Gå til hovedinnhold

Ytre religiøse skikker er ikke viktig – høringssvar


Skolefagene skal fornyes, det gjelder også KRLE. Jeg har de siste dagene hjulpet Skaperkraft.no med å skrive to høringssvar sammen med Bjørn Are Davidsen, Ole Petter Erlandsen og John Sylte. Det ene gjaldt historiefaget, det andre gjaldt KRLE.

Tidligere har jeg vist hvordan kristendommen formidles skjevt i skolen, jeg har også på egen hånd sendt inn høringssvar der jeg etterlyser ateismekritikk. Se taggen skoleproblemet.

For tiden bestemmer myndighetene de overordnede planene for skolefagene. Senere går man løs på detaljene.

Her er høringssvaret fra tankesmien Skaperkraft.no:

Mindre om ytre skikker. Mer om kjernen i livssynene og hvordan livssynene påvirker livene våre.

Elevene bør i større grad lære om den indre motivasjonen hos mennesker når det gjelder å velge et verdensbilde man tror på, enten det er snakk om religion, livssyn eller ateisme. Ofte fortelles det om ytre skikker som kirkeårets farger eller det å gå i moské. Men i grunnen er det mindre viktig. Man bør drøfte hvorfor enkeltpersoner holder fast på en religion eller et verdensbilde. Følger man en tradisjon? Opplever man noe åndelig eller overnaturlig? Finner man en logikk i sitt verdensbilde som gjør at man selv ikke kan «velge» en annen religion?

Elevene bør lære om enkeltmenneskenes indre motivasjon til å gå inn for hvert sitt verdensbilde. Elevene bør også lære om kjernen i de ulike religionene og livssynene, inkludert ateismen eller ikke-religiøsitet. Man bør bevege seg noe vekk fra religiøse fortellinger som at Moses vandret ørkenen, til hva som er kjernen eller den indre logikken i de ulike livssynene.

Elevene bør også bevisstgjøres på at ingen livssynsperspektiver er nøytrale eller rent vitenskapsbaserte – heller ikke agnostiske eller ateistiske syn..

Kun når vi forstår vårt eget samfunn og våre egne verdier, er det mulig å forstå andre kulturer og andre trossystemer. Selv om langt fra alle i vårt land er kristne, har vår kristne historie, kristne tanker og etikk, preget vårt land på en særskilt måte, og mange forestillinger vi regner som selvsagte har i vår kultur et kristent opphav, fra troen på menneskeverd til naturlover.

Under punkt 2.1, forståelse for religion og livssyn, savner vi at det nevnes spesielt hvordan hvordan kristen tro og etikk har bidratt avgjørende til å fremme bærekraftige verdier om menneskeverd, nestekjærlighet, arbeidsetikk og rasjonalitet. Jürgen Habermas understreker dette når sier at tanken om egalitær universalisme kommer fra den jødiske rettferdighetstanken og det kristne nestekjærlighetsidealet og har vært en drivkraft i kampen for likeverd og menneskerettigheter, som grunnleggende kraft og premissgiver (“Religion and rationality”, Polity press 2002, side 149).

Under pkt 2.5 – etisk refleksjon – savner vi en bevisstgjøring av hvordan vår livsanskuelse – hva vi velger å tro – påvirker våre liv, og hvordan dette igjen påvirker samfunnet. Hvordan påvirker det våre liv når vi tror vi lever bare én gang, kontra mange ganger, kontra at det finnes en gud vi skal stå ansvarlige for? Hvordan påvirker det våre etiske valg i forhold til for eksempel utviklingshjelp eller naturvern, dødshjelp eller abort, om vi tror at livet har oppstått uten høyere mål og mening, kontra om det er skapt av Gud?

Vi tror derfor strekpunktet «ideer om rett og galt» med fordel kunne vært endret til:

«Ideer om rett og galt, og hvordan ulike etiske refleksjoner påvirker våre valg og hvordan samfunnet utvikler seg»

Kommentarer