Forskjellen på tro og overtro. Og vitenskap.

Tro og overtro er ikke det samme, etter mitt syn. Og vitenskap handler ikke bare om å vite, men noen ganger også om å tro. 

Her er et forslag til hvordan skille mellom tro og overtro:

Tro bør ta utgangspunkt i et samlet verdensbilde som er logisk og solid. Hvis ikke, er det overtro. 

Overtro tar ikke utgangspunkt i et samlet verdensbilde. Overtro mangler dypere forklaring i hvordan tilværelsen henger sammen. Man tror for eksempel at man rammes av en ulykke dersom man ser en svart katt gå over veien, men man kan ikke gi en filosofisk begrunnelse for hvorfor. Påstanden om økt risiko for ulykke er ikke festet i et større verdensbilde.

Enkelte eksempler på overtro kan kanskje bygge på lærdom fra tidligere tider. Når svalene flyr lavt, kan det komme regn, sier noen. Er det overtro? Nei, svaret er at når fuktigheten øker i høyere luftlag, vil insektene søke nedover til tørrere luftlag, og så kommer fuglene etter for å spise insektene. Når fuktigheten blir høy nok, kommer regnet. Det kan derfor hende at noe som omtales som "overtro", har røtter med substans.

Tro som tar utgangspunkt i et samlet verdensbilde, sier for eksempel at universet er skapt av en gud som selv ikke er avhengig av universet og at denne guden ikke er begrenset. Slik har man et filosofisk solid startpunkt. Videre kan troen fortelle hva denne guden har bestemt, for eksempel at denne guden har finjustert universet slik at liv er mulig og at guden har grepet inn overfor mennesker. På den måten kan man gi forklaringer til meningen med livet, en del åndelige opplevelser eller hvorfor naturlovene er like fra dag til dag. Man fester altså forklaringene til et verdensbilde som har en grunnleggende forklaring.

I et mellomsjikt mellom tro og overtro har man påstanden om for eksempel at mennesker, dyr og steiner er utstyrt med aura. Påstanden om aura er ikke festet til noe som forklarer resten av tilværelsen og videre hvordan universet er oppstått. Aura forklares og hektes kanskje på en del annet i tilværelsen, men ikke til et solid verdensbilde som også gir et startpunkt for tilværelsen.

Det er ikke dermed sagt at steiner umulig kan ha aura, men påstanden om slik aura står svakere hvis den hverken kan festes til vitenskapelige eksperimenter eller et større verdensbilde.

En mulig definisjon på overtro er altså at den hverken er festet til en grunnleggende forklaring om tilværelsen eller til vitenskapelige eksperimenter. En tro er derimot festet til noe som starter med begynnelsen, noe som gir en helhetlig forståelse av tilværelsen.

Det er vanlig å si at tro er knyttet til de store verdensreligionene og at overtro er tro som er utenfor verdensreligionene. En slik definisjon synes jeg ikke er god, for da sier man egentlig at all tro er like teit og at man bare skiller mellom hvor populær troen er. Da sier man egentlig at det er like dumt å tro på julenissen som på Gud. Men det er det jo ikke, for julenissen er avhengig av universet, det er ikke Gud. Julenissen er ikke knyttet til en større forklaring om tilværelsen. Gud er derimot opphavet til vår tilværelse. 

Derfor synes jeg det er mer riktig å skille mellom tro og overtro ved å peke på hvordan disse er ulikt knyttet til et verdensbilde.

Derfor kan man ikke likestille tro med overtro, men det er gjerne det mange gjør når de tyr til billig retorikk i en debatt. 

Hva så med vitenskap?

Vitenskap forutsetter et solid verdensbilde for å kunne drive med eksperimenter der man antar at naturlovene er like fra gang til gang, vitenskap forutsetter altså en form for tro.

Ideell vitenskap er hva som kan observeres med eksperimenter. Men eksperimentene er ikke alltid gode nok og man tolker også resultatene ulikt. Et eksempel er at man lenge mente at det aller meste av DNA-et er bare søppel, senere fant man ut at "søppelet" likevel var avanserte koder. Man konkluderte først altså totalt feil. Det er nettopp dette som er vitenskapens flotte egenskap, den retter seg når nye eksperimenter avslører at gamle eksperimenter eller gamle konklusjoner var feil. Men vitenskapen kan altså leve med totalt feil konklusjon i årevis. 

Man bare trodde at DNA-et var søppel, og dette ble til et slags vitenskapelig dogme. 

Ideell vitenskap er hva som kan observeres med eksperimenter. Det er svakere vitenskap når man påstår noe som ikke kan sjekkes med eksperimenter – for eksempel at sorte hull skaper nye universer eller at absolutt ingenting skapte vårt eget univers. En del av vitenskapen inneholder altså tro. Man tror at steiner ble til levende celler og at det finnes romvesener som er smartere enn oss mennesker.

Eksempelet med søppel-DNA-et viser altså vitenskapen tar grundig feil noen ganger. Den trodde at noe var sant, men så var det ikke slik. Derfor kan man ikke diskvalifisere en religiøs tro bare fordi den er i konflikt med vitenskapen på noen få punkter. Det kan jo hende at det er vitenskapen som tar feil på de få punktene. 

Religiøse argumenter

Her om dagen møtte jeg mann som var ivrig tilhenger av aktiv dødshjelp. Han sa at de eneste motargumentene var religiøse. Med det mente han at ingen av motargumentene var noe å bry seg om, for religion var etter hans hode bare noe tull. Men religiøse kan mene det samme om et ateistisk utgangspunkt, hvorfor skal man tillegge argumenter fra den kanten noe vekt? Ateistene tror jo at ingenting skapte universet, og at det ikke finnes noen objektiv mening med livet, og at det ikke finnes noen objektiv etikk. 

Religiøse kan derimot ha et verdensbilde som henger bedre sammen ved at man har en forklaring på opprinnelsen til tilværelsen og hva som er meningen med livet. Man kan altså feste etikken på noe større. Men det i seg selv betyr ikke automatisk at enhver person som kan feste sin tro tilbake til en skapelse av universet, har rett i en debatt om for eksempel aktiv dødshjelp. Det jeg vil ha frem, er at man kan ikke diskvalifisere argumentene fra religiøse, bare fordi argumentene er religiøse. Hvis man mener det, må man også diskvalifisere argumenter fra ateister, bare fordi de er ateistiske. For et ateistisk verdensbilde har ingen filosofisk forklaring til objektiv moral og universets opprinnelse.

Tro og overtro er ikke det samme

Tro er altså noe annet enn overtro. Men det er vanskelig å finne definisjoner som på millimeteren kan skille overtro fra tro. For overtro kan også snike seg inn i troen. Alt er ikke sant bare fordi det er knyttet til et solid verdensbilde. Alt er ikke sant bare fordi det er knyttet til en av de store verdensreligionene eller til vitenskapen. Men ved påstanden om at man havner i syv års ulykke hvis man knuser et speil, da er det ikke festet til noen større forklaring eller vitenskap, og da bør man med rette kunne kalle det overtro.

(Foto: Pixabay / Patricia Roman)