onsdag 25. november 2009

De første kristne hadde ikke kirker

De første kristne møttes i hjemmene. Man hadde mat man kunne bli mett av. Alle slapp til med sine innlegg. Det var ingen møteleder.

Sliter du deg ut som prest? Undersøkelser viser at åtte av ni prester føler seg alene! De ønsker seg en samtalepartner, noen som ser dem.

Spør så hvordan de andre i kirken har det. Mon tro om også de føler seg alene der de sitter på kirkebenken og hører presten preke langt der fremme.

Folkens, det fins en løsning. Oppdag urmenigheten og hvordan de holdt samlinger.

4 kommentarer:

Per Søetorp sa...

Hei Sjur!
Gleder meg til å lese boka di!
Bare en umiddelbar kommentar:
Jeg ser allerede nå at du sammenblander en del begreper. Dette gjelder spesielt "rangorden" i motsetning til "tjenestegaver". Når du sier at ALLE de første kristne slapp til med det de hadde på hjertet under husmøtene, så er det innlysende at dette i beste fall er en sannhet med sterke modifikasjoner. Jeg ser det slik at det faktisk ikke er noe poeng i at "alle" skal slippe til med tale, sang og vitnesbyrd til enhver tid. Det innbyr til uorden og kaos, samtidig som det forutsetter en åndelig enhet som vi i utgangspunktet ikke har. Bibelen lærer klart at Gud satte i menigheten NOEN til apostler, NOEN til evangelister, NOEN til hyrder og lærere etc. Ikke 'alle`. Å betegne en organisert orden av tjenestegaver og lederskap kategorisk som "rangorden" blir for unyansert for meg.
Når det er sagt, synes jeg du har et viktig poeng og budskap i dette med å finne tilbake (fram?) til det nære, omsorgsfulle og frie felleskapet i hjemmene. Helt enig med deg i at det er dette som må utgjøre grunnstammen i den kristne forsamlingen. Men ifra dette og til å nedstemme alt som smaker av organisert kristenliv, er jeg mer usikker både på veien og på ditt mandat..
Bare litt ærlig feedback rett fra levra på morrakvisten!
Gleder meg til å lese boka, og setter utrolig pris på deg og Ragnhild!
blessings Per

Sjur Jansen sa...

Hei, Per! Med rangorden mener jeg at noen har gjennomskjæringsrett i menighetslivet, for eksempel at pastoren bestemmer sanger og hvem som skal ansettes. Med rangorden tenker jeg også på religiøse monopoler, for eksempel at kun prest/pastor kan døpe, dele ut nattverd og preke.

Jeg mener NT viser at det ikke var rangorden blant de første kristne. Alle kristne kunne døpe, dele ut nattverd, osv.

Det er selvsagt stor variasjon omkring dette i ulike kirkesamfunn i dag, man kan snakke om 50, 80 eller 100 % monopol. Blant katolikker holder det ikke å ha evangelistgaven for å døpe. Man må i tillegg være ordinert prest.

Selvsagt er vi forskjellige når det gjelder gaver og tjenester, men det gir ikke rett til å skjære gjennom eller ha monopol over andre kristne. Det er ikke bare pastoren som har talerett i menigheten.

Når det gjelder samlingene, sier Paulus for eksempel dette:

”La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve (sjekke/teste) det de sier. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.”

Det er altså ikke slik at kun apostler, evangelister, hyrder og lærere har talerett i menigheten, det er heller ikke bare de som oppfordres til å si noe.

Paulus oppfordrer alle i menigheten til å oppføre seg høflig. Det er slik man forhindrer kaos.

Mitt syn kan enklest sammenlignes med en venneflokk og de prinsippene man bruker der når man er sammen. Venner kan for eksempel tillate seg å ha prosjektledere. Blant venner er det også greit å ta initiativ, og det er greit å støtte andres initiativer.

Derfor sier jeg ja til kristne organisasjoner for eksempel, jeg sier ikke nei til lederskap blant kristne uansett. Men jeg sier nei til religiøs rangorden, gjennomskjæringsrett og monopoler i menighetslivet.

mib sa...

Eit lite spørsmål. kven er den/desse som skal "la"....

jfr. ”La to eller tre tale....

La tyder gje lov (høve) til,tillata. Kven er subjektet som tillet?

mib

Sjur Jansen sa...

Paulus retter innledningsvis brevet til ”Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige,” altså er hele menigheten mottager av brevet.

Det går bare to tre setninger før han bruker ordet ”dere”.

Også i de tilfellene der hans oppfordringer og formaninger ikke bruker ordet ”dere”, skjønner man at det er snakk om alle. For eksempel ”Jag etter kjærligheten” gjelder selvsagt alle.

Når Paulus sier ”Når dere kommer sammen”, kommer det oppfordringer som rettes til alle. Det er hele menigheten som må passe på at alt går høflig for seg. Det betyr at hver enkelt må ta ansvar.

Paulus sier at alle kan tale profetisk. Samtidig sier han at enhver profet har herredømme over sin profetånd, altså igjen en oppfordring til at hver enkelt skal ta ansvar.

Når det gjelder ”la to eller tre tale”, så er det ikke noe annerledes enn resten av brevet. Avsnittet starter med subjektet du etterlyser: ”Søsken”.

Det står altså ikke ”Pastorer, la to eller tre tale”, men det står ”Søsken, la to eller tre tale”.