søndag 18. desember 2011

Technomesse er egentlig ikke noe nytt

VG viser i dag en kirke i Svenska Kyrkan som arrangerer technomesse som er en blanding av konsert, gudstjeneste og show. Det blinker i lyskastere og laserstråler, og musikken er på full guffe som på et diskotek.

I denne kirken i Stockholm er en prest som heter Olle Ideström og en forsamlingsassistent (pedagog) som heter Johan Lindström som sammen har skrevet musikk og tekster til disse jevnlige samlingene.

Her er et av musikkstykkene:




Norske studenter arrangerte i 1997 noe tilsvarende. I 2003 arrangerte Den norske kirke en technomesse for flere tusen konfirmanter. Og det fins knapt en pinsemenighet i Norge som ikke bruker storskjermer, band og lyskastere hver søndag.

Så til mitt poeng: På den ene side mener jeg det er ikke noe feil i at kristne uttrykker livsglede. Tidlig på 1980-tallet spilte jeg selv i kristenrockband med lyskastere og røyk på scenen inne i kirken. Jeg er for konserter og andre arrangementer. På den annen side mener jeg nå, litt eldre og forhåpentligvis litt klokere, at slike tilstelninger bør være kun en bonus og ikke den vanlige måten kristne samles på.

Problemet er nemlig at det på kirkescenen og i salen, i dunkende musikk og røykshow, er vanskelig å leve ut de mellommenneskelige verdiene som Bibelen oppfordrer til i Det nye testamentet. På den måten skiller ikke technomesser seg så veldig fra vanlige gudstjenester med orgelmusikk og sola som skinner gjennom fargede vindusglass. I vanlige gudstjenester er hjerterytmen er lavere, men avstanden mellom mennesker er omtrent den samme.

Her mener prester og pastorer gjør en bommert. De snakker gjerne om formidling, og at presten skal bruke moderne uttrykksformer, og at man så skal leve som kristen når showet er over. Men det er ikke slik NT beskriver de kristne samlingene og de kristne mellommenneskelige verdiene. Jeg mener de mellommenneskelige verdiene må være til stede når kristne samles. Kom gjerne med argumenter i mot, jeg kan ikke forstå hvordan man kan mene at kristne verdier ikke skal leves ut når kristne er samlet.

Mitt syn er at rammene for samlingene, eller gudstjenestene som man kaller det i dag, må endres:
  • Man må ha rom for dialog 
  • Alle må kunne komme med innslag 
  • Man må ha tid til hverandre 
De første kristne holdt måltidssamlinger. Da settes tempoet ned, man kan høre hvordan de andre i menigheten har det slik at man kan leve ut verdiene som settes frem i NT, for eksempel at man kan trøste hverandre og undervise hverandre.

Mye av debatten om gudstjenester handler om hva som skal skje på scenen. Jeg mener utgangspunktet er feil. Jeg mener vi heller bør diskutere om vi i det hele tatt skal ha en scene.

Jeg snakker altså om tyngdepunkt, om hva som bør være normalen, om hva det er vi bør gjør oftest. Jeg er ikke mot kristne technokonserter. Men jeg mener en debatt om orgelmusikk eller technomusikk er et sidespor. Det er mye viktigere å diskutere verdier og rammer.

Ingen kommentarer: