Gå til hovedinnhold

En del skolebøker vinkler kristendommen negativt



Det begynner å bli litt for mange eksempler på at skolebøker vinkler kristendommen negativt, mens andre livssyn slipper lettere unna. Denne gangen er det nettstedet Fagsjekk som har sett på seks bøker fra Fagbokforlaget. Konklusjonen er: "Fagbokforlaget fremmer fordommer i barnebøker".

Fagsjekk skriver: "Disse seks bøkene har en tydelig tendens, som viser seg både i hva man sier som er feil og hva man unnlater å si eller forklare. Mens steinalderen trivialiseres og vikingtiden forskjønnes, hviler et tungt mørke over middelalderen – og kirken i renessansen."

Og videre: "Det er dermed trist at ingen av de tre bøkene om perioden engang antyder at kirken innførte en skriftkultur med leksika og lærebøker, skoler og romerrett. Barn får heller ikke høre om teknologiske nyvinninger i klostrene som var spredd over store deler av landet."

Bøkene er ment brukt i skolen i samfunnsfag og tilbys som klassesett. 

Skolebøker preges av hva som tas med av opplysninger, men også hva som ikke tas med. I vikingtiden kunne man sette barn ut i skogen for å dø. Hvis man ikke forteller det, får elevene inntrykk av at vikingtiden var ganske så positiv. Med kristendommen kom det forbud mot skikken med å la barn dø. Hvis man ikke forteller hvem som innførte forbudet, får ikke elevene med seg hvordan kristendommen påvirket samfunnet positivt.

Skjevheter i undervisningsressursene kan forekomme også på høyere nivå. I oktober 2021 trakk Cappelen Damm Akademisk en lærebok for studenter, etter kritikk fra Fagsjekk. Boken var rettet mot barnehagelærerutdanningen. Den hadde egne kapitler om kristendom, islam,  hinduisme, buddhisme og sikhisme, med seks til fjorten sider hver. Jødedommen fikk ikke noe eget kapittel. 

I brødteksten ble derimot bestemte åsatrulag og «heksereligionen wicca» nevnt. Fagsjekk skriver: 

"(...) og neopaganistiske religioner omtales i positive ordelag – som seg hør og bør i en bok som skal skape religionstoleranse. Men jødedommen anses altså ikke for å være tilsvarende vesentlig, og skyves utenfor hovedteksten i dette kapitlet (...)"

Jødedommen ble redusert til syv korte setninger i en faktaramme.

Det er fint at forlaget skal gå gjennom sin egen bok, flere forlag bør gjøre det. De bør sjekke om bøkene på en subtil måte, bevisst eller ubevisst, er vinklet slik at enkelte livssyn fremstilles urimelig negativt eller positivt – eller blir rett og slett ubetydeliggjort.

Det gjelder:
  • Lengde på kapitler
  • Hva som tas med
  • Hva som utelates
  • Om hvert livssyn gjennomgås etter samme mønster eller ikke
  • Valg av ord og eksempler
  • Faktafeil
Det er en del historiske feiloppfatninger som gjerne ikke blir sjekket av forfatterne, for man er overbevist om at de er sanne. Kanskje man selv er vokst opp med lærebøker som hadde samme feil, dermed tar man påstandene for gitt. Man tror for eksempel at Galilei ble kastet i fengsel, dermed skriver lærebokforfatterne det uten å sjekke kildene godt nok. Man tror også at Galilei hadde beviser for sine påstander, noe han ikke hadde. Dermed fremstiller man kirken mer negativ enn den var i møte med Galilei, dette gjøres både ved å komme med faktafeil og ved å unnlate å ta med fakta som er i kirkens favør. Les om Galilei og feil i lærebøker.

Samtidig slipper ateismen unna kritikk i norske skoler. Jeg var lærervikar på noen ungdomsskoler for noen år siden og stusset over at elevene fikk i oppgave å kritisere religioner uten å behandle ateisme samtidig. Jeg sendte inn høringssvar da myndighetene skulle utarbeide nye læreplaner, og foreslo at elevene også burde utføre ateismekritikk.

Samtidig blir livssynshumanismen satt i et ekstra positivt lys i skolen, hvis enkelte læremidler som jeg har sett, representerer standarden. Det gjøres ved å ikke la livssynshumanismen få den samme systematiske gjennomgangen som andre livssyn får, se her.

Mange mener nok at kristendommen blir favorisert i norsk skole fordi den behandles over flere timer enn andre livssyn. Men kristendommen har 1000 års historie i Norge og har påvirket kulturen vår i stor grad, og av en befolkning på 5,4 millioner er det er over 3,6 millioner medlemmer i Den norske kirke, så det er naturlig at kristendommen gis større plass i undervisningen. Man kan selvsagt diskutere hvor mange ekstra timer kristendommen skal ha og hva disse ekstra timene bør inneholde.

Samtidig kan man spørre om kristendommen egentlig blir diskriminert i skolen via lærebøkenes vinklede undervisning. Er lærebokforfatterne ekstra kritiske til kristendommen? Skal man sjekke dette, kan man ikke bare lese skolebøker som er ment for timene i religion, etikk og livssyn, man må også sjekke hva som står i skolebøker for samfunnsfag, matematikk, norsk, naturvitenskap og så videre. Eksempelet over fra Fagsjekk gjelder samfunnsfag. 

Kristne over hele verden har bygget svært mange sykehus og barnehjem. Hvorfor gjør man ikke et anslag over antallet og viser det i alle lærebøker? Det virker som at man er mer opptatt av å fortelle om sære sekter (noe negativt) og kirkens farger i kirkeåret (noe ubetydelig) enn å fortelle hvordan kristendommen har bidratt positivt over hele verden i lange tider.

Jeg mener ikke at man skal droppe omtale av negative ting som er blitt utført i kristendommens navn. Poenget mitt er at man fremstiller kristendommens historie som mer negativ enn den er, samtidig som ateisme og livssynshumanisme slipper billig unna. I hvert fall er det litt for mange eksempler på dette.

(Foto: CDC / Unsplash)

Kommentarer