En del lærebøker i grunnskolen fremstiller livssynshumanismen mer positivt enn kristendommen.
Jeg var lærervikar på to ungdomsskoler for et par år siden og brukte både lærebøker og oppgaver som jeg fikk utdelt, og kunne da se hvordan ulike livssyn ble presentert for elevene. Det jeg viser nedenfor, er ikke et enkeltstående tilfelle.Livssynshumanismen favoriseres på en subtil måte, for eksempel ved å ta med et poeng som setter livssynshumanismen i et godt lys, uten å behandle det samme poenget når kristendommen presenteres.
(Foto: Sjur Jansen)
Det er neppe slik at forfatterne er bevisste på en slik forskjellsbehandling, det er antagelig heller slik at forlaget har engasjert én forfatter til å skrive om kristendommen og en annen til å skrive om livssynshumanismen, uten at det er samkjøring mellom forfatterne. Kritikken må kanskje først og fremst rettes til redaktørene.
Også læreplanene har en del av skylden, for den setter føringer for hvilke temaer bøkene er nødt til å være innom.
Til sommeren (2019) kommer det en bok om lærebøker og hvordan kristendommen fremstilles. Boken er redigert av Bjørn Are Davidsen og kommer til å bli omtalt på bloggen min, så heng på videre.
Inntil videre kan du lese min egen omtale av noen skoleoppgaver jeg fant på nettet:
«Du og jeg» fra Cappelen Damm
Forlaget Cappelen Damm har læreboken «Du og jeg» som er laget for 5. til 7. trinn, altså for slutten av barnetrinnet. Jeg har ikke lest boken, men jeg har sett oppgavene som forlaget har lagt ut på nettet. Oppgavene på nettet er ikke skrevet av forfatterne av boken, så ikke klag til dem hvis du mener oppgavene er dårlige. Klag i tilfelle til forlaget.Jeg besøkte nettsidene 12. april 2019, det kan hende de er endret når du er innom.
Ikke systematisk undervisning
En svakhet ved oppgavene er at man ikke bruker samme systematikk når man skal forklare de ulike livssynene.
Det finnes mange måter å dele inn stoffet på. Det jeg etterlyser, er at man i hovedsak behandler alle livssynene etter samme fremgangsmåte slik at det blir lettere for elevene å sammenligne og slik at det blir noe mindre fare for at man beskriver skjevt.
I oppgavene for 6. trinn starter livssynshumanismen med tre temaer:
- Tanker om etikk
- Tanker om virkeligheten og menneskene
- Høytider
I oppgavene om kristendommen starter man nemlig med disse temaene:
- Kristendommens lære
- Fra Jerusalem til Roma
- Fra Roma til hele verden
- Frans fra Assisi
- Martin Luther og reformasjonen
- Kirkeåret
Hvorfor bruker man ikke begrepet «livssynshumanismens lære» slik det står «kristendommens lære»? Begge deler er vel en lære?
I oppgavene står det om livssynshumanismen: «Menneskene er egentlig gode». Det må vel karakteriseres som en lære? Hvorfor kaller man det ikke en lære, da? Ordet lære har lavere status enn ord som vitenskap og virkelighet som brukes sammen med livssynshumanismen i disse oppgavene. Men vitenskapen kan ikke fastslå at menneskene egentlig er gode. Er det vår virkelighet – at menneskene er gode?
Når det gjelder etikken, behandles livssynshumanismen etikk i sjette trinn. Ett år senere, i syvende trinn, kommer man til kristendommens etikk. Det er ikke symmentri.
Det er visst ingen kristne som er interessert i vitenskap
I lysbilde 4 om livssynshumanismen står det: «Gud og udødeligheten finner ingen støtte i vitenskapen». I lysbildene om kristendommen blir vitenskap ikke nevnt i det hele tatt.Man gir dermed inntrykk av at det er livssynshumanistene som er interessert i vitenskap og virkeligheten og at de har støtte fra vitenskapen når det gjelder sin lære. Hvorfor forteller man ikke at kristne har lang tradisjon i å forske på virkeligheten?
I oppgavene om livssynshumanisme står det som sagt at «Gud og udødeligheten finner ingen støtte i vitenskapen». Hvorfor finnes det ikke tilsvarende sitater i oppgavene om kristendom? Bygger ikke muligheten for å bedrive vitenskap nettopp på et kristent verdensbilde der man har en filosofisk begrunnelse for at naturlovene er faste? Hvorfor nevnes ikke et sitat om det?
Med sitatet «Gud og udødeligheten finner ingen støtte i vitenskapen» angriper man samtidig kristendommen. Hvorfor ikke også bruke et sitat som angriper livsynsshumanismen? Hva med et sitat om at etikk ikke kan utledes fra vitenskapen? Vitenskapen kan fortelle oss at det gjør vondt når noen slår. Men vitenskapen kan ikke bevise at det er galt å slå. Et sted i oppgavene kunne man altså hatt med denne setningen: "Livsynsshumanismens etikk finner ingen støtte i vitenskapen."
Kristendommen spredde seg fordi misjonærene kjørte el-bil
Man kan favorisere et livssyn ved utelate viktige poenger fra et annet livssyn eller stille spørsmål uviktige ting. Hvorfor forteller man ikke at kristendommen var svært tidlig ute med antirasisme? Hvorfor stiller man spørsmål om antall bøker i Bibelen? Hva er viktigst av antirasisme og antall bøker?
Én sak er spørsmålene, noe annet er svarene. I lysbildene om kristendommen og «Fra Jerusalem til Roma» stiller man to spørsmål: «Hvorfor spredte kristendommen seg så raskt?» og «Hva gjorde at kristendommen kunne spre seg raskt innenfor Romerriket?» Oppgavene har ikke som svar at kristendommen kom med et budskap som folk likte og som skapte positiv forandring. Svarene i oppgavene er at kristne misjonerte og at det var så fine veier den gangen.
Men veiene lå der tilgjengelige for alle religioner, trender og herskere. Og det er ikke slik at et livssyn automatisk spres enormt bare fordi noen driver omreisende virksomhet for livssynet.
Kan det virkelig ikke tenkes at kristendommens spredning hadde noe med budskapet og den påfølgende kristne kulturen å gjøre? At for eksempel slaver og fattige fikk økt status når de kom til de kristne samlingene? At de kristne verdiene gikk ut på at man skulle dele? At kvinner, menn, jøder og grekere skulle spise og drikke ved samme bord? At man skulle sette andre høyere enn seg selv?
Kan det heller ikke tenkes at budskapet om at Gud elsker mennesker, gjorde inntrykk?
Hvis det var kun kristne som fikk lov å snike i kollektivfeltet eller fikk halv pris på alle skysstasjoner, kunne man kanskje ha trukket inn veiene som forklaring på at kristendommen spredde seg raskt i Romerriket.
Man kan snu spørsmålet som en kontroll: «Hvorfor ble de kristne så mye forfulgt?» Var det virkelig på grunn av de fine veiene og at det var så mange som kunne snakke gresk rundt Middelhavet?
Kort sagt: Hvorfor forteller man ikke om de opplagte grunnene til at den kristne troen spredde seg?
Hvem skaffet skoler og kunnskap til Norge?
I lysbilde 4 i «Fra Roma til hele Europa» nevnes det at klostrene fungerte som skoler. Det er jo fint at man nevner noe som er positivt. Men man kunne ha sagt det noe tydeligere at kristendommen dermed brakte kunnskap og undervisning til Norge.Kristendommen hadde visst ikke noe positivt å komme med
Så til 7. trinn: «Kristendommens historie - vikingtiden». Det sies ikke ett positivt ord om kristendommen versus vikingkulturen.Heller ikke i oppgavene «Kristendommens historie - middelalderen» sies det noe positivt om kristendommen. Bortsett fra at man nevner sankt Nikolas.
I lysbilde 10 er man innom tienden, men man forteller kun at det var en belastning, man forteller ikke at fattige fikk hjelp fra tienden.
Oppgaver om livssynshumanismen
Innledningsvis om livssynshumanismen står det: «Et livssyn gir svar på spørsmål om hva et menneske er, om virkeligheten og om rett og galt.»Med en slik innledning må kristendommen være en av flere kandidater. Det er også nettopp slik leksikon definerer det, for eksempel SNL. Kristendommen er et av mange livssyn.
Men så skriver Cappelen Damm i oppgavene for 5. trinn: «Det største livssynet i Norge heter livssynshumanisme.» Jeg forstår ikke. Det største livssynet i Norge må da være kristendommen? Det er en uheldig definisjon at livssyn blir en motpol til religion.
Deretter opplyses det at Human-Etisk Forbund (HEF) finnes. I et eget punkt står det at det finnes HEF-lag i alle fylkene i landet. Hvorfor står den opplysningen der? Man får nesten inntrykk av at noen forsøker å fremstille HEF større enn organisasjonen er. Gis det tilsvarende opplysning i oppgavene om kristendommen? Nei. Hvorfor ikke?
Hvorfor står det ikke i kristendomslysbildene at «kristendommen har lag, ikke bare i hvert fylke, men også i hver by og i nesten hver eneste bygd i Norge»? Hvorfor gir man inntrykk av at livsynshumanismen er over alt, når bildet faktisk er motsatt? Det er jo kristendommen som er over alt i Norge.
I lysbilde 3 skal elevene velge hvilke poenger som ikke er knyttet til livssynshumanismen. Man viser ord som halvmåne, gudestatuer og røkelse. Dette er ord som det er lett å karakterisere som sprøyt og overtro. Disse ordene står altså som kontrast til hva livssynshumanisme er, og skal velges vekk.
Dette kan være inspirert av læreplanene som er opptatt av at denne aldersgruppen skal forbinde religion med konkrete, ytre ting. Men resultatet kan fort bli at religion fremstår skjevt i forhold til «livssyn».
Man kunne ha gjort det på en annen måte. Man kunne eventuelt tatt med «Sykehus over hele verden» som et punkt som skal velges vekk. Da ville elevene ha lært at det er noe livssynshumanismen ikke er opptatt av i praksis, i motsetning til kristne som har lang tradisjon for å bygge sykehus og drive hjelpearbeid. Da kunne navnefest, altså en seremoni, vært koblet til livssynshumanismen, mens det å hjelpe andre er lite viktig blant humanetikere.
Er du en humanetiker som leser dette, er du antagelig provosert nå, men poenget mitt er å vise hvor lett det er å vinkle oppgavene slik at det ene livssynet blir favorisert. Og at det er nettopp det som skjer i lærebøker og oppgaver.
Man kunne også tatt med «Troen på at Gud har gitt hvert enkelt menneske verdi» som et punkt som skal plasseres i høyre spalte. Men ved å ha en oppgave der fasiten sier at man må velge bort et utsagn om at mennesker har verdi, gir vel et misvisende inntrykk av livssynshumanismen? Ja, helt riktig. Men forlaget kunne ha forsvart seg med at det er jo ikke noe direkte galt med utsagnet som skal velges bort i oppgaven. Det stemmer jo at kristne mener at Gud har gitt hvert menneske verdi, ikke sant?
Så selv om man lager alle oppgaver slik at alt som står der er sant, kan oppgavene likevel gi en skjev fremstilling.
En av oppgavene gir inntrykk av at det er livssynshumanismen som er alene om å mene at du skal behandle andre slik du ønsker at de skal behandle deg. Utsagnet plasseres som fasit på venstre side. Hvorfor er ikke det kjente Jesus-sitatet tatt med som hva som skal stå igjen på høyre side? Det er ulike måter man kunne ha skrudd sammen oppgaven på, men slik den fremstår nå, er den misvisende.
Lysbilde 4 spør: «Hva kalles symbolet til livssynshumanister?» Svaret er «Happy Human». Hvorfor gjøres ikke det samme med symbolene innenfor kristendommen? Man kunne ha sagt: «Korssymbolet viser at Gud elsker menneskene svært høyt» Eller: «Korset som kristne bruker i alt fra smykker til logoer, minner dem om at de tror på en gud som de ikke behøver å ofre til, men som ofret seg for dem.»
Lysbilde 8 gjentar hva som ble hevdet tidligere, at det er HEF som er størst innen livssyn i Norge.
Lysbilde 9 er presis: «Hva heter den største verdslige livssynsorganisasjonen i Norge?» Her er svaret selvsagt HEF. Men spørsmålet avslører samtidig at forlaget bruker to ulike definisjoner på hva et livssyn er for noe. Og HEF er størst uansett definisjon! HEF er størst når det gjelder verdslige livssyn og HEF er størst når det gjelder alle livssyn.
Hvorfor er det ikke et tilsvarende spørsmål om organisasjoner ved hver religion eller ved kristendommen? Hvorfor skal ikke elevene få vite navnet på den største grupperingen innen kristendommen i Norge? Hvorfor nevnes Human-Etisk Forbund med navn og ikke Den norske kirke?
Selv er jeg ikke juridisk medlem av noe kirkesamfunn. Jeg har ikke et skjult behov for at Den norske kirke skal nevnes i oppgaver for norske elever. Men jeg mener oppgavene gir en skjev fremstilling når Human-Etisk Forbund nevnes med navn og ikke Den norske kirke. HEF er jo en pingle i forhold til antall medlemmer i Den norske kirke. Det naturlige hadde vært det motsatte: Å nevne Den norske kirke og ikke HEF.
Det er mulig forlaget her tenkte at det holder å nevne "kirken" i spørsmålene og at "kirken" må forstås som Den norske kirke. Men det er i seg selv misvisende når man snakker om kristendommen.
Darwin, vitenskap og livssyn
I lysbilde 10 for 5. trinn knyttes Darwin til HEF. Darwin er en av røttene til HEF, mener man tydeligvis. I lysbildene om kristendommen står det ikke noe om Darwin og kristnes forhold til ham.Blant kristne finnes både de som er tilhengere av Darwin og de som mener at fisk ikke kan bli til mennesker. Kristne kobler uansett inn vitenskap for sitt syn. Men når oppgavene er tause om dette, blir livssynshumanister favorisert når det er kun de som får det positive ordet vitenskap knyttet til seg.
Man kunne ha rigget spørsmålene slik at elevene fikk et motsatt inntrykk:
«I lærebøkene dine om naturfag finner du begreper innen kjemi og fysikk, disse er ofte samtidig navnene på forskerne som arbeidet dette. Hvilket livssyn hadde som regel disse forskerne?»
a) Livssynshumanisme
b) Kristen tro
Riktig svar er b, slik du ser av lenken lenger opp.
I den ene oppgaven blir Gud og skapelse stående alene utenfor som mulige forklaringer på livets tilblivelse. Hvis man først gjør det på denne måten i en oppgave, skylder man å forklare hva kristne mener om vitenskap og skapelse. Og man skylder å fortelle hva vitenskapen ikke forklarer, men bare forutsetter. Vitenskapen har for eksempel aldri via eksperimenter laget en urcelle ut fra naturlige prosesser.
Nå er det slutt på kirkekunsten
I femte trinn står det: «Humanisme setter pris på fantasi, kreativitet og kunst.» Og: "Bibelen har betydd mye for språk og kunst." Det ene livssynet får altså med seg det positive uttrykket "setter pris på" og ord som "kreativitet". Setningen er også skrevet slik at det som er positivt, der er noe som fortsatt foregår. Det andre livssynet blir omtalt som om kunstutøvelsen er et avsluttet kapittel.Rasjonelle livssyn
Lysbildene sier «Humanisme er rasjonell». Står det noe tilsvarende om kristendommen? Nei. Kan man argumentere for at kristendommen er rasjonell? Ja, selvsagt. Så det er ingen grunn til å favorisere humanismen.Hva går kristendommen egentlig ut på?
I lysbildene om livssynshumanisme står det: «Humanisme støtter demokrati og menneskeretter.» Står det noe tilsvarende om kristendommen? Nei.Indirekte kan elevene få inntrykk av at kristendommen er irrasjonell og at kristne er lite opptatt av kunst og kreativitet og at de ikke støtter menneskerettighetene og bruker ikke en tanke på etikk og er i hvert fall ikke interessert i vitenskap.Jeg klikker på lysbildene for «Kristendom», men den kristne troen er ikke akkurat pedagogisk forklart. Er det forresten viktig at femteklassinger kan sette brevene i NT i riktig rekkefølge? Hvorfor skal femteklassinger lese om Saul? Forstår man kristendommen godt da? Noe av denne kritikken kan rettes mot læreplanene, men forlaget har anledning til å prioritere, forklare og sammenligne.
Da jeg gikk på offentlig ungdomsskole for mange år siden, var det morgenandakt over høytalerne i klasserommene én gang i uken. Jeg mener man ikke skal drive forkynnelse i skolen der både kristne, muslimer, ateister og andre deltar. Men det virker som at pendelen nå har svingt ut på den andre siden. Man delvis tåkelegger hva den kristne troen går ut på, man favoriserer livssynshumanismen og man holder tilbake opplagte posivite poenger som er knyttet til kristendommen.
Det kan kanskje kalles snikforkynnelse?
Les også:
Misjonerer for ateisme i norske skoler
Skoleoppgave favoriserer Human-Etisk Forbund
Skoleproblemet (flere artikler om skole og livssyn)
Kommentarer