Elever i grunnskolen bruker lærebøker og nettressurser som ikke alltid er oppdaterte om kirkesamfunnene, i tillegg har bøkene en tendens til å favorisere livssynshumanismen.
Slik forteller forlaget Cappelen Damm om pinsebevegelsen:
«Kirkerommet i en pinsemenighet er enkelt utstyrt. Utsmykningen består ofte av et kors, noen planter og et sitat fra Bibelen eller bare ordet Jesus.»
La meg sammenligne med teaterstykker eller konserter, det er misvisende å fortelle hvordan veggene ser ut når det ikke er forestilling. Det samme gjelder om man skal beskrive arrangementer i pinsebevegelsen. Forlaget forteller ikke at det er vanlig at man mørklegger salen og skrur på scenelyset. Hva som henger på veggen i dagslys, kommer helt i skyggen når man bruker storskjermer med videoinnslag.
Nå er det ikke slik at røykmaskiner, laserlys og popband benyttes hver eneste gang pinsevenner møtes, men forlaget burde ha forklart at samlingenes tyngdepunkt ofte ligger på en scene hvor man benytter virkemidler som er vanlige innen popkonserter og teater.
Kort sagt er forlagets beskrivelse gått ut på dato.
Det er mange år siden scenekirker ble vanlig. NRK skriver i dag som om scenekirker er en nyhet. Men beskrivelsen er i alle fall mer presis enn hva man finner i skolens lærebøker. NRK skriver:
- "Det kjennest ut som vi er på konsert. Men vi er på gudsteneste i pinsekyrkja Salt."
- "Moderne lovsong har erstatta tungetale og lokkar fleire til gudstenester i pinsekyrkjene."
- "På storskjermen blir det vist heilproffe filmsnuttar, med songteksten lagt oppå slik at ein kan synge med."
- "Bandet bygger opp til stadige musikalske klimaks. Publikum er med på notane. Det går i pop, soul og EDM (elektronisk dansemusikk), ikkje så reint forskjellig frå det som elles herjar spelelistene på Spotify."
- "Høg musikk og blide fjes. Hender i været og allsong. Unge som hoppar i takt til livemusikken frå scena."
Det er ikke slik at scenegudstjenester er det eneste som foregår i pinsekirker. Skal man beskrive livet i en pinsekirke, må man fortelle om mye mer enn gudstjenestene. Men ukens høydepunkt, og hva ledelsen prioriterer, er scenearrangementene.
Her er et eksempel: I nettressursene til Cappelen Damm skriver forlaget til elevene: «I de siste tiårene har det vært flere splittelser innen pinsebevegelsen. En av disse førte til opprettelsen av Troens bevis med sentrum i Sarons dal i Kvinesdal.»
Det er over femti år siden Troens bevis ble opprettet. Jeg forventer da at forlaget også forteller om gamle stridigheter i Human-Etisk Forbund. Det er mulig jeg har oversett noe, men i nettressursene til Cappelen Damm finner jeg ikke noe negativt om humanetikere.
På nettsidene til Human-Etisk Forbund står det derimot om 1990-tallet: «…generalsekretær Lars Gunnar Lingås forlot forbundet, i protest mot det han oppfattet som religionsfiendtlige tendenser i HEF.» På nettsidene står også overskriften «1980-tallet: Vekst og indre konflikt». Det var visst noen medlemmer som var kommunister og som ville at forbundet skulle bli mer politisk, og da ble det indre konflikt.
Hvorfor sminker forlaget omtalen av Human-Etisk Forbund? Hvorfor nevner lærebokressursene strid blant pinsevenner, men ikke strid blant humanetikerne? Hvorfor er det ikke symmentri? Hvorfor favoriseres Human-Etisk Forbund?
Et annet eksempel, som kanskje bare er et arbeidsuhell: En overskrift fra Cappelen Damms elevressurser lyder: «Viktige historiske hendelser i Human-Etisk Forbund». Da forventer jeg å finne fakta fra 1956 til 2019, for forbundet ble opprettet i 1956. Men listen starter med antikkens greske tenkere og er innom både Thomas Aquinas og Luther som begge var kristne.
I listen nevnes også at kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913. En litt søvnig tenåring som har spilt Fortnite halve natten, vil kanskje tro at det var Human-Etisk Forbund som sørget for at kvinner fikk stemmerett i Norge. Hovedoverskriften lyder jo: «Viktige historiske hendelser i Human-Etisk Forbund». Man burde kanskje ha nevnt at politikeren som foreslo i Stortinget at kvinner burde få stemmerett, var kristen?
