Kirkene bør i utgangspunkt være positive til å få høre hvordan det er å være gjest, slik kan de justere rammene, programmene og skikkene når de får høre hva som fungerer eller skurrer. Men det er tre viktige poenger som må nevnes:
1) Anmeldelser har et egoistisk utgangspunkt, man vurderer noe ved å ha på seg brillene til en forbruker. Gudstjenester skal ha et omvendt perspektiv. Man må forstå det før man anmelder gudstjenester, ellers blir det som å anmelde et loppemarked som om det var en fotballkamp – og klage på for få scoringer. Eller anmelde en bok og si at lyden var for lav.
2) Dessverre er det en del kirker som har sluppet inn markedskreftene. Disse kirkene kan ikke klage på å bli vurdert med en forbrukers briller. Dessverre kan de kan gå i fella og tilpasse seg enda mer til markedet etter å ha lest anmeldelsen.
3) Kirkene bør ikke endre seg for å tilfredstille et forbrukerbehov. Kirkene bør endre seg slik at de bedre legger til rette for de verdiene og oppfordringene som NT gir oss.
Det har oppstått debatt etter anmeldelsene, folk skriver at den anonyme anmelderen tok feil av hvilket århundre en kirke var bygget og at anmelderen heller ikke forsto at noen utskjæringer på veggen handlet om Jesus.
Man kan angripe slike svakheter hos anmelderen, men det er ikke der hovedproblemet ligger. Problemet er at dagens kirker ikke har kalibrert seg mot hva Bibelen sier om samlinger, deltagelse og verdier.
Den innledende artikkelen til Vårt Land snakker om "konkurransen på livssynsmarkedet" og "dagens menigheter vil gi deg totalopplevelsen". Oppdraget fra Vårt Land til anmelderen er å ta på seg forbrukerbriller. Avisen forsterker og støtter opp om et paradigme vi bør vekk fra. Det er svakt av Vårt Land.
«Så, kva får du eigentlig av å gå i Misjonssalen Oslo?» spør anmelderen. Utgangspunktet til anmelderen er hva en selv kan få ut av samlingen. Spørsmålet må snus:
Hvilke muligheter er det for å bidra i samlingen med trøst, undervisning, bønn, rettledning, mat og så videre, slik Bibelen oppfordrer til?
Det blir altså dobbel feil: 1) Først har kirkene fjernet seg fra oppfordringene i NT. 2) Deretter kommer denne anmelderen og vurderer kirkene med et egoistisk utgangspunkt.
Anmelderen skriver om St. Olav kirke: «Benkane er av tre, og har ein rygg så rett at sjølv den sløvaste tenåringen ikkje kan sovna denne søndagen.»
Vårt Land burde heller spørre kirken: «Hvorfor har dere valgt å bygge en kirke? Hvorfor har dere benker og ikke spisebord? Hvorfor har dere oblater og ikke middag? Hvorfor har dere prest og ikke husvert? Og så videre.
Det er ikke anmelderens uvitenhet om arkitektur, byggeår og kirkekunst som er problemet. Det er anmelderens uvitenhet om de første kristne som er problemet.
Et annet problem er dette: Når man er anonym, slenger man gjerne mer med leppa og er mer unøyaktig. Jeg synes Vårt Land kunne ha lovet da denne serien startet at navnet til anmelderen skal oppgis når serien er ferdig. Da ville anmelderen ha skrevet som om det ikke var noe anonymitet.
Selv om utgangspunktet for anmeldelsene er feil, kan man få noe ut av dem. De viser hvordan en gjest opplever samlingene. Dette kan få kirkene til å begynne å analysere sine skikker og sine valg. Tradisjonene er så tunge i kirkene at det dessverre neppe skjer. Men det må i alle fall nevnes som en mulig positiv side ved anmeldelsene.
Skal jeg selv anmelde anmeldelsene, gir jeg terningkast to. Anmeldelsene har feil utgangspunkt og sparker inn åpne dører. For meg blir anmeldelsene et gjesp. Alle vet at kirkebenker er harde, at musikere er flinke og at det ikke er lett å bli kjent med nye personer når det er kirkekaffe.
Men når jeg venter på bussen og ikke har noe bedre å foreta meg, kan jeg alltids underholde meg selv ved å gjette hvem denne anonyme anmelderen "St Birgitta" er. Jeg tenker ikke på navn og adresse, men bakgrunn. Jeg har allerede laget meg teorier om hjemsted, kirkesamfunn, alder, økonomi, holdninger og lignende. Med en forbrukers utgangspunkt får jeg altså noe ut av anmeldelsene, selv om jeg må stå for underholdningen selv.
Kommentarer