Hvem viser det vitenskapelige idealet? Gunnar eller Pål?

La meg vri litt på en historie fra virkeligheten, den foregår på 1600-tallet. Teleskopet blir oppfunnet og Gunnar og Pål kikker ivrig på stjernehimmelen. Pål er lederen for en astronomisk forening og er opptatt av at teorier må kunne bevises med fakta. Gunnar mener at en tidligere vitenskapsmann må ha hatt rett i en teori om planetene, det er en teori som andre vitenskapsmenn har forkastet fordi observasjonene ikke støtter den.

Pål mener påstander innen vitenskapen må kunne underbygges med nettopp observasjoner, han viser derfor til en rekke observasjoner og matematiske utregninger som taler for at Gunnar tar feil. Men Gunnar svarer med å kjøre på med enda mer ville ideer, han påstår at solflekkene er skyld i høyvann og lavvann!

Nei, nå må du gi deg, sier Pål og mener at det er heller månen som påvirker jorda slik at det blir høyvann og lavvann.

Pål sier at Gunnar gjerne må komme med all verdens teorier om planetene, men at han må følge opp med observasjoner, eller det som kalles fakta! "Du kan i alle fall ikke gå rundt og hevde at dine teorier sanne og bevist", sier han til Gunnar.

Attpåtil avsløres det at Gunnar har stjålet en vitenskapelig rapport og utgitt den som sin egen.

Hvem holder du med i denne historien? Synes du Gunnar er dum og Pål er smart? 

Gunnar i denne historien er egentlig Galilei. Det var Galilei som påsto at solflekkene var årsaken til lavvann og høyvann og det var Galilei som påsto at ideen om at sola er i midten var bevist.

Pål i denne historien er egentlig paven. Det var paven som krevde beviser. Teorier må bevises fysisk, mente paven. Observasjonene den gangen støttet ikke teorien om at sola er i midten og planetene går rundt. Noen ganger kan observasjoner lure oss og vi konkluderer feil. 

Paven var altså ikke en religiøs dust slik man vanligvis fremstiller ham. Både paven og Galilei var kristne som var vitenskapsinteresserte, og de drev i utgangspunktet saklige diskusjoner, før de ble uvenner.

Både Kopernikus, Brahe, jesuittene, Galilei, paven og Kepler var interessert i planetenes baner. Alle de involverte var kristne, med muligens Brahe som unntak. Noen kilder skriver at han var protestant slik som Kepler, andre skriver at han drev litt med horoskoptydning på si.

Likevel er det vanlig å fremstille Galilei som vitenskapsvennlig og paven som vitenskapsfiendtlig, på den måten legger man opp til at kristne er dumme, for det er bare paven av de to som man tenker på som kristen.

For eksempel forlaget Cappelen Damm utga boken Kosmos i 2020, det er en lærebok i naturfag for videregående skole, i boken omtales diskusjonen mellom Galilei og paven. Forfatterne skriver blant annet: 

«I middelalderen ble vitenskap som man mente var i strid med Bibelens lære sett på som en hån mot Gud.» 

Er det en korrekt fremstilling? Nettstedet Fagsjekk har en helt annen fremstilling: 

"I middelalderen leste man Bibelen i lys av vitenskapen fra antikken og senere. Det medførte at vitenskap og filosofi var førende for det som kunne demonstreres ved observasjoner og rasjonelle argumenter." 

Fagsjekk skriver også: 

"I dag blir det også mer vanlig å fremheve at kirka bidro positivt til fremveksten av naturvitenskap – blant annet ved å legge til rette for utvikling av universiteter og utdanningsinstitusjoner."

Fagsjekk kritiserte altså Cappelen Damm i 2020. Ett år senere, i 2021, sier forlaget at det skal rette opp feilen.

Det er flere tilfeller der Cappelen Damm vinkler læringsressursene slik at kristendommen kommer dårlig ut:

• Skoleoppgave fra Cappelen Damm favoriserer Human-Etisk Forbund
• Driver Cappelen forkynnelse i lærebøker?
• Cappelen Damm er ikke oppdatert på pinsebevegelsen
• «Du og jeg» fra Cappelen Damm favoriserer livssynshumanismen

Du kan lese mer om planetbanene, Galilei og paven i boken til Bjørn Are Davidsen. Eller les på bloggen hans, her er alle hans artikler som inneholder ordet Galilei. 

På side 16 i denne PDF-en finner du også hva Sverre Holm skriver om Galilei, der finner du også en tidslinje for viktige begivenheter ved utviklingen av det heliosentriske verdensbildet.

Solflekkene som Galilei observerte, gjorde at han forsto at sola snurret rundt. Og da kunne det jo hende at det samme var tilfellet med jorda. Og da kunne man kanskje tolke observasjonene på en annen måte? 

Hvilke opplysninger man tar med når man skal fortelle om historiske hendelser, kan vinkle fortellingen svært forskjellig. 

(Foto: Pixabay / Qimono)