tirsdag 11. juni 2013

Hvem bør være sjefen til misjonæren?

Dagens pastorer driver scenekirker og er flinke til å preke, samtidig er de nedlesset i arbeid og er utslitte (det viser mange undersøkelser). Jeg forstår ikke hvorfor man går inn for at en misjonær skal ha en pastor som sjef. Pastoren har ikke tid til å støtte misjonæren. Pastoren vet heller ikke godt nok hvordan man kan løse de utfordringene en misjonær har, for pastoren er ikke selv misjonær.

Pinsepastor og medlem av Pinsebevegelsens lederråd Fred Håberg sier til avisen KS:
 
"Jeg har også tro på at menighetene sender sine misjonærer ut, og at misjonærene står under lokalt pastoralt lederskap."

Jeg finner ikke noe sted i NT at misjonærer har en sjef over seg. Hvis man av en eller annen grunn vil bryte med det, så forstår jeg ikke hvorfor man velger en travel pastor som sjef. 

I Pinsebevegelsen har pastoren fått stadig høyere status de siste ti årene, man nærmer seg trosbevegelsens pastorsyn der pastoren er over også allmøter og menighetsstyre. Jeg finner ingen slike pastorer i NT, og jeg hører heller ingen gode argumenter for at pastorer bør få flere oppgaver.

Pinsebevegelsens toppleder Sigmund Kristoffersen har sagt at han ønsker en debatt om pastorrollen velkommen. Vel, her er altså noen innspill:

1) Hvor i NT finner man at pastoren er sjefen til misjonæren?

2) Hvorfor skal en allerede travel og utslitt pastor være lederen til misjonæren?

Ingen kommentarer: