For mer enn ti år siden var det tryllekunstnere og hundeshow i pinsemenigheten jeg tilhørte. Isolert sett er det ikke noe galt i det, men når stadig flere samlinger blir preget av profesjonelle betalte utøvere, og de fleste i menigheten blir forbrukere, da holdes blant annet det allmenne prestedømme nede. Man kan få medlemsvekst på grunn av underholdningen, men kirkescener betyr ikke nødvendigvis indre vekst i hvert menneske.
Jeg sier ikke at alt som skjer på en kirkescene er ren underholdning, en preken kan være undervisning om kristen tro eller være til oppmuntring. Men jeg sier at konseptet scenekirke ikke har de beste rammene for de oppfordringene som NT kommer med.
Etter mange år begynner Den norske kirke nå å herme etter pinsevennene. Sirkus Agora skal delta i en gudstjeneste i Hauge kirke i Lærdal. (Bildet viser et annet sirkus. Foto: Chell Hill, fri bruk-lisens via creativecommons.) Sogneprest Helene Langeland sier til Bergens Tidende at det er snakk om formidling. Ja, det hører jeg mange prester og pastorer si: "Formidling". Jeg synes de heller bør bli misjonærer, så kan vi andre ordne samlingene med rammer som gir rom for hverandre-verdiene som settes frem i NT. Her er noen av dem:
- Ha kjærlighet til hverandre
- Vent på hverandre
- Tjen hverandre
- Bær hverandres byrder
- Vær hverandre underordnet
- Undervis hverandre
- Rettled hverandre
- Trøst hverandre
- Oppbygg hverandre
- Ha omtanke for hverandre
- Be for hverandre
- Vær gjestfrie mot hverandre
- Ha fellesskap med hverandre
Kommentarer