Gå til hovedinnhold

«Him’len hit!» del 3.


«Menigheten tok fra meg ungdomstida.» Dette er en av overskriftene i avisen Varden i dag. Avisen skriver om de negative sidene ved Kristent Fellesskap i Skien for snart 20 år siden. Er dette gammelt grums som vi egentlig bare kan la ligge nå? Eller finnes det i dag fremdeles rester av et tankegods der lederne har rett til detaljstyre medlemmenes liv?

Knut Osland var pastor i menigheten den gangen. Senere startet han en organisasjon som kalles DNA International. Og for ikke lenge siden ga han ut boken «Him’len hit!».

Jeg skriver om boken her: Him'len hit! Hva holdes tilbake?
Les også: Him'len hit del 2.

Varden har Kristent Fellesskap og Osland som hovedoppslag som går over åtte sider i papiravisen. Også på nettet er det lagt ut saker:
Varden beskriver med sine kilder et kontrollerende og usunt miljø i Kristent Fellesskap i Skien den gangen.

For eksempel forbød Osland to femtenåringer å være kjærestepar. Han mente at Gud hadde store planer for gutten som i tilfelle måtte vente til han ble 22 år før kjæreste var aktuelt. Han kalte paret inn på kontoret og sa dette strengt til dem. Osland dro også hjem til foreldrene som forundret seg over hvorfor han blandet seg inn i deres oppdragelse av barna.

Dette sier altså kildene til avisen. Osland selv har en mildere versjon, se lenger ned.

Kjæresteparet trosset pastoren og er nå gift og har to barn og tilhører en annen kirke. Men en av de to sliter med å gå på gudstjenester generelt, for det vekker dårlige minner.

Andre kilder sier til Varden at de ble kontrollert og irettesatt av menighetens ledelse og at de som medlemmer var redde for å stille kritiske spørsmål. Man ble detaljstyrt.

I Bibelen sier Paulus at kristne skal rettlede og undervise hverandre. Oppfordringen går til alle. Skal man få til det, kan man ikke ha hierarki. Paulus skriver også at kristne skal underordne seg hverandre og sette de andre høyere enn seg selv. Peter skriver i Bibelen at de som samler en flokk, ikke skal være herre over flokken. 

Det er mange slike oppfordringer i Bibelen som dermed tegner et helt annet bilde enn at pastoren skal være en diktator i menigheten eller at han står nærmere Gud enn hva de andre i menigheten gjør.  Jeg har skrevet mange artikler om ikke-hierarkisk menighetsliv tidligere, her er ett eksempel.  

Den enkleste og raskeste måten å forklare ikke-hierarki på, er å si at alle er definert som venner. Kort sagt: Det venner tillater seg i mellom, det kan man også tillate i menighetslivet. Venner innsetter ikke toppsjef i venneflokken. Men venner tillater at en av vennene åpner sitt hjem og er vert for de andre.

Knut Osland var pastor i Kristent Fellesskap i Skien fra 1996 til 2002. Det finnes mange menigheter i Norge som heter Kristent Fellesskap. Disse menighetene styres av en stiftelse som heter Kristent Nettverk. Ingen kan innsettes i et lokalt menighetsstyre uten at toppledelsen i Kristent Nettverk har sagt ok.

Kristent Fellesskap fortsatte som menighet i Skien etter at Osland sluttet i 2002 for å være engasjert i en bibelskole. Så startet han altså DNA International som er et nettverk av husmenigheter.

Selv er jeg positiv til husmenigheter generelt fordi man blir kvitt kirkelige aktiviteter som trekker fokuset vekk fra å hjelpe hverandre. Husmenighet er også gratis. Alt man eventuelt samler inn av penger, kan gå til fattige eller misjonærer. Det er mye bra med husmenighet. Men det hjelper lite å bytte ut et kirkelig hierarki med et husmenighetshierarki.

I fjor etablerte DNA en menighet i Skien. Gamle medlemmer av Kristent Fellesskap fra den gangen Osland var pastor, er nå redde for at DNA har samme dårlige teologi og kultur. Det er jo samme mann som står bak begge deler, tenker de. (Osland har endret seg, sier han selv. Se lenger ned.)

Kristin Helena Valen Herikstad sier til avisen at hun var svært engasjert i Kristent Fellesskap i Skien på begynnelsen av 2000-tallet. Menigheten hadde da en spesiell form for disippeltrening. Det foregikk i møter der kun Osland og hun selv var til stede. «Mye av irettesettelsene skjedde her.» 

Menigheten skulle prioriteres foran skolearbeid. Man kunne aldri droppe en samling i menigheten. Valen Herikstad måtte ringe og si fra hvis hun ikke kunne komme. Men ingen grunn var god nok. I 2007 meldte hun seg ut.

Det tidligere medlemmet Ann-Kristin Bondevik forteller at enkeltpersoner kunne bli dratt opp på scenen for å bekjenne sine synder foran hele menigheten. (Dette avviser Osland, se lenger ut.) Hun selv fikk konkrete forslag fra ledelsen om hvem hun kunne gifte seg med.

Andre kilder forteller om medlemmer som sto tilbake med depresjoner, frykt, usikkerhet og skyldfølelse. En tidligere leder har tatt avstand fra den autoritære opplegget der kritikk av ledere ble sett på som kritikk av Gud. Han uttaler seg til avisen om det.

Knut Osland har fått plass i avisen til å forsvare seg. Han forteller at flere har tatt kontakt med ham for å konfrontere ham med hans lederstil. Han sier at han har gjort feil som menighetsleder, men at han har forandret seg. 

Osland beklager at han noen ganger har pushet for hardt. Han sier også at han opplevde tiden i Kristent Felleskap annerledes enn hva som beskrives. «Ungdommene hadde stor frihet til å mene det de ville.»

Han sier at han generelt ikke blandet seg inn i hvem som var kjærester eller ikke, men han kan ha kommet med forslag om hvem som passet sammen. Osland avviser at han skal ha bedt ungdommer bekjenne sine synder foran forsamlinger.

Avisen skriver at DNA samarbeider med Kristent Fellesskap flere steder i landet. Osland ser på seg selv som delvis både apostel og profet. Avisen spør om det samme kan skje i DNA som den gangen i Kristent Fellesskap. Osland svarer at i DNA er de oppmerksomme på denne faren og har «kontinuerlig refleksjon for å forhindre dette». 

Osland sier også: «Jeg har feilbedømt hva folk har tålt og vært klare for. Noe av feilbedømmingen har vært at jeg trodde det var lettere for unge mennesker å si fra.»

Kristine Lund leder DNA sammen med Knut Osland. Hun sier til avisen at det i DNA er rom for å være uenig og ha ulike meninger.

Hierarkier i kristelige sammenhenger finnes i mange versjoner. Man kan ha en diktator på toppen. Eller man kan ha en leder som får et ekstra ansvar for å preke hver uke. Eller man kan droppe hierarkiet og møtes som venner. 

Det paradoksale er at når ledere fra ulike kirker samles, da starter de ikke med å innsette toppleder og nestleder. Nei, de møtes slik venner gjør. Lederne fra ulike kirkesamfunn kan ha ulike meninger om teologi, likevel klarer de å samles til bønn og samvær. Men det samme tillater de ikke sine egne medlemmer å ha som hovedkonstruksjon.

De fleste kirker forsøker hente i hvert fall noe støtte fra Bibelen når det gjelder hvordan de organiserer seg. Men mange kirker bruker også "utvikling", "nye løsninger for dagens situasjon" eller "tradisjon" som argumenter og setter med det strek over en del av oppfordringene som står i Bibelen. 

Det er viktig å være teologisk bevisst når det gjelder hvordan ulike bibeltekster brukes for å innføre hierarkier. Boken "Him'len hit!" anbefaler en del forfattere som er svært hierarkiske. Mot slutten av boken får leserne et glimt av miljøet i DNA, men det er uklart hvor mye eller lite hierarki Osland går inn for nå.

Kommentarer