torsdag 20. august 2009

Øvre sal i urmenigheten (del 2)

NT nevner ikke kirker, men forteller blant annet at 120 kristne var sammen i et hjem hvor de pleide å være. Det står ikke rett ut at alle var i samme rom, men det kan jo være. Det greske ordet som er i bruk for hjem her, er oikos, noe som betyr et vanlig privat hus eller en gård.

Noen avsnitt tidligere står det om en gruppe kristne, antagelig færre enn de 120, som var samlet på «den øvre salen». Det er det greske ordet hyperoon som er oversatt til
«øvre sal» på norsk. Hyperoon var kvinnenes område i private hus, det vil si taketasjen. Ordet står akkurat her i bestemt form, det indikerer at det var et fast samlingssted.

Et annet sted i NT, i en annen by, står det om Gaius som er vert når hele menigheten er samlet. Dette viser at det var både små og store samlinger, og at også de store samlingene foregikk i private hus.

De aller første kristne var jøder i Jerusalem. Rett etter at Jesus hadde forsvunnet i en sky, altså mens flokken var 120 personer eller færre, skriver Lukas at de var «stadig i tempelet og lovpriste Gud». De kristne jødene kunne neppe holde egne samlinger inne i tempelet, for eksempel med nattverd, men enkeltkristne kunne gå til tempelet for å be.

Jesus innstiftet nattverden i et privat hjem, ikke i tempelet eller i en synagoge. Senere kan man lese at Paulus også brukte en skolebygning til å undervise, i tillegg til å undervise i hjemmene og offentlig. De første kristne brukte de bygningene som passet, men tyngdepunktet lå i hjemmene, NT nevner ikke bygging av synagoger eller kirker. Det var i hjemmene man kunne ha nattverd/kjærlighetsmåltid, eller "gudstjenester" som man kaller det i dag.

ØVRESALEN
I Jerusalem fins en bygning i dag som går under flere navn. Ett av navnene er Øvresalen. Rett meg gjerne hvis jeg skriver noe feil i det følgende, for det er en god del detaljer å sette seg inn i. Påstanden fra tilhengerne av denne bygningen er at den ligger på samme plass som "øvre sal" som nevnes i NT.
Et behov for avklaring dukker straks opp, for hvilken "øvre sal" er det i tilfelle snakk om? "Øvre sal" nevnes i NT på ulike geografiske plasser.

Den populære bygningen
påstås ligge oppå kong Davids grav. Jeg synes det er rart at NT ikke nevner dette. NT bruker hverdagslige ord som hjem, huseier og tak-etasje, og nevner ikke at man møtes oppå kong Davids grav. Andre mener at Davids grav ligger et annet sted enn akkurat her.

Men hvis vi mot formodning er på rett plass, må det ha vært omtrent slik:

Før år 70: Privat bolig brukt av kristne, merkelig nok lagt oppå en kjent grav.

År 70: Jerusalem i ruiner. Den private boligen er revet.

Etter år 70: Ny bygning reises, denne gangen, eller senere, i basilikaform. Basilikatypen var populært på den tiden for offentlige bygninger. Basilika betyr at det finnes en rund nisje ut fra den ene veggen.
Synagoger lot seg prege av samtidens arkitektur, så finner man en basilikaform, kan man ikke utelukke at det er snakk om en synagoge, men det er heller ikke et bevis for at det må være en synagoge.

Før 130: Bygningen blir på nytt ødelagt.

Etter år 130: Bygningen bygges opp på nytt. Muligens er det først nå basilikaformen dukker opp.

Senere: Kort sagt fortsetter historien med stadige rivinger og bygginger. Når man nå peker sier at "her er øvre sal", ser man inn i et rom i gotisk stil fra 1100-tallet, bygd av korsfarere.
Senere satte både munker og muslimer også sitt preg på rommet.

Rommet antas tidligere å ha vært en tredel av dagens størrelse.

