Gå til hovedinnhold

Misjonerer for ateisme i norske skoler


NRK-serien "På tro og Are" brukes i norske skoler. Jeg har selv vært lærervikar i KRLE på flere ungdomsskoler og fått i oppgave å vise programmer fra denne serien.

Som lærervikar stiller man som regel uforberedt til timene, enkelte ganger har jeg i løpet av timen gått tom for oppgaver eller undervisning og da har jeg nølt noen sekunder angående mitt neste trekk overfor klassen. Da har gjerne elevene foreslått at jeg skal vise en episode fra "På tro og Are".

Så langt jeg kan bedømme, uten å gå vitenskapelig til verks, så er denne serien både godt kjent og mye brukt i norske skoler.

Humanetikerne skriver på sine nettsider: "Serien er laget av og for skeptiske ateister. Hvis du er kommet for å lære om religion og menneskers tro må du dessverre vandre videre. Er du derimot kommet for en god latter og å sementere ditt syn om at religion er teit overtro, kan du finne frem både gløgg og pepperkaker."
Serien er misjonering for ateisme. Men forkynnelse skal vi ikke ha i norsk skole. 

Vil man drive med forkynnelse, må man i tilfelle starte en privat skole.

I serien later programleder Are Sende Osen som at han starter et nytt trossamfunn. Human-Etisk Forbund slakter ideen:

"Dessverre er det her serien gjør sin største feil. Hvis den ville gitt et seriøst og rettferdig bilde av religionsstiftelse måtte Are snu prosessen på hodet. Å bestemme seg for å stifte religion for så å finne innholdet sender kun en beskjed: at religion er et maktorgan som eksisterer for å kontrollere og å dekke et behov hos mennesker. Historisk sett er dette langt fra bak mål. Skulle man gitt et nyansert bilde av religion måtte man heller begynne med overbevisningen først, og så ønsket om å stifte en religion."

Denne serien er ikke det eneste eksempelet på at man snakker ned religioner, se også denne skoleboken og denne nettoppgaven.

For tiden arbeider myndighetene med nye læreplaner for skolen. Jeg har foreslått å innføre ateismekritikk. Fra før av har man religionskritikk. 

Les mer om skoleproblemet.

Kommentarer