Nå i 2019 kan vi feire at det er 500 år siden de første norske bøkene ble trykt. Den gangen i 1519 var Norge katolsk. Det var erkebiskopen i Trondheim som fikk utgitt noen bøker som skulle sørge for at det var samme liturgi (gudstjenesteskikker og program i kirkene) over hele Norge. Bøkene ble brukt frem til reformasjon i 1537, men de ble liggende i kirkene i flere hundre år etter.
Bøkene anses som norske selv om de er skrevet på latin, for det var et norsk inititativ og prosjektet ble finansiert fra Norge.
Nasjonalbiblioteket skriver på sine nettsider:
"I 1519 utkom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Valkendorf i Trondheim og laget spesielt til bruk i kirker og for prester i hele Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, og altså er forlagt i Norge, regner vi bøkene som norske."
Vil du kikke i en bøkene, kan du gjøre det her.
I norske lærebøker er det en tendens til å skjule fremskritt som Kirken eller kristne har stått for. Sjekk gjerne om denne milepælen er nevnt i barnas lærebøker. Sjekk gjerne også hvilken tone som blir brukt i omtalen; positiv eller negativ. Ofte blir det brukt en negativ tone når noe innen kristendommen skal omtales. Se gjerne disse eksemplene.
Kommentarer