Her er mine forslag til nye KRLE

Da myndighetene bestemte at kristendommen skulle ha ekstra timer i KRLE i grunnskolen, ble det forklart slik av kunnskapsministeren:

"Kristendommen spiller en svært viktig rolle i norsk historie og kultur. Vi mener det derfor er naturlig at kristendommen også får en noe større plass i religionsundervisningen i skolen. Samtidig er det viktig å understreke at faget ikke skal være forkynnende."

Mange kristne synes sikkert det er fint at man underviser en del ekstra timer om kristendommen. Kanskje håper de på dette:

1. At elevene får en bedre forståelse av samfunnet, vår historie, vårt språk og så videre.
2. At elevene lærer om kristen etikk – og kanskje velger å ha det som rettesnor. 
3. At flere elever fatter interesse for kristendommen – og kanskje velger å bli kristne.

Jeg tror kristendommen blir fremstilt såpass kjedelig og negativ i skolen at det er lite å vinne for kristne at KRLE-faget har ekstra timer i kristendom. Det er neppe slik at flere velger å bli kristne etter kristendomsundervisning på skolen.

Bare det at det er ekstra timer i kristendom gjør at folk er negative til faget. Kristne bør heller arbeide for at kristendommen i KRLE blir formidlet uten vinkling. Her er noen eksempler på hva som dessverre brukes i norske skoler:

• Misjonerer for ateisme
• Skolebok fremstiller kristendommen negativt
• Skoleoppgave favoriserer Human-Etisk Forbund

Sammenligne essensen i livssynene

Utdanningsdirektoratet (Udir) lager for tiden nye hovedplaner for hva elever skal lære. Senere skal man lage mer detaljerte planer.

Muligens bør man legge mindre vekt på de ytre skikkene. Man kan lære at humanetikere arrangerer konfirmasjoner og at kristne benytter kirkebygninger, men det er neppe slike ytre skikker som gjør at noen velger å være ateist eller kristen. Ytre skikker gir ikke elevene en god nok forståelse av hva som er grunnlaget for hvert livssyn.

Et punkt i forslaget fra Udir er at elevene også skal bruke sammenligning som metode. Det høres bra ut – hvis man går dypere enn de ytre skikkene. Hva går de ulike livssynene ut på når det gjelder vår tilværelse? Hvilken begrunnelse gir de ulike livssynene på at det er verre å drepe et menneske enn å drepe en mygg? 

Vel, det kan hende KRLE-timene allerede dekker dette i dag. Det jeg forsøker å si, er at ideen om sammenligning høres bra ut, men man må sammenligne hva som er viktig.

Ateismekritikk og skolebøker som ikke er vinklet

Udir har sent ut sine planer til høring. Det har kommet inn over 800 svar. KRLE har fått omkring 50 svar. Forleden sendte jeg inn et forslag om ateismekritikk, for jeg mener det er feil å ha religionskritikk uten også å ha ateismekritikk.

Jeg mener elevene bør lære hvordan ikke-religion setter preg på livet og hvordan man filosofisk begrunner ikke-religion. Et av punktene i forslaget til kjernelementer (hovedplaner) er: «menneskets plass i naturen og klodens framtid». Elevene bør lære hva slags syn ikke-religiøse har i slike spørsmål. Hvis man ikke har en religion, hvordan argumenterer man da for at det er viktigere å hjelpe et sykt menneske enn å hjelpe en syk mygg? 

Uansett, et naturlig krav må være at omtale av livssyn skal ikke være vinklet. Man skal hverken forkynne ateisme eller kristendom. Man skal heller ikke drive skjult forkynnelse ved å benytte skolebøker som har vinklet stoffet. 

Å vinkle stoffet er lett. Når det gjelder kristendommen, kan man for eksempel unnlate å fortelle at kristne har etablert skoler, universiteter, barnehjem og sykehus over hele verden. Så kan man heller bruke plassen til å fortelle om en gal biskop eller noe annet negativt.

Her er mine forslag til nye KRLE

• Også ateismekritikk må med.
• Undervisningen og skolebøkene må ikke være vinklet.
• Sammenligning av livssyn er en bra idé.
• Kjernen i livssynene må forklares, ikke bare de ytre skikkene.
• Kristendommen skal ikke ha ekstra timer i KRLE, men man kan i andre fag eventuelt forklare mer om kristendommens påvirkning. For eksempel mange ord og uttrykk i språket stammer fra Bibelen, det kan tas opp i norsktimene. Og så videre.

Jeg sendte inn kun det første punktet som et høringssvar. Her kan du selv se høringssvarene fra skoler, lærere og privatpersoner:

Høringssvar til Fagfornyelsen - siste innspillsrunde om kjerneelementer

Du må løpe nedover i skjemaene for å se hver kommentar.

Les mer om skoleproblemet.