Overskriften burde ha vært: «Historiske hendelser som humanetikere setter pris på fordi de trekker i riktig retning.» Som sagt kan det være et arbeidsuhell. Men etter ha kikket i en del lærebøker og nettressurser, mener jeg tendensen er klar: Human-Etisk Forbund blir behandlet med silkehansker. Se flere eksempel her.
Mange kristne synes kanskje det er fint at KRLE inneholder ekstra timer om kristendommen. Men barna lærer lite om kristen tro når de må pugge kirkeårets farger eller når de leser historier fra det gamle testamentet.
Nye læreplaner er under utarbeidelse, men så langt ser det ikke ut til at de sikrer en så riktig som mulig beskrivelse av alle livssynene.
Favoriserer humanetikerne
For et par år siden jobbet jeg som lærervikar i en periode og fikk da innblikk i hva elevene på norske ungdomsskoler lærer. Jeg oppdaget at humanetikere favoriseres med positiv omtale. Noe av skylden ligger i læreplanene, men også lærebokforlagene har et ansvar.Her er et eksempel: I nettressursene til Cappelen Damm skriver forlaget til elevene: «I de siste tiårene har det vært flere splittelser innen pinsebevegelsen. En av disse førte til opprettelsen av Troens bevis med sentrum i Sarons dal i Kvinesdal.»
Det er over femti år siden Troens bevis ble opprettet. Jeg forventer da at forlaget også forteller om gamle stridigheter i Human-Etisk Forbund. Det er mulig jeg har oversett noe, men i nettressursene til Cappelen Damm finner jeg ikke noe negativt om humanetikere.
På nettsidene til Human-Etisk Forbund står det derimot om 1990-tallet: «…generalsekretær Lars Gunnar Lingås forlot forbundet, i protest mot det han oppfattet som religionsfiendtlige tendenser i HEF.» På nettsidene står også overskriften «1980-tallet: Vekst og indre konflikt». Det var visst noen medlemmer som var kommunister og som ville at forbundet skulle bli mer politisk, og da ble det indre konflikt.
Hvorfor sminker forlaget omtalen av Human-Etisk Forbund? Hvorfor nevner lærebokressursene strid blant pinsevenner, men ikke strid blant humanetikerne? Hvorfor er det ikke symmentri? Hvorfor favoriseres Human-Etisk Forbund?
Et annet eksempel, som kanskje bare er et arbeidsuhell: En overskrift fra Cappelen Damms elevressurser lyder: «Viktige historiske hendelser i Human-Etisk Forbund». Da forventer jeg å finne fakta fra 1956 til 2019, for forbundet ble opprettet i 1956. Men listen starter med antikkens greske tenkere og er innom både Thomas Aquinas og Luther som begge var kristne.
I listen nevnes også at kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913. En litt søvnig tenåring som har spilt Fortnite halve natten, vil kanskje tro at det var Human-Etisk Forbund som sørget for at kvinner fikk stemmerett i Norge. Hovedoverskriften lyder jo: «Viktige historiske hendelser i Human-Etisk Forbund». Man burde kanskje ha nevnt at politikeren som foreslo i Stortinget at kvinner burde få stemmerett, var kristen?
Overskriften burde ha vært: «Historiske hendelser som humanetikere setter pris på fordi de trekker i riktig retning.» Som sagt kan det være et arbeidsuhell. Men etter ha kikket i en del lærebøker og nettressurser, mener jeg tendensen er klar: Human-Etisk Forbund blir behandlet med silkehansker. Se flere eksempel her.
Jeg besøkte skoleressursene til Cappelen Damm 20. april 2019, de kan være endret når du tar en kikk.
Skolen gir et skjevt bilde av kristendommen
Norske skoleelever får et skjevt bilde av kristendommen. Det starter med læreplanene som ikke legger opp til at man sammenligner livssynene tema for tema. Oppå dette finnes lærebøker som favoriserer livsynshumanismen.Mange kristne synes kanskje det er fint at KRLE inneholder ekstra timer om kristendommen. Men barna lærer lite om kristen tro når de må pugge kirkeårets farger eller når de leser historier fra det gamle testamentet.
Nye læreplaner er under utarbeidelse, men så langt ser det ikke ut til at de sikrer en så riktig som mulig beskrivelse av alle livssynene.
Kommentarer