trives med å lage god mat til mange slik at menigheten samles rundt et måltid, noe som styrker fellesskapet.
Forbeder: En gammel dame som har bønn som livsstil.
Dette var bare noen eksempler. Det er mange man kan ansette eller lage kontrakter med. Men Den norske kirke prioriterer orgelmusikk.
For ordens skyld igjen: Jeg mener ikke at man skal ansette en haug med personer for å holde kristne samlinger. Men jeg mener at Den norske kirke ikke behøver å klage på statsbudsjettet, og jeg mener at hvis Kirken først skal bruke 200 millioner kroner, så kunne den ha brukt pengene på noe annet.
TRADISJONENE MÅ UTFORDRES
Jeg synes jeg allerede hører argumentene for hvorfor man skal beholde organistene. Her er mine svar:
Kirketjener = 1 000 kr
Organist = 3 000 kr
Renholder = 2 00 kr
Oppvarming = 800 kr
I tillegg har man en prest. La oss si at presten bruker ti timer på å skrive preken, informere ansatte, holde preken, samt snakke med folk etterpå. Med en timelønn på 250 kroner blir det 2 500 kr.
Deretter må man ta med utgifter til støttetjenester, vedlikehold og annet som man ikke ser i det daglige, men la meg holde slikt utenfor akkurat nå. La oss si at en gudstjeneste koster rundt 7 500 kr medregnet presten.
Flytter man organisten fra orgelet og ned på kirkebenken, sparer man 3 000 kr. Bare dette ene enkle grepet gjør at gudstjenestene blir 40 % billigere. I går var det samling i husmenigheten hvor jeg er med, og det gikk helt fint uten organist. I større frikirker er det gjerne noen som spiller piano gratis, det er derfor fullt mulig å holde samlinger uten å ansette musikere.
Det holdes over 67 000 gudstjenester hvert år i Den norske kirke. Ganger man det med 7 500 kr, blir summen 500 millioner kroner. Ved å kutte ut betalte organister, sparer man 200 millioner kroner.
Det er altså enorme summer å spare i Den norske kirke hvis man er villig til å gå endre gamle tradisjoner som ikke har røtter fra Det nye testamentet. Det står ikke om orgler i NT. For ordens skyld: Jeg mener ikke at man kun skal gjøre det som er nevnt i NT. Men jeg mener at orgler ikke er noe teologisk obligatorisk i menighetslivet. Vi står fritt til å velge det inn eller ut.
ARBEIDSKONTRAKTENE VISER PRIORITERINGENE
Hvilke arbeidskontrakter man inngår, viser hva man anser som viktig i samlingene. Den norske kirke synes orgelmusikk er så viktig at man tyr til kontrakter og betaling for å sikre at det blir orgelmusikk hver gang. Men man kunne like gjerne ha skrevet kontrakter med andre personer, og dermed prioritert annerledes:
Økonom: Sikre at økonomiråd gis til rotekopper.
Omsorgspastor: Sikre at omsorgssamtaler startes med slitne personer.
Oppmuntringstjeneste: En person som sprer humor, glede og personlige oppmuntringer.
Bibellærer: En person som i hver gudstjeneste gir bibelundervisning.
Menighetskokk: En matglad fyr som trives med å lage god mat til mange slik at menigheten samles rundt et måltid, noe som styrker fellesskapet.
Forbeder: En gammel dame som har bønn som livsstil.
Dette var bare noen eksempler. Det er mange man kan ansette eller lage kontrakter med. Men Den norske kirke prioriterer orgelmusikk.
For ordens skyld igjen: Jeg mener ikke at man skal ansette en haug med personer for å holde kristne samlinger. Men jeg mener at Den norske kirke ikke behøver å klage på statsbudsjettet, og jeg mener at hvis Kirken først skal bruke 200 millioner kroner, så kunne den ha brukt pengene på noe annet.
TRADISJONENE MÅ UTFORDRES
Jeg synes jeg allerede hører argumentene for hvorfor man skal beholde organistene. Her er mine svar:
- Hva sier Bibelen om menighetslivet?
- Hva med alle som holder seg borte fra Kirken pga orgelmusikk og andre tradisjoner?
- Hva med andre man kunne ha ansatt for pengene?
- Hva med fattige man kunne ha hjulpet for pengene?
- Hva med det virkelige allmenne prestedømme, vokser det bedre eller dårligere frem når man ansetter organister?
Kommentarer