Kun nederste del av gulvet kan påstås stamme fra det første, andre eller tredje århundret.

Gulvet består av mange lag. Det nederste laget har kristelige grafitti-ord. Men det er uklart om det er snakk om en sekt, for setningen har en merkelig påstand.

Et annet hint om at kristne har brukt bygningen, er at den peker mot Jesus grav.
Siden bygningen peker mot Jesu grav, antar man at den må være reist av jødiske kristne som holdt fast på en del av sin jødiske synagogekultur, men som også var villige til å endre deler av kulturen og blant annet vinkle bygningen i en annen retning enn mot tempelplassen som var vanlig. Man mener derfor at bygningen var en slags kristelig synagoge, med nytt kulturinnhold.

Det fantes en større gruppe jødiske kristne i Jerusalem på 300-tallet da keiser Konstantin innkalte til sitt verdensberømte kirkemøte. Den jødiske gruppen ville ikke møte opp, men ville være selvstendige. Dette var egentlig ikke oppsiktsvekkende, for 80-90 % av verdens biskoper møtte ikke opp på dette kirkemøtet. Men det at det fantes jødiske kristne i Jerusalem på 300-tallet, kan bety at de hadde "kristne synagoger".

Men det er neppe herfra kirkene kommer.
Det var keiser Konstantin som beordet bygging av kirker i Jerusalem. Keiseren beordet biskopen i Jerusalem til å rive et gresk tempel og bygge en kirke. Så langt jeg forstår, var denne biskopen ikke biskop i den jødiske kristne gruppen, for den gruppen ble skjøvet ut i kulden fordi den ikke ville møte opp på keiserens kirkemøte.

Keiseren fikk også sin egen mor til å sette i gang bygging av flere kirker i Jerusalem. Dagens kirker stammer altså fra en ordre fra Staten på 300-tallet.

Hva da med denne bygningen som kalles Øvresalen? Gulvet kan ha blitt lagt mens noen av apostlene fremdeles var i live. Tidsvinduet er en eller annen gang mellom år 73 og 300-tallet, så langt jeg kan forstå, opplysningene og argumentene spriker litt. Gulvet viser en basilikaform.

Men betyr det i tilfelle at de gjenlevende apostlene synes byggingen var smart? Betyr det at de mente at nå var det på tide å flytte tyngdepunktet ut av hjemmene og inn i basilikabygninger? Hvorfor sier ikke NT noe om dette? Hva slags kultur var det i samlingene når rommet pekte mot Jesu grav? Fulgte man gammel synagogekultur, eller var man preget av brevene fra Paulus som sier at alle må slippe til med sine innlegg? Er man sikker på at det var samlinger der og at bygningen ikke ble brukt til undervisning eller noe annet? Er man sikker på at det ikke var en sekt? Hvis det var jødiske kristne som reiste bygningen i det første århundret, betyr det at kristne i Norge skal herme og bygge synagoger?
Skal vi bygge kirker oppå kjente graver?

Mitt syn er at kristne er frie til å bruke de bygningene som passer, så lenge verdiene i NT ikke brytes. Det vil si alle hverandre-verdiene, samt oppfordringene om å ikke bruke makt, ikke gjøre forskjell på folk, samt la alle slippe til med sine innlegg, at man tar beslutninger i fellesskap, at ingen har religiøse rangrettigheter, osv.

Verdiene peker på, slik også NT viser, at det er best å ha tyngdepunktet i små samlinger, gjerne i hjemmene. Men poenget er ikke at det er nødt til å være et privat hjem. Man kan like gjerne møtes på stranden. Og det er selvsagt greit med større samlinger en gang i blant.

1 kommentar:

Haavard sa...

Dette var interessant Sjur. Jeg slo opp hyperoon. Det stemmer som du skrev. Det vil nok være mer korrekt oversette ordet med "øvre rom". Et rom der kvinner pleide å